USAs oppdaterte plan for oppdeling av Syria

16
USAs delingsplan for Syria slik RAND Corporation foreslo den i januar 2018.

USA har ikke gitt opp planen om en varig oppdeling av Syria. Den syriske armeens framganger i krigen mot leiesoldatene til intervensjonsmaktene betyr riktignok alvorlige tilbakeslag for USAs strategi. Ikke minst gjelder det frigjøringa av Øst-Aleppo. Men det betyr ikke at USA har gitt opp det som var planen med hele krigen, nemlig en oppsplitting av Syria i ulike kantoner.

Den ledende amerikanske tenketanken RAND Corporation fungerer som en slags ytre etat for US Army. Det som kommer derfra er alltid tett knyttet til maktapparatet i USA. RAND Corp har i lengre tid jobbet for en oppdeling av Syria etter etniske grenser. Etter frigjøringa av Øst-Aleppo har RAND innsett at det ikke lenger er aktuell politikk å avsette Assad eller å sikre jihadistene en avgjørende kontroll i Vest-Syria. Derfor har de lansert en oppdatert delingsplan for Syria, naturligvis under tittelen A Peace Plan for Syria:

Assad regime’s consolidation of power and acquisition of additional territory, notably the December 2016 capture of eastern Aleppo. The second largest city in Syria, and an opposition stronghold since rebels took control of part of the city in 2011, Aleppo was of huge symbolic and practical importance. The loss of Aleppo not only deprives the opposition of a major population center and a potential “capital” but also makes it impossible to maintain the supply lines that were the lifeline of many of its forces.
Aleppo’s fall thus effectively ends any realistic threat the opposition posed to Assad’s grip on power and consolidates the regime’s control over most of western Syria, with the exception of much of Idlib province, the Damascus suburb of Eastern Ghouta, and some isolated pockets elsewhere.

Det at de innrømmer den strategiske betydninga av nederlaget i vest, betyr ikke at RAND gir opp å dele Syria. De bare justerer delingskartet i forhold til forrige versjon. RAND ser for seg en deling av Syria på linje med Bosnia på 1990-tallet, men med noen tilpasninger:

…it is likely that the sort of outcome we propose would develop as a hybrid of broad, top-down agreements negotiated by diplomats and local understandings reached by parties on the ground. In this sense, like in Bosnia in the mid-1990s, peace will have been facilitated by demographic changes on the ground, external agreement to those changes, and the exhaustion of the fighting parties. Unlike in Bosnia, however, the peace would emerge not from a detailed formal agreement but rather from a series of local and international understandings.

RAND foreslår en deling av Syria der regjeringa beholder kontrollen i vest og Tyrkia kontrollen over grenseområdene i nord. RAND går videre ut fra at kurdiske YPG beholder en enklave i nordøst. Men det mest interessante er kanskje at RAND vil opprette en de facto USA-kontrollert sone rundt de nåværende IS-kontrollerte områdene ved Raqqa og Deir Ezzor.

We therefore recommend that the United States propose to put Raqqa province, once liberated, under an interim international administration, thereby creating a neutral area held by neither the regime nor the opposition, pending the ultimate resolution of the civil war.

Akkurat som i Bosnia vil denne planen bety fortsatt etnisk rensing, og som DWN bemerker, vil den representere en etnisk rensning langs en rørledningskorridor.

Det tyrkiske senteret for strategisk forskning på Kaukasus, KAFKASSAM, kaller dette «den kurdiske korridoren»:

«Hovedhensikten med denne korridoren er å bringe kurdisk olje til Middelhavet.»

KAFKASSAM kaller dette en USA-Israel-plan som tar sikte på å konsolidere den USA-støttede kurdiske «staten» i Nord-Irak gjennom inntekter fra olje- og gasseksport til Europa via Syria.
Det er lett å se på det nye kartet fra RAND Corp hvordan den såkalte «internasjonale sonen» rundt Raqqa og Deir Ezzor føyer seg inn i en slik plan.

I dette perspektivet framstår IS som en fortropp for en framtidig USA-kontrollert bantustan langs Eufrat, ikke ulikt det CIA allerede forestilte seg i 2012.

Den konservative gruppa Jurdical Watch fikk i sin tid rettens kjennelse for å få utlevert hemmelige dokumenter fra USAs militære etterretningstjeneste (DIA). I disse dokumentene fra 7. august 2012 viser at samarbeidet med jihadistene ikke er noe hendelig uhell. Det er bevisst og målrettet. USA visste hva de gjorde og så med tilfredshet på planene om å skape et islamistisk kalifat i Syria. Det er et dokument på sju sider, og på side 5 kan man lese dette:

syria telegram_edited-1

“… there is the possibility of establishing a declared or undeclared Salafist Principality in eastern Syria (Hasaka and Der Zor), and this is exactly what the supporting powers to the opposition want, in order to isolate the Syrian regime, which is considered the strategic depth of the Shia expansion (Iraq and Iran).”

Pentagon forutså altså at Den islamske staten ville oppstå som en direkte følge av USAs strategi, og så på muligheten for opprettelsen av et «salafistisk fyrstedømme» som positivt, fordi det ville svekke Assad. Og Pentagon visste om at disse salafistene fikk våpen fra våre allierte islamister i Libya.

Planen fra RAND Corp er slik sett ikke noe annet enn en oppdatering og justering av den langsiktige strategien til USA og Israel.

KampanjeStøtt oss

16 KOMMENTARER

  1. «Planen fra RAND Corp er slik sett ikke noe annet enn en oppdatering og justering av den langsiktige strategien til USA og Israel.»
    Og i mellomtida er den globale offentligheten opptatt av én nordamerikansk mann med ugrei sveis ..

  2. Regjeringen Netanyahu sier at Israel har bare tre fiender: Iran,Iran og Iran. Forsvarsminister Libermann gjentar annenhver dag at tre saker må forsvinne fra Syria: Iran, Hizballah og Assad.
    Når nå Trump-administrasjonen har gitt kjærlige grønne lys til Israel på alle punkter,forbereder nå Israel en storkrig for dette prosjektet.
    Avisa Haaretz regnes som de liberale zionister. Ikke dessto mindre slår den stort opp 16 februar 2017 denne overskriften:
    «Should Israel flatten Beirut to destroy Hezbollahs missiles?»

    I 1982 da Israel i sommervarmen bombet og okkuperte Beirut,var det mange krigshistorikere som uttalte at dette var noe av det uhyrligste som hadde skjedd av krig i moderne tid. Som kjent kuliminerte det med Sabra-Shatila massakren.

    Det som har skjedd etter Utøya-massakren er at Norge har lagt om sin Israelpolitikk 180 grader. Her er investeringer på okkuperte områder,samarbeid innen våpenutvikling og salg,og norske offiserer på studietur i Hebron,etc
    Hver gang det skjer terror må man spørre: Qui bono? Hvem tjener på det? Gjør noen det?

  3. Syria er ikkje det einaste landet USA har hatt planar om å dele opp. Amerikanske tenketankar har lenge arbeidd med same mulegheita i Russland. Det kan neppe vere tvil om at dette har vore planar heilt frå inntoget i Russland etter den kalde krigen. I fleire analyser har det vore framheva kor oppsplitta Russland er i etniske grupper med ulike interesser, og det har vore sterkt framme korleis dette kunne utnyttast i vidare oppslitting av Russland etter Sovjetsamveldets fall. Den planmessige utvidinga av NATO mot aust, stønaden til ultranasjonalistiske og revansjistiske politiske grupper i desse landa, øydeleggjinga av Jugoslavia, mobiliseringa av Georgia, innblandinga i Moldova, forsøka på å skilje Kvite-Russland frå samarbeidet med Russland, undergravingsarbeid i fleire statar i Sentral-Asia og Kaukasus, og sist, men ikkje minst, kuppet i Ukraina – alt dette er lekkar i arbeidet USA har lagt ned for å ta knekken på sjølvstendet til Russland.

    Brian Michael Jenkins –seniorrådgjevar i Rand Corporation – her nettopp skrive denne aggresive artikkelen om Russland:

    http://nationalinterest.org/blog/the-buzz/dealing-revanchist-russia-19364?page=show

    Her kjem det fram at USA hadde til hensikt å gjere Russland til ein integrert del av Vestens institusjonar og maktapparat da den kalde krigen vart avblåst. Men russarane såg kva som var på gang, og Putin sette ein stoppar for forsøket på å gjere Russland til eit lydrike. Det var nok dette som sette fart på arbeidet med å gjere Ukraina til Russlands fiende nummer 1, i håp om at dette skulle temme Putin og skape vanskar i styringa av Russland. Det har skapt vanskar, men også styrka Putin. Og samtidig gjekk det skeis med Natos planar om å dele opp Syria. USAs planar har altså i hovudsak feila på fleire område, og har no lenge feila også i Ukraina. Men denne artikkelen ber bod om at det slett ikkje er over. «Rådgjevaren» er usikker på Trump, men forsterkinga av NATOs militære nærvær i Aust-Europa og Skandinavia (NORGE), var frå Obama-administrasjoene tydeleg tenkt på som ei omforming av EU og NATO til betre å kunne fortsette aggresjonen mot og presset på Russland. «Rådgjevaren» krev ny politikk, og håpar på Trump, men planane er nok for lenge sidan klare.

  4. Spørsmålet er om Russland (og Assad) kommer til å akseptere en slik oppsplitting av Syria. Det kan faktisk hende.
    Kommer USA til å kontrollere/nedkjempe IS innenfor en slik sunni enklave.
    Vil russiske jihadister i Midt-Østen da returnere tilbake til Russland og fortsette kampen der?
    Vil det nå bli bygget gassrørledning fra Qatar (og Saudi Arabia) frem til EU (via Tyrkia)?
    Bygges det en slik gassrørledning betyr det at EU vil bli mye mer uavhengig av gass fra Russland. Og da kan handels sanksjonene mot Russland intensiveres. Man skal ikke se bort fra at USA soldater på base i Norge også kan ha som oppgave å beskytte gassrørledninger fra Norge til EU hvis gasskrigen blir intensivert.

  5. […] ”Söndra och härska” – det är imperialismens strategi. Vår tids brutala makt – USA – har tillämpat den med framgång först i Jugoslavien senare i Irak och Libyen, och planerar att göra så även i Syrien. Att miljoner dödas och skadas, att miljontals tvingas fly saknar betydelse för monpolkapitalets ledare och etablissemanget i Washington – har det visat sig i praktiken – trots allt förrädiskt tal om krig som ett medel för fred, en linje som också Adolf Hitler stod för. Detta behandlas i denna artikel av Pål Steigan. USA:s plan för styckning av Syrien […]

  6. I dag kom det ei melding som viser at USA truleg framleis er på aggresjonssporet mot Russland. På bakgrunn av ein OSSE-rapport om åtak frå ei militær eining i Donbass kom det ei åtvaring til Russland (som om dei eigentleg er part i saka!) om å overhalde våpenkvileavtalen. Og det etter at Kiev har køyrt ein offensiv mot Donbass i ein månads tid (Og NB! det er Kiev-styrkar som den siste månaden har gått inn i den demilitariserte sona mot Donbass og bombardert Donbass med kraftig våpenbruk!). Utan at det er kommentert av USA i det heile teke. Eg fann ikkje opphavet til denne åtvaringa fra USA, men ho vart trufast rapportert av NRK, og kobla saman med ein reportasje av korrespondenten i Moskva om splitting i Kiev. Ein kan berre konstatere: Her er det framleis krefter i gang som arbeider med provokasjonar mot Russland!

  7. Ferske nyheter: «White Helmets»-dokumentaren vant Oscar for beste dokumentar. Nå har jammen meg al-Quaida fått en Oscar også. Til tross for overveldende dokumentasjon på hva dette er for noe vil tydeligvis verden bedras.

  8. Jentoft er ein av dei yttarst få som leverer truverdige rapportar frå borgarkrigssona i Ukraina.Han har nettopp avlevert ein slik reportasje i NRKom besøk i Avdiivka (engelsk stavemåte – sjå engelsk wikipedia), som ligg på grensa til den sjølverklærte reublikken Donetsk, i ei lomme innover i republikken nær storbyen Donetsk. Men i denne reportasjen let Jentoft vere å nemne at Avdiivka låg inne i den avmilitariserte buffersona mellom den ukrainske hæren og Donetsk-styrkane etter MINSK 2-avtalen. Men i mars 2016 rykka den ukrainske hæren inn i Avdiivka. Kvifor er dette fråverande i reportasjen? For å unngå å kome inn på at Kiev, i staden for å gjennomføre sin del av MINSK 2-avtalen, no har gått inn i buffersonene og dagleg bombarderer Donbass-området? Hittil driv Kiev berre provokasjonsbombing – og ventar på eit høve til å gå vidare i samarbeid med NATO? Jens Stoltenberg og Merkel har no lova Ukraina storstilt opprustningshjelp. Ut frå dette er det umuleg å tru på NATOs forsikringar om at dei ikkje ønskjer seg direkte konfrontasjon med Russland. Det ser tvertimot slik ut at det er det dei er på jakt etter! Og kven utgjer spydspissen i desse åtaka? Ingen andre enn dei halvt private ultranasjonalistiske, nynazistiske og fascistiske militærgruppene i den ukrainske hæren. Dei same kreftene som nettopp demonstrerte mot regjeringa i Kiev og forlangte stans i kol-importen frå Donbass! I den offisielle propagandaen frå KIev og NATO heiter det at dei berre ønskjer at Donbass skal leggje ned motstanden, og så vil det berre bli glade dagar i Donbass. Men Donbass gjorde opprør fordi Kiev ville fjerne alt russisk frå området. Det er umuleg utan å deportere befolkninga, for folket på begge sidene av grensene mellom Ukraina og Russland i desse områda er i stor grad same folket, mange av dei med røter i kosakkriket som låg her som halveis eigen stat i tida fram til etter 1. verdskrig. Å gå til krig mot dette folket i Donbass for å ta frå dei alle rettar, er det same som å ønskje stadig meir krig. Og for meg ser det ut til at det er nettopp det NATO vil oppnå. 10 000 døde sivile og fleire hundre tusen flyktningar spelar her inga rolle for «humanistane» Jens Stoltenberg og Merkel.

    Den offisielle ukrainske statistikken er svært illustrerande når det gjeld å forstå kva NATO og Kiev egentleg held på med:
    As of the Ukrainian Census (i Avdiivka) of 2001:
    Ethnicity
    Ukrainians: 63.5%
    Russians: 33.7%
    Belarusians: 0.9%
    Greeks: 0.6%
    Language
    Russian: 87.2%
    Ukrainian: 12.5%
    Belarusian: 0.1%
    Armenian: 0.1%
    Legg merke til at 87,2 % av befolkninga i dette området har russisk som morsmål, men at 63,5 % valde å registrere seg som etnisk ukrainske i 2001 da det ikkje såg ut til anna at det skulle bli fredeleg samarbeid mellom Russland og Ukraina. Kiev og NATO veit sjølvsagt dette, men driv ein propaganda som går ut på at opprøret i Donbass er gjennomført av russiske innvandrarar. Kva har dei tenkt å gjere med denne russisk-talande befolkninga, som også i den ukrainsk-kontrollerte delen av Donetsk provins (fylke), har russisk som morsmål? Befolkninga i dette området kan ikkje ta sjansen på at russisk vil forbi offisielt språk i Ukraina etter ei samling med den noverande regjeringa i Kiev i førarsetet. Så lenge NATO og Kiev ikkje vil ha forhandlingar med denne delen av den ukrainske befolkninga på likeverdige vilkår, vil dei aldri oppnå fred i Ukraina. Og da kan det ikkje vere anna enn dette som er målsetjinga: Å skape konfrontasjonar med Russland om lagnaden til området og uro i Russland.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.