Livet i Øst-Aleppo – ingen sympati for «opprørerne»

0

VG og TV2 har gjort det ingen andre norske medier har gjort; besøkt Øst-Aleppo og snakket med innbyggerne der. VG skriver:

VG har med en tolk fra informasjonsministeriet i Damaskus, en forutsetning for at vi fikk pressevisum til å besøke Syria. Vi må også ha med en ansatt fra de lokale myndighetene.

Det betyr at vi ikke kan jobbe like selvstendig som vi ville ha valgt, og det er heller ikke lett å vite om folk svarer det som er forventet av dem, eller forteller det de virkelig har på hjertet.

Men den lokale påpasseren blir raskt lei av å følge etter VGs fotograf, og vi kan selv bestemme hvem vi vil snakke med. Inntrykket er at folk svarer fritt.

Reportasjen ser ut til å bekrefte dette. Journalistene har kunnet snakke med hvem som helst, og det ser ut til at de har fått folk i tale. Og reportasjen bekrefter det for eksempel fredsaktivisten Jan Oberg fortalte fra sin reise, eller det amerikanske kongressmedlemmet Tulsi Gabbard fra sin: Det finnes ingen sympati for de såkalte «opprørerne».

De som har overlevd her har tilsynelatende lite til overs for opprørskrigerne som kjempet mot regjeringshæren. Det gjelder i hvert fall for krigerne som tilhørte al-Qaida tilknyttede al-Nusra Fronten, som i stor grad kontrollerte Øst-Aleppo de siste årene.

– Da kampene begynte fortalte krigerne at de var kommet for å frigjøre oss, og at de skulle beskytte oss. Men gjennom fem år så vi at alt var løgner. Vi ble fanget i kryssilden, og kunne nesten ikke gå ut, forteller Muhamed.

Journalistene snakker med barn på gata. De blir invitert hjem til folk for å se hvordan de har det og de hører om menneskenes skjebner under bomberegnet.

Muhamed Kher (60), som har gjenåpnet sin kebab-butikk i hovedgaten sammen med sønnen Muhamed Ali (36), skrur av det bråkete dieselaggregatet for å fortelle VG hvordan han har opplevd «frigjøringen» av Øst-Aleppo.
– Krigerne som kjempet her ville at vi skulle frykte og hate sjiamuslimer. Men selv om jeg er sunnimuslim, så innså jeg at krigerne var løgnere. Derfor ønsker vi regjeringssoldatene velkommen.
– Men hva tenker du om russerne, som bombet dette området?
– Vi ble holdt her som menneskelige skjold, så de gjorde det de måtte. Jeg har bare ett spørsmål til regjeringshæren og russerne: Hvorfor ventet dere så lenge?

Les reportasjen. Den er god. Nilas Johnsen og Harald Henden har gjort en god jobb. Men jeg lurer på en ting: Hvorfor har ikke ei avis som Klassekampen gjort dette allerede?

Forrige artikkelUten å vite det har fienden noen lærdommer til oss
Neste artikkelUSAs oppdaterte plan for oppdeling av Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).