Aldrimer.no: Aktivister for militarisering

13
Terje Alnes
Terje Alnes

Av Terje Alnes

Aldrimer.no gjør sitt beste for å støtte opp om en gammeldags kald krigs-tenkning. Ved hjelp av en håndfull velstående sponsorer har nettstedet mottatt over 10 millioner i økonomisk støtte. Budskapet er klart: Norge trues av en aggressiv nabo i øst.

Daglig produserer aldrimer.no 1-3 nyhetsartikler relatert til forsvaret av Norge. Grundigere saker leveres under merkelappen «Analyse». Siden april 2016 har de også laget 13 dokumentarfilmer. Aldrimer.no blir lagt merke til blant de som beskjeftiger seg med norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Nettstedets redaktør hentes inn som ekspertkommentator i andre medier når forsvarspolitiske saker tas opp.

Men aldrimer.no er ingen nøytral aktør. De fungerer som en privatfinansiert, forsvarspolitisk tenketank, som i realiteten er aktivister for militarisering av Norge.

aldrimer_logo_no_800px

Russland truer Norge

Siktemålet til nettstedet er å påvirke den løpende forsvarsdebatten og å få økte bevilgninger til forsvaret. De skriver selv at domenet aldrimer.no ble valgt «med utgangspunkt i den klangbunn som «Aldri mer 9. april» har i norsk opinion og norsk etterkrigshistorie» (1). Som kjent er oppfatningen at tyskerne fikk en enkel oppgave 9. april 1940, pga. manglende bevilgninger til det norske forsvaret.

For å nå målsettingen om økte forsvarsbevilgninger synes strategien å være klar: En demonisering av Russland, og en aktiv kampanje for å advare oss mot «trusselen fra øst». I dette miljøet er den kalde krigen fremdeles iskald.

Hvem står bak?

kjetil-stormark
Kjetil Stormark

Kjetil Stormark er initiativtaker og redaktør for aldrimer.no. Stormark er en feiret pressemann. Norsk Journalistlag kåret ham til «Årets frilansjournalist» i 2014, fra før har han en SKUP-pris på CVen. Stormark har lang presseerfaring, bl.a. fra Arbeiderbladet og VG. Han var presseråd i den norske FN-delegasjonen i New York, da Norge var medlem av Sikkerhetsrådet i 2001-2002.

Denne historien begynte med et foredrag om landets sikkerhetsevne, som Stormark holdt ved Institutt for Forsvarsopplysning (IFO) i juni 2013 (2). En av tilhørerne var styreleder i IFO, Hans Herman Horn. Horn var bare 9 år i 1940, men i følge egen beretning deltok han aktivt i kampen mot tyskerne. I et intervju med NRK sier han seg «lei av skjønnmalingen av Forsvaret». «Forsvarssak er blitt en ikke-sak», i følge Horn (3). Så begeistret ble Horn over Stormarks foredrag at han sporenstreks la 1 million kroner på bordet til journalistprosjektet «Norges forsvarsevne», eller aldrimer.no. Senere ga han 3 millioner til.

I følge proff.no har Horn 18 styreverv i næringslivet (4). Han er også deleier i skipsmeglerfirmaet R.S. Platou. Med sine gode forbindelser var det heller ikke vanskelig å mobilisere andre «forsvarsvenner» med tykke lommebøker, i et nettverk som går helt tilbake til MILORG og Kompani Linge. Som aldrimer.no selv skriver: «Våre støttespillere er privatpersoner, familier, organisasjoner og stiftelser som har vært opptatt av forsvars- og sikkerhetspolitiske forhold i generasjoner» (5)(6).

Skipsreder Erling Lorentsen ga 1 million, det samme ga investor Christen Sveaas. Eckbos Legat støttet prosjektet med ytterligere 1 million. Steenslandfondet dro opp 1,5 millioner, mens Leif Høegh Stiftelse høynet med 2 millioner. Det betyr at aldrimer.no ble tilført 10,5 millioner kroner ved oppstarten i 2015.

Den rause pengestøtten gjorde det mulig for Stormark å engasjere 7 andre journalister i prosjektet, flere med solid presseerfaring. Aldrimer.no må være den best bemannede en-sak redaksjonen i landet.

ymer-2016
TASK FORCE HMKG under øvelse YMER VIKING 2016. Gardister fra Gardens lettpansrede oppklaringstropp på oppdrag. Foto: Marthe Brendefur, Forsvaret


Norges forsvar er utilstrekkelig

Essensen av en mengde artikler på nettstedet er at Norge er ute av stand til å stå imot et militært angrep. Samtlige grener av forsvaret er underfinansiert og elendig utstyrt, i tillegg er bemanningen altfor lav. Norge vil bare holde ut militært i noen få dager dersom vi blir utsatt for et større angrep.

NATO-medlemskapet gjør oss heller ikke trygge. Forsvarsstaben legger til grunn at det vil ta minst 1-2 måneder før Norge kan få hjelp fra en hovedstyrke fra NATO i en alvorlig krise- eller krigssituasjon. Dersom det blir krig, vil norske soldater få i oppgave å dø på en så oppsiktsvekkende måte som mulig. Slik vil den militære ledelsen etablere press på NATO, i håp om at Norge får raskere hjelp. Innad i Forsvaret blir doktrinen omtalt som «Operasjon heltemodig død». Finnmark skal ofres. Det var essensen i norsk forsvarsplanlegging under den kalde krigen, og er det fortsatt.

Slik tegner aldrimer.no et dystert bilde av nå-situasjonen. Dette blir 9. april om igjen. I en serie artikler uttrykkes det bekymring over norske politikeres unnfallenhet og lunkne støtte til Forsvaret.

Demoniseringen av Russland

Gjentatte påstander ble fremsatt på aldrimer.no om at strømmen av flyktninger over Storskog oppsto fordi Putin drev med «hybridkrig» mot Norge. Overfor NRK Finnmark hevdet nettstedets redaktør at Politiets sikkerhetstjeneste var bekymret over at innbyggerne i Finnmark er mer lojale overfor Russland enn Norge. Aldrimer.no har hatt store og oppsiktsvekkende annonser i flere aviser, der budskapet er at landet er truet av en aggressiv nabo.

I verdensbildet vi presenteres for finnes ingen NATO-aggresjon. USA-initierte kriger og militæroperasjoner er ikke tema. Norges involvering i f.eks. Afghanistan er kun problematisk fordi det svekker det hjemlige forsvaret. At USA har nesten 800 militærbaser utenfor landets grenser, mens Russland til sammenlikning bare har 2, hindrer ikke aldrimer.no i å hause opp Russland som en fryktinngytende fiende.

afghanistan
Øvelse i Afghanistan: Police Advisory Team (PAT) i Nordic Baltic Transitional Support Team har sanitetsøvelse. Et svensk blackawk-helikopter evakuerer pasienten. Foto: Stephen Olsen/Hæren/Forsvaret.

Riktignok meldte de at Russland trolig kutter sitt eget forsvarsbudsjett med over 100 milliarder norske kroner i 2017, eller to ganger Norges forsvarsbudsjett, likevel er det Russland som truer Norges sikkerhet. Ja, skal vi ta Stormark & co. på alvor kan vi si at angrepet allerede har begynt.

Påberoper seg en krigstilstand

”Krigsfrykten brer seg” var tittelen på en analyse Stormark la ut 31. oktober 2016.

”Flere etterretningstjenester innad i NATO mener det er stadig sterkere grunn til å mistenke Russland for å planlegge en eller flere militære aksjoner i løpet av de neste to ukene  … Også et økende antall fagmilitære i Sverige deler bekymringen for en mulig og snarlig eskalering, ifølge aldrimer.nos kilder. Lederen av forsvarskomiteen i den svenske Riksdagen, Allan Widman (L), advarte i forrige uke mot at det nå er reell fare for krig i Østersjøen.”

Den 20. mai 2016 kunne Stormark i en annen analyse melde at ”Sverige er under angrep”:

Fremtredende fagmiljøer i Sverige, herunder både analytikere i den Militära underrettelses- og säkerhetstjänsten (MUST) og innad i det svenske sikkerhetspolitiet Säpo, mener landet er under løpende og stadig mer alvorlige hybridkrig-angrep fra Russland. Svenske myndigheter frykter at det verste ennå ikke er kommet.”

20. januar i år var overskriften – «Russland forsøker å hacke NATO» (7).

”– Et cyberangrep kan trigge artikkel fem (i NATO-traktaten), advarer Stoltenberg.”

 

Kjernen i NATO er traktatens artikkel 5, som fastslår at et angrep på et medlemsland er et angrep på hele alliansen. Den eneste gangen den har blitt benyttet er i forbindelse med terrorangrepet mot USA 11. september 2001. Som vi vet er den USA-initierte ”krigen mot terror” ennå ikke over, til tross for militær støtte fra bl.a. Norge.

Vil USA og NATO, som er knusende overlegne Russland militært, piske opp en krigsstemning for å legitimere en militær operasjon, er det trolig et påstått cyberangrep som blir den utløsende faktoren.

knm-storm
KNM Storm under øvelsen Joint Viking i 2015. Foto: Petter Brenni Gulbrandsen, Forsvaret.


Aldrimer.no – avansert innholdsmarkedsføring

I følge nettstedet selv skal de være et uavhengig, journalistisk prosjekt. Prosjektets journalistiske virksomhet skal drives med grunnlag i Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. Men hvor uavhengige er de egentlig?

Jan Gunnar Furuly, styreleder i Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse (SKUP), sier på journalistlagets eget debattnettsted at «Jeg har ennå til gode å finne et like opportunistisk prosjekt som aldrimer.no i det internasjonale gravejournalistiske miljøet» (8).

I følge Furuly kan aldrimer.no fremstå som en slags avansert form for «content marketing» – innholdsmarkedsføring, der de økonomiske støttespillerne påvirker hva som skal være fokus. I dette tilfellet et enøyd fokus på mer penger til Forsvaret. «Det som åpenbart gjør Stormarks prosjekt problematisk er måten samarbeidet med de forsvarsvennlige støttespillerne er skrudd sammen på, hvilket kildearbeid han bedriver og hvordan sakene er løst», sier Furuly.

Både Aftenposten og NRK skal ha avvist konkrete forslag fra Stormarks side om samarbeid og samkjøring av publisert materiale, for å gi større tyngde til stoffet de produserer. Men dette er altså strategien: Å selge ferdige nyhets- og analysesaker til andre medier. Slik skal sponsorenes interesser sikres gjennomslag i opinionen og blant politikerne.

Aktivister for militarisering

Kjetil Stormark opptrer i den offentlige debatten vekselsvis som journalist, redaktør, kommentator og ekspert.  I virkeligheten er Stormark og aldrimer.no aktivister for økt militarisering av Norge. Den eneste veien til fred går gjennom militær opprustning.

Ved å piske opp et skremmebilde av Russland, og å benytte enhver anledning til å fyre opp under en krigsfrykt i opinionen, skal Forsvaret tilføres nye milliarder.

f-35
Testflyging av Norges første F-35 (AM-1-5087) i oktober 2015. Foto: Lockheed Martin

 

Kilder:

1. Aldrimer.no – om prosjektet
https://www.aldrimer.no/prosjektet/

2. IFO er «en frittstående organisasjon» som taler Forsvarets sak. IFO opererer kun med en facebook-side. Formålet er å fremme forståelsen for og støtten til Norges totalforsvar, og å styrke landets forsvarsevne.

3. «– Lei av skjønnmalingen i Forsvaret», nrk.no 2. juni 2015
https://www.nrk.no/kultur/_-lei-av-skjonnmalingen-i-forsvaret-1.12389682

4. Søketreff på Hans Herman Horn (født 1931) på proff.no
http://www.proff.no/rolle/hans-herman-horn/oslo/162656/

5. Aldrimer.no – støttespillere
https://www.aldrimer.no/stottespillere/

6. «Forsvarsvenner gir Stormark fem millioner til journalistisk prosjekt», i Journalisten 3. juni 2015
http://journalisten.no/2015/06/Kjetil-Stormark-fikk-fem-millioner-av-forsvarsvenner

7. ”Russland forsøker å hacke NATO”, aldrimer.no 20. januar 2017
https://www.aldrimer.no/russland-forsoker-a-hacke-nato/

8. Jan Gunnar Furuly «Hva er det jeg har å beklage, Kjetil Stormark?», på Mediedebatt.no 14. april 2016
https://www.mediedebatt.no/kjetil-stormark-stottespillere/

 


 

Først publisert på bloggen til Terje Alnes

KampanjeStøtt oss

13 KOMMENTARER

  1. Jeg skjønner nå hvorfor det er blitt en slik hype om cyberangrep, og hvorfor NATO likestiller det med fysisk angrep: I vår informasjonsalder kan de ikke lenger bløffe på seg et reelt fysisk angrep, men cyberangrep kan de lyve så mye de vil om. Ingen ser det, ingen kan ta bilder. Dermed har de påskudd til å angripe når som helst, når det måtte ønske. Bare å rope ut om cyberangrep. «Oisann, der ble artikkel 5 trigget» Ja det skal være lettvint å starte krig.

  2. Jeg tror ikke NATO planlegger å angripe Russland. Og Russland har ingen planer om å angripe oss militært. Slike angrep begge veier, er selvmordsprosjekter. Hysteriet som denne lobbygruppen prøver å piske opp, er tankevekkende. Takk for at du holder oss orientert, Pål Steigan.

  3. Nå deler jeg aldrimer.no sin bekymring over forsvarsevnen til Norge, da militæret og budsjettene gradvis har blitt slanket siden 80-tallet. Landet er militært sett åpent for invasjon, som i 1940. For å øke presset mot politikerne for økte budsjetter er man nødt til å peke ut en fiende, reell eller ikke. Da er russerne de nærmeste og enkleste å rette fingeren mot, selv om det er omtrent like tenkelig at Kina, USA, Sverige eller England kunne angripe oss.
    Det vi vet er at det er for sent å gjøre noe den dagen det skulle komme et angrep. Det vi også vet er at disse F35-flyene nærmest ikke kan fly og vil bli et kostnadssluk. Det vi også vet er at dagens forsvarspersonell vil være i undertall uansett invasjonsmakt. Det vi også vet er at en bevæpnet befolkning vil kunne yte best motstand, spesielt på litt sikt etter invasjon. Og det er her Norge burde satset, altså bevæpnet folket, slik som i Sveits, hvor militia- og motstandsgrupper lett kunne dannes. Men det tør ikke myndighetene, for da vil de frykte sin egen befolkning…

  4. Bemanning er det store problemet i forsvaret, og hvis bemanningen skal markant opp så må også nordmenn være villige til å ofre sine barn for dette landet. Slik samfunnsutviklingen har vært så tviler jeg på at viljen på det området er særlig stor, og for eventuelt å snu dette så må nok samfunnet også bevege seg i en mer nasjonalistisk retning. Jeg tror ikke en kald krig retorikk vil fungere så lenge et fritt internett eksisterer.

    To sitater om forsvars-kapasiteten fra 2015:

    «Forsvaret er bemannet ut ifra meget nøkterne fredstidsbetraktninger. Hvis Forsvaret må settes på krigsfot, er jeg redd for at hele organisasjonen, og spesielt støtteapparatet, kommer til å bryte sammen, sier Børresen.»

    «Det er optimistisk å tro at hvis vi samler hele den norske Hæren så kunne vi – i et klassisk scenario – maksimalt forsvare en bydel i Oslo. Det er dessuten bare mulig dersom:
    – Hæren er hjemme uten viktige avdelinger på oppdrag i utlandet.
    – Hvis vi aksepterer at nesten alle avdelingene i Nord forlater landsdelen.
    – Hvis vi har fly å flytte avdelingene med og hvis de ikke blir angrepet eller sabotert på veien nedover.»

  5. Ja,forsvarsevnen til Norge er bekymringsverdig, men så lenger vi jobber for verdens verstinger og krigsaggressorer så har vi ingenting å frykte.

  6. Jeg leser overskrifter hver dag som sier: Putin anfaller Sverige. Det har jeg lest i lang tid. Jeg bor i sverige og har ennå ikke merket noe til dette «anfall». Det er lögn og falske nyheter. Jeg ser at noen av våre «rikinger» blar opp millioner til «aldri mer». Jeg regner med at de samme personer har store investeringer i våpenindustrien, for denne hatpropagandaen er bare et redskap for dem. Det er ikke til forsvaret de blar opp penger. Men propagandaen skremmer opp mange mennesker med sitt Russlandshat, som uavbrutt legges opp på internett. «Aldri Mer» har klart å markere seg slik at de blir referert til i forsvarssammenheng. Påstander om at Norge, med större bevilgninger, kunne klart seg mot den tyske krigsmakten i 1940 er selvsagt bare tullprat.

    • Norge kunne kanskje ikke avverget en tysk okkupasjon egenhendig, men de bet forbausende godt fra seg mot en krigsmakt som overhodet ikke hadde rett utstyr for eventyret. (Mangel på langdistanse fly gjorde f.eks. Dietl situasjon i Narvik ekstremt vanskelig. Hadde Norge hatt en reell forsvarevne kunne de kanskje bitt hardere fra seg, og gjort det mulig å åpne en reell alliert front. Tysklands uttalte mål var å sikre forsyningen av svensk jernmalm.

      Etter angrepet på Frankrike hadde de tilgang på franske jerngruver (som riktignok hadde dårligere malmprosent) så vel som havner utenfor «det britiske triangel», spørsmålet da er om de hadde valgt å fortsette et felttog i Norge.

      Det var tilfeldigheter som sørget for at den tyske Wehrmacht fikk kloa i både kongefamiie og Storting, og kune tvinge gjennom en kapitulasjon som i Danmark, hadde Norge hatt en reell forsvarsmulighet er det ikke like sikkert at Hitler hadde gitt grønt lys for planen.

  7. Det aldrimer.no ikke klarer å få frem, er hvorfor Russland skulle angripe Norge.

    Da jeg avtjente førstegangstjenesten ble bli bløffet med at Russland kunne angripe Norge fordi de trengte isfrie fjorder.
    Som godtroende fjotter den gangen, så trudde vil vel mer eller mindre på dette, selv om det skurret.

    Og skurrer gjør det jo, når en betrakter at Russland har isfrie fjorder.

    Oljeproduksjonen i Norge er sterkt fallende. Skulle Russland, som selv er eksportør av olje og gass, ta Norge pga. oljen og gassressursene vår?

    På grunn av teknologi? Hvilke teknolog skulle så være så interessant for Russland at de ville invadere landet?

    Militær strategisk?
    Interkontinentale raketter ville neppe brukere kortere tid fra Norge enn fra Russland for å ramme mål i USA?
    Dog ligger vi jo nærmere Storbritania….

    Den største trusselen ligger i at Russland skulle føle seg mer utrygge, så utrygge at vi ville rykke inn for å sikre sine egne landområder. Og det som kan gjøre Russland mere utrygge, er amerikanske baser på norsk jord.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.