Et NATO-fritt Norge

0
Av Ragnar Steinstad

Av Ragnar Steinstad

Tog med krigsutstyr og kanoner kjører fram til den russiske grensa. Dagsrevyen viser amerikanske soldater som i tusentall følger med.
Det er NATO/USA som mobiliserer sin krigsmaskin.

Dette er
ikke noen mailer på avveie, slik amerikanerne og norsk presse er opptatt av. Hadde saken fått mer oppmerksomhet hvis russerne eller kineserne hadde bygd opp en stor styrke med soldater og krigsmateriell ved den amerikanske grensa i Mexico?
Det er tragisk at INGEN av partiene som sitter på Stortinget reiser en debatt om vi skal være med i NATO. Vi lever i «ulvetider», der militær alliansen blir forsøkt kledd ut som bestemor i eventyret om Rødhette og ulven. Norge dras inn i et krigsspill der total ødeleggelse av folk og miljø kan bli resultatet.

«Krig er forakt for liv –fred er å skape» sto det i Nordals Griegs dikt som hele nasjonen sang etter 22 juli 2011. Det er mange år siden vi har hatt en politisk debatt om hvorfor vi er medlem av verdens største og mest aggressive militærpakt. Fred i form av fredsarbeid og nedrustning er fraværende i politiske diskusjoner. Det ser ut til at uenighet om hvor mange ulver vi skal ha eller skyte i Norge, er viktigere enn hvor mange mennesker vi er med på å drepe ute i verden. Vi er med på kriger som fører til drap på sivile og ødeleggelse av land. NATO medlemskapet resulterer i at våre statsledere og ministere har ansvar for krigsforbrytelser.



Nå vil
mange hevde at det er fred i Norge, og ikke krig.
Men hovedgrunnen er at de som har vært utsatt for Norges krigføring, ikke har hatt militær styrke til å gjengjelde Norges aggresjon. Et eksempel er da Norge var med på å bombe Libya i 2011.   Utenriksminister Jonas Gard Støre sa da at regimeendring ikke var målet. Hvis regimet ikke hadde blitt knust, og de hadde hatt militær styrke til det, kunne Libya ha sluppet ca. 600 bomber over Norge slik at det hadde blitt proporsjonalitet eller «gjensidighet» i forholdet.
Slik kunne det også ha blitt i forhold til Serbia og Afghanistan og andre land vi har  ført krig mot.

Men krigene
Norge, NATO og USA har ført og fører i land som Irak, Libya, Afghanistan og Syria, har ført til en voldsom oppblomstring av terror. Vi håper at terror eller krig ikke kommer til Norge, men frykten ligger der. Dette er så mye mer en god trening for luftforsvaret vårt, som statsminister, og nåværende generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, sa etter bombetoktene over Libya.

NATO begrunna
i sin tid sin eksistens med at vi måtte ha et forsvar mot østblokklanda og deres militærallianse. Om det var riktig eller galt, er en historisk debatt, men når Warszawapakten blei nedlagt for snart 30 år siden, burde selvfølgelig også NATO blitt avvikla, hvis vi ville ha en mindre militarisert verden.

Men pengeinteresser
, våpenindustri og de som ønsker kontroll over råvarer og markeder er fortsatt interessert i NATO som en sterk militærallianse. Dette er imperialisme i vår tid.

NATO ble en angreps- og krigsmaskin da de endra strategi til «out-of-area». Det har blitt en allianse der krig utenfor NATOS medlemsland er regelen. NATOS krigføring, som Norge har deltatt og deltar i, har bidratt sterkt til å ødelegge muslimske land, og til at mange må flykte. Det har også blitt et problem for mange mottakerland.
Men er vi en sjølstendig nasjon i militære spørsmål?
Hvorfor godtar vi at amerikanerne får base for sine soldater i midt- Norge? En amerikansk base med soldater på norsk jord nær den russiske grensa blir oppfatta som en provokasjon mot Russland.
Hvorfor kjøper vi kampfly fra amerikanske produsenter til en vanvittig sum? Hvorfor setter vi opp et grensegjerde mot Russland i Finnmark? Hvorfor deltar Norge med soldater i NATOs styrkeoppbygging mot Russland i tidligere øst- blokkland? Hvorfor vurderer vi å være med på en utbygging av rakettskjold mot den russiske grensa når russerne ser på det som en fiendtlig handling? Hvorfor kunne ikke Norge si nei til produksjon, lagring og bruk av atomvåpen sammen med ca130 land i FN?
NATO gjør Norge til et bombemål hvis det skulle komme til en krig mellom USA og Russland. Og begge supermaktene har en strategi der bruk av atomvåpen inngår i planene. Burde vi pleie vennskap og samarbeid med vår nabo i øst framfor å være med på en opprustningsspiral? NATO er knefall for de kreftene som legitimerer at det bygges fiendebilder, som opprettholder frykt og fremmer krigsindustrien.

Men er
det kriger, økt krigsfare, våpenproduksjon og større militærbudsjett vi trenger i vår tid?  Når hørte vi sist en debatt om nedrustning, og om hvilke muligheter vi har til å løse konflikter og fjerne årsakene til krig?  Vi snakker ofte om miljø og klima, men sjøl om det ikke finnes gode data, er sannsynligvis militærvesenet og militærindustrien en av de største miljøsynderne.

Noen snakker
om at vi må ha maktbalanse, og da burde de sterkeste starte nedrustning først. USA, som har baser over store deler av verden, bruker litt under halvparten av verdens samlede militærbudsjett.  Saudi-Arabia bruker betydelig mer enn Russland, og Russland har 8% av NATOs budsjett til militære formål.

Men er det bare problemer
. Muligheter finnes vel også?
Det brukes ca. 1,7 billioner dollar til militære formål pr. år, noe som tilsvarer 615 regulære FN-budsjett. 10% av disse midlene ville være det som trengs for å realisere to viktige FN beslutninger fra 2016.  Klimaavtalen i Paris, og utviklingsmåla (2016-2030) med sine 17 bærekraftmål. Derfor har fredsbevegelsen kommet med forslag om å redusere militærutgiftene med 10% i 15 år for å øremerke disse midlene til de vedtatte målene.

  • Medlemskapet i NATO gjør at Norge ikke kan kalle seg en fredsnasjon.
  • Hvis vi skal være med på å skape en bedre verden, få til sikkerhet og trygghet, må få et NATO-fritt Norge.

Ragnar Steinstad

Forrige artikkelHva er vår strategi mot måletyranniet?
Neste artikkelNår krybba er tom, bites hestene