Donald Trump får stadig nye venner…

26

I løpet av et par uker som president har Donald Trump klart å erte på seg både venner og fiender. Mens Tysklands Angela Merkel var Obamas nærmeste allierte og våpendrager i Europa, har Trump klart å fremmedgjøre tyskerne nesten total fra seg og sin politikk. Der Spiegel, som har fungert som et propagandaorgan for Obama-versjonen av USAs imperialisme, sammenlikner nå Trump med en hodekappende jihadist som skjærer hodet av ingen ringere enn Frihetsgudinnen. Og sjøl om tyske politikere ikke tør å være så frimodige, er det nok mange av dem som tenker på samme måte. Viktigere for dem er det at USAs handelskrig mot Tyskland, som under Obama var snikende og kamuflert, under Trump blir åpen og erklært.

Trumps økonomiminister Peter Navarro, sier til Financial Times at Tyskland bruker en svak euro som en «implisitt Deutsche Mark» og at det gir Tyskland en urimelig fordel på markedet. Han sa rett ut at etter USAs mening driver Tyskland valutamanipulasjon.

Deutsche Wirtschaft Nachrichten tolker signalene fra Washington som en klar melding om handelskrig fra USAs side mot Tyskland.

Den meget USA-lojale polske presidenten i Det europeiske råd, Donald Tusk, har skrevet brev til alle medlemslanda i EU der han advarer mot den nye regjeringa i USA:

The change in Washington puts the European Union in a difficult situation; with the new administration seeming to put into question the last 70 years of American foreign policy,” skrev Tusk og viste til “worrying declarations by the new American administration.”

I brevet utpeker han USA, Russland, Kina og Den islamske staten som trusler mot EU.

The first threat, an external one, is related to the new geopolitical situation in the world and around Europe. An increasingly, let us call it, assertive China, especially on the seas, Russia’s aggressive policy towards Ukraine and its neighbours, wars, terror and anarchy in the Middle East and in Africa, with radical Islam playing a major role, as well as worrying declarations by the new American administration all make our future highly unpredictable.

Sånne ting har sin egen dynamikk. Forverringa av forholdet mellom USA og EU kan ikke fortsette veldig lenge, før det får betydelige konsekvenser. Riktignok er jo EU ikke stort annet enn et lydrike under USA, dominert som unionen er av USAs militære, finansielle og sikkerhetsmessige kontroll. EU er jo ingen supermakt og og vil heller ikke klare å bli det, slik konjunkturene er nå. Foreløpig oppfører europeiske ledere seg som om de venter på at djupstaten i USA skal klare å gjennomføre et statskupp mot Trump. Men om det ikke skjer, kan forholdet ha surnet så voldsomt at det skal bli vanskelig å reparere det.

Sprekkdannelsen i NATO er allerede tydelig, og gi Trump noen uker til, så vil sprekkene kanskje bli djupere og mer alvorlige. Enda så Israel-vennlig Trump er, så har han lagt seg ut med Benjamin Netanyahu fordi har kritiserte bosettingsplanene.

Og han har naturligvis klart å erte på seg en rekke muslimske land, om ikke Saudi Arabia, som er en bærebjelke for USAs globale strategi. Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver, Michael Flynn, kom med utsagn som Iran må oppfatte som krigstrusler. Slik har Trump-regjeringa også klart å få Teheran til å trappe opp sine forberedelser til forsvarskrig.

Trump kunne ha utnyttet skiftet til å strekke ut ei hand til Kina. Han har gjort det motsatte fra første dag. Kina har svart med å øke sitt beredskapsnivå og har blant annet utplassert interkontinentale ballistiske raketter.

Foreløpig har ikke Trump klart å spolere forholdet til Russland, men han har heller ikke klart å utnytte mulighetene til å normalisere forholdet til Moskva.

Kanskje planlegger Trump krig mot Iran eller andre. Men krig er ikke bare våpen. Ingen vinner en krig uten å også vinne fortellingen. Der var jo Obama en mester. Han klarte å føre sju kriger, få Nobels fredspris, drive systematiske snikmord i stor skala, og likevel bli helgenerklært da han gikk av. Obama kunne ødelegge nasjoner med full støtte fra pasifistiske prester og radikale feminister. Det vil aldri Trump klare å gjøre.

Det er da noe.

26 KOMMENTARER

  1. Kan det tenkes at Trump driver med et dobbeltspill bla for å prøve å sette neo-con (dypstaten) sjakk matt?
    Hvis feks Trump uttaler at USA skal flytte sin ambassade til Jerusalem (eller enda verre: tempelet i Jerusalem skal gjenoppbygges) så vil dette kunne skade alliansen mellom USA og Saudi Arabia. Tenk om Saudi Arabia isteden skulle alliere seg med feks Kina. (USA er nå omtrent selvforsynt med olje og gass og er mye mindre avhengig av Saudi Arabia enn tidligere).

  2. TRUMP MISTER VENNER

    Trump har på kort tid klart å gjøre de aller fleste til fiender. Han har valgt en revolusjonær og konfronterende stil, som forvirrer og skaper frykt hos mange tidligere allierte. Er det en ekte, eller en falsk revolusjon?

    Trump har riktignok lovet å: «Drain the Swamp», samt gått til angrep på den globaliserte verdens orden som NWO klanen lenge har arbeidet for, og da er konsekvensene nesten nødt til å arte seg slik.

    Den usikkerhet dette nødvendigvis skaper for den internasjonale globaliserte herskerklassen er åpenbar, og deres etablerte fiendebilder forstyrres. Det gir store problemer for deres egen strategi, når USA går fra å være venn til å bli en fiende.

    Jeg liker den forsterkning dette gir for kampen imot NWO klanen, men det skaper også økt uro og risiko for irrasjonelle politiske handlinger av høyreekstrem natur. I kampen mot NWO klanen er det nødvendig for Trump å oppnå godt samarbeid med Putin, som er den andre statslederen av en supermakt som har erklært NWO klanen krig.

    Ikke noe ville være bedre enn at USA og Russland sammen bekjempet NWO klanen og deres leiesoldater i ISIS og Al-Qaida. Men det er jo en utrolig utvikling om det skulle skje. Det setter alle andre maktkonsentrasjoner i sjakk med trussel om matt.

    • Ja det hadde vært fantastisk. Men problemet er at flertallet av folket sluker rått NWO-klanens og krigsarkitektenes propaganda, mens de tror de kjemper for toleranse, feminisme, godhet osv. Mao, folk flest er programmert til å være godtroende idioter. Se bare på det hylekoret som skriker mot Trump.

  3. Helt enig i analysen. Det er bra at Trump vant valget i USA, ikke fordi han er god på bunn, men fordi han er så utaktisk at han spolerer det som må til for at USA skulle kunne fortsette å være den dominerende imperialistmakta i verden; allianser og ideologi. Økonomisk er USA langt fra sterkt nok til å kunne opptre som hegemonisk verdensmakt helt på egenhånd. USA kan selvsagt klare å ødelegge hele verden gjennom en atomkrig, men det kan også Russland, så med Trump er USA i ferd med å redusere seg selv fra hegemonimakt til en stormakt med samme nivå av slagkraft som Russland.

  4. «Ingen vinner en krig uten å også vinne fortellingen. Der var jo Obama en mester. Han klarte å føre sju kriger, få Nobels fredspris, drive systematiske snikmord i stor skala, og likevel bli helgenerklært da han gikk av. Obama kunne ødelegge nasjoner med full støtte fra pasifistiske prester og radikale feminister. Det vil aldri Trump klare å gjøre.

    Det er da noe.»

    Knegg, knegg! 😀

    Man kan si hva man vil om naivitet eller whatever, men det er et faktum at enormt mange mennesker over hele verden fikk tent et over snittet for presidentvalg stort håp da Obama først ble valgt til president. For alle som er villig til å se, kunne ikke skuffelsen blitt større.

    Jeg er helt sikker på at Trump også kommer til å bli århundredets skuffelse for noen, men ikke helt hvem. Forhåpentligvis de mest krigsvillige, men det ville jeg ikke satt penga på.

    • Om Obama «For alle som er villig til å se, kunne ikke skuffelsen blitt større.» Neppe. Alle som sjekket innholdet av Obamas tanketomme «change» og hans rådgivere (f.eks. Zbigniew Brzezinski) før valget i 2008, så at dette var den gamle gardes politikk. Mye skrål og lite ny ull. Obamas politikk ble som ventet.

      • Selvfølgelig var ikke alle optimister på grunn av Obama i 2008. Jeg snakker om masser av folk som var det, hvorav noen i dag er villige til å se i øynene at det ikke ble hva de håpet. Ikke alle gjør det heller enda.

  5. Svenska tidningar SvD, DN liksom brittiska BBC ligger förbluffande låg med att USA:s nya FN-ambassadör igår kritiserade Ryssland, Putin mm Varför? Kanske anser de att i detta läge, då Ukraina gör allt för att skapa trubbel för att kontra Putins och Trumps mysiga telefonsamtal, så måste trumpadministrationen gå ut med något lugnande uttalande, just därför att man inte vill att ukrainalobbyn ska vinna fotfäste och lyckas tvinga fram en amerikansk upptrappning.

  6. I Donald Tusks brev til medlemslandene kunne teksten like gjerne vært: «The change in Washington puts the European Union in a difficult situation; They are telling the truth…»

  7. Det «ironiske» her er at Frihetsgudinnen faktisk er en avbildning av den egyptiske gudinnen Isis. Den androgyne statuen — som også er inspirert av Lucifer — var en gave fra franske frimurere til amerikanske frimurere. Isis er en av de viktigste guddommene for okkultister/verdenspolitikere.

    Og når det gjelder ISIS anbefaler jeg også at man leser en artikkel fra den israelske avisen Haaretz. Artikkelen er fra 2002:

    http://www.haaretz.com/print-edition/features/the-cult-of-isis-1.41131

    Noen gullkorn:

    «The nephew is Efraim Halevy, the head of the Mossad, Israel’s espionage agency, or as he is usually introduced in English, the chief of the ISIS (Israel secret intelligence service).»

    «Halevy was not among the knights of the order of Oslo, but when he was given Brussels by Yitzhak Rabin, as a token of appreciation for his state service, he enjoyed the heightened involvement of the European Union in the Middle East.» (Prøv å finn konteksten. Jeg finner den ikke. Men frasen «knights of the order of Oslo» minner meg om en viss Anders som angivelig begikk et terrorangrep helt alene.)

    Naturligvis er det bare en tilfeldighet at Mossad offisielt heter ISIS, som tilfeldigvis også er navnet på den store «islamske» busemannen som herjer i verden for tiden — og som bare blir sterkere og sterkere jo mer USA m/allierte «slåss» mot dem. Disse «islamistene» angriper tilfeldigvis aldri Israel, og blir behandlet på israelske (og norske (som NRK har rapportert)) feltsykehus.

    Og som elitens store forbilde Aleister Crowley (far til Barbara Bush) sa: «Den nye verdensordenen blir The Age of Horus».

    Horus er sønn av Isis.

  8. At det går an å skrive så mye sprøyt som Holgersen. En må jo lure på hvor han tar dette fra. Trump har jo rukket å sette Kina i høyeste beredskap over Spratley-øyene i SørKinaHavet, han har gitt grønt lys til maritime militærøvelser i Svartehavet samt tanks sendt inn i Avdiivka. Hans talskvinne i FN krever Krim gjenerobret. Han har bebudet Safe Zones i Syria og viktigst av alt: han er iferd med å organisere en omfattende krig mot Iran sammen med SaudiArabia og Israel.
    Men dette forutsetter at Irans militære samt Hizballah i Syria må knuses først.
    Hva er det som tilsier at USA kan vinne denne krigen? I 15 år har de nå tapt alle kriger og drept over 1 million mennesker.
    De nye krigsprosjektene er et selvmordsprosjekt og en mulig tredje verdenskrig.
    Det som kjennetegner det som kaller seg det norske venstre er at man overhodet ikke er interesert i realiteter,men i analyse av ord og retorikk,noe allerede Machiavelli hevdet kun var masker.
    Vilken tilstand vi befinner oss i.

    • Spørsmålet er ikke om Trump er bra eller ikke. Jeg mener selvsagt ikke at det finns noen god impuls hos Trump. Spørsmålet er om det er bra for fredskreftene i verden at det ble Trump som ble valgt, og ikke Clinton. Det betyr ikke at det ikke finns mye farlig krigshissende retorikk, og konkrete krigsforberedelser, i Trump-leiren. Men hadde Clinton vært valgt, er jeg rimelig sikker på at vi hadde vært vesentlig nærere 3. verdenskrig allerede enn vi er nå.Trump kjører fram krigsretorikk på så mange fronter samtidig at han verken har evne til å gjennomføre alt, eller noen troverdig strategi for å gjennomføre noe av det. Clinton hadde bare en virkelig krigshissende plan, retorisk og strategisk målretta inn mot en bestemt konfliktsituasjon, og nettopp derfor er det grunn til å tro at denne ville vært på vingene nå, om hun ville blitt valgt. Det var en livsfarlig, men konsistent og troverdig krigsplan.

      Clintons retorikk om å etablere flyforbudssoner for å støtte «moderate» opprørere i Syria, oppildna opprørerne til å kjempe til siste mann i Aleppo, og til å gå til offensiver mot den syriske regjeringshæren i Hamaprovinsen gjennom valgkampen. Etter at Trump ble valgt, med sine selvmotsigende politiske strategier, synes Tyrkia å ha gitt helt opp regimeendringsstrategien, og dermed har umiddelbart også de moderate opprørerne i praksis gjort det samme. Det var derfor de møtte opp i Astana, og nå raser det full borgerkrig mellom disse og de al-Qaida-tilknytta opprørerne i Idlib. Jeg tror ikke dette hadde skjedd om Clinton hadde blitt valgt. Da hadde opptrappinga mot Russland vært i full aksjon, enten ved at opprørerne hadde fått antiluftskyts og begynt å skyte ned russiske fly, eller ved at amerikanske, franske og britiske hangarskip hadde vært på vei til det østlige middelhavet, klare til å iverksette en «humanitær» flyforbudssone i en militæroperasjon modellert etter det Clintons ektemann gjennomførte i Kosovo i 1999.

      Trump synes ikke å ha noen slike planer, og han mangler evnen til å skape en retorikk som kan legitimere en slik aksjon i tilstrekkelig grad. Derfor har SAA vært på offensiven kontinuerlig siden den dagen han ble valgt. Aleppo er frigjort, og det skjedde uten at Vesten evna å iverksette annet enn tomme retoriske mottiltak. Det samme er Wadi Barada, med den viktige vanntilførselen til Damaskus.

      Trump ønsker nok å gjøre det han kan for å støtte Israel, men israelske militærstrateger som lenge har sett det å styrte Assadregime som den første og viktigste delen av strategien for å kontre Irans økende innflytelse i Midtøsten, må vri seg i smerte over den klomsete og kontraproduktive framgangsmåten til vennen i Washington

      • Veldig godt poeng det du har med Clinton angåande 3. verdskrig. Eg har som deg vore veldig skeptisk til Trump, men ein president som Hillary… Eg veit ikkje kva veg Trump går sjølv om eg er lite begeistra for så godt som alle utspela hans, unnateke det han har sagt om å normalisera tilhøvet til Russland. Trass alt er det ingenting som er fårlegare enn å fyra opp under konflikten Obama/Clinton har jobba for å skapa med Russland, med Eu og den alltid lydige Brende som heiagjeng. Eg er ingen Putin fan, men hugs kva Hillary et co har gjort i Jugoslavia/Balkan, Afghanistan, Irak, Libya, Jemen, Sudan, Syria m. fl.!!
        Når det gjeld Kosovo er det heilt utruleg kor tydeleg våre eigne politikarar og media vel å presentera «sanninga». Eg har i dei siste åra reist mange gonger til Balkan (Crna Gora, Bosnia og Kroatia), alle eg snakkar med der er einstemt einige om at Bill/Hillary, Eu (Tyskland) har medvite dreve ein kampanje og krig for å splitta dei, og røva ressursane deira (medan gjelda er lagt til desse no fattige landa), og slik fått ein base mot Russland. Det heile under eit skalkesjul av «humanistisk intervensjon». Om det er Montenegrinerar, Serbarar, Bosniakkar eller Kroatar, seier dei det same. Dei er alle redde for å vera valde som ein region som skal ofrast som kamparena mellom vest og aust. Kosovo med USAs millitærbase er merkesteinen for dette. Dei som kjenner til Jens Stoltenberg sin tale i Podgoricia om korleis bombinga vår var for å hjelpa sivilbefolkninga trur oftast at han er Amerikansk!

    • Trumps uttallelser er ikke nødvendigvis ment å være det han egentlig mener, men må sees i sammenheng med en forhandlingsteknikk han alltid har brukt, som han kaller «the art of the deal», som han også beskriver i en bok med samme tittel. Det består i at han først kommer med et ekstremt forslag, som alltid ligger midt mellom partene i en konflikt. Han skal deretter forhandle to ekstreme parter frem til noe som ligger i midten, eller der Trump ønsker å sette konklusjonen. Resultatet er at det kommer veldig mye rare, ekstreme uttallelser, og det er gjort helt bevisst.

      Først skulle Trump bygge mur ved grensen til Mexico, og alle på venstresiden i USA mente han var Hitler. Deretter kommer det mer modererte uttallelser om at han ikke vil stanse innvandrere eller flyktninger fra Mexico, han vil bare ha dem gjennom en grensekontroll for å få en viss kontroll over hvem som kommer inn i landet. En får da en retning mot noe venstresiden kan akseptere. Trump mener at andre blir mer påvirket av selve bevegelsen, selve retningen, enn den absolutte posisjonen.

      Også høyresiden vil bli påvirket av denne bevegelsen, siden de får en opplevelse av at Trump har gått så langt som han kunne, som de ser gjennom alle de borgerkrigslignende tilstandene som gjerne kommer i etterkant av hans uttalelser. Disse reaksjonene blir da en del av forhandlingen med høyresiden. De får et innblikk i hva som er mulig.

      Det viktige å være klar over med Trump er at hans første forslag aldri er det egentlige tilbudet, og han er også langt mer intelligent en det inntrykket han gir i mediene

      Et annet forhold med Trump er at han liker å arbeide i høyt tempo. Han vil ha mange gode sluttresultat, ikke få perfekte løsninger. Han vil ikke bruke mye tid på å finne frem til den ideelle kandidaten. Han bare sparker dem når det viser seg at de ikke er det han trenger. Istedenfor å bruke mye tid på analyser, sender han ut et forslag, og analyserer resultatet. Sålenge sluttresultatene blir mange og brukbare, spiller det mindre rolle om prosessen virker kaotisk, eller at Trump virker inkonsekvent, eller om det av og til blir små feil.

      Trump er også klar over at denne prøve og feile metoden ikke kan brukes i alle sammenhenger, f.eks i forsvarspolitikken.

      Hvem som er hans talskvinne i FN er heller ikke spesielt viktig, siden han i utgangspunktet ikke kommer til å se på FN som en opphøyd autoritet.

      • En pen innertier kalles dette i «skytterspråk», i tillegg må det i rettferdighetens navn sies at Trump rimelig ofte har vært «på tråden» til diverse statsledere, uten at en kjeft vet hva som har blitt sagt. Så for egen del, synes det helt avsindig å komme med fastspikra ting om Kina, Russland, MØ eller andre/annet. Det er da god kutyme å gi enhver ny statsleder 100 dager. før folk begynner å blåse i dommedagshorna. Og hva radden i EU og USA hyler om, er ikke ensbetydende med at ww3 er like om hjørnet. EU er uansett på vei i nedoverbakke fortere enn Brexit, og FN er meget godt trolig inne i en periode med store skiftninger.

      • Takk til Dag Reidar Bye for en analyse jeg deler.

        Jeg anser kontakten med Taiwan som et trekk innen samme strategi. Plutselig synes det som om Trump ikke aksepterer «ett Kina». Nei det må det forhandles om. Dermed har Trump skaffet seg mer å gi ved forhandlinger med Kina. Hvis Kina gir tilstrekkelig tilbake vil han akseptere «ett Kinadoktrinen»

        Tilsvarende overfor Russland. Nå krever han at Russland må gi fra seg Krim. Neste trekk: Får vi tilstrekkelig vil vi akseptere gjenforeningen med Krim.

        Sentralt i Trumps kritikk er at USA har gitt og gitt uten å få noe igjen. Derfor er USA utarmet. Her kommer foretningsmannen Donald Trump inn. Han maksimerer sine kort i ugangspunktet for deretter å forhandle frem en løsning som aksepteres av partene og som var den han ville ha. Nøyaktig som Dag Reidar Bye beskriver.

        Som et kuriosum er dette samme strategi som Vassdragsvesent har bedrevet i alle år. Man legger frem to utbyggingsforslag: Et ekstremt som man slett ikke er interessert i og et mer moderat som er det de ønsker. Så blir det debatt mellom politikere og naturvernere og til slutt blir det mest «moderate» alternativet valgt. Slik møttes man midt på det oppkonstuerte treet.

        • Det er nok planen hans, ja. Men det er svært tvilsomt om den funker. For i motsetning til i forretningsverden, betyr signaler og ord veldig mye i verdenspolitikken. Ingen tror per idag at USA under Trump vil være en alliert de kan stole på. Verken USAs gamle allierte, eller Russland eller Kina. Et isolert USA uten en enhetlig ideologi å bygge på, og uten faste allierte, er et svakere USA. Det skjønner CIA og resten av dypstaten. Og, med basis i SVs tidligere programformulering om at «USA er den største trusselen mot verdensfreden», håper jeg at Trump vinner tvekampen med dypstaten i USA. Jo mer fortvila John McCain blir, jo bedre.

  9. President Two Mouth, I presume. Taking divide & rule to a new level. Jeg har hele tida trudd han er just the right wing on the same bird. Det er ikke mye han har gjort som har fått meg til å revurdere det. Tross gravlegging av TTP og obilgatorisk vaksinering. Han veiver rundt seg i alle retninger, så det er nesten så man kan tru han er hyra for å dra kaoset til neste divisjon. Men man skal man vel ikke sette to streker under svaret riktig enda. Vi får se i april….c»,)

  10. Så langt den siste uka har jeg sett 3 ‘seriøse’ aviser om 3 ulike land foreslå at de bør bygge atomvåpen. Tyskland (Panorama), Japan (Forbes), Sør-Korea (den statlige propagandakanalen Voice of Asia). Samt at Joschka Fischer sa Tyskland burde ‘bli voksen’ i maktpolitikk.

    Jeg vet ikke hvor seriøse disse som tok til orde for dette er, eller om dette bare er et utenrikspolitisk spill for galleriet, i en intern maktkamp i USA.Denne type snakk stammer åpenbart fra den fraksjonen hadde Clinton som kandidat. Uansett, de ‘journalistene’/’politkerne’ som tok til orde for det, er av den typer som får ferdiglagete artikler fra Langley.

  11. En utmärkt analys. Man får hoppas att tyskarna och andra fattar hur läget förändrats. Men jag tycker också att Dag Reidar Byes tolkning har mycket för sig. Frågan är bara om Trumps förhandlingsteknik som fungerat i det egna landet fungerar internationellt. Eftersom Trump i princip kan ändra sig hur många gånger som helst blir det försöksballonger som han släpper ut mindre och mindre trovärdiga.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here