Når krybba er tom, bites hestene

7

I avisa Klassekampen har redaktør Bjørgulv Braanen en skarp analyse av klassekarakteren til Donald Trumps politikk. Han peker på at mens Trump bruker retorikk og formuleringer som kunne vært hentet fra Roosevelts New Deal, har han samtidig sørget for at å usynliggjøre den amerikanske overklassens enorme rikdom.

«Da Trump slo fast at hans administrasjon ville bygge veier, motorveier, bruer, flyplasser, tunneler og jernbane over hele landet, var det som hentet direkte ut av New Deal-programmet.  …
Men hva er det som virkelig har forsvunnet som dogg for sola i Trumps verden: den amerikanske overklassen. Inntektsforskjellene i USA er enorme og øker hver eneste dag. De øverste 20 prosentene eier nå 88 prosent av landets rikdommer, mens de 80 prosent på bunnen har 12 prosent.»

Dette er svært riktig og det er helt sentralt. Men det Braanen unnlater å nevne er at forskjellen mellom de 99% og de 1% (egentlig 0,1%) økte voldsomt under Obama. Obamas regjering sørget for at finanskapitalen og Wall Street fikk bruke statskassa som kassakreditt, mens arbeiderklassen og lokalsamfunnene ble plyndret.

Etter finanskrisa har 93% av all inntektsøkning i USA gått til de 1% rikesteMen det var de superrike, de 0,01% som forsynte seg med 37% av dette igjen.

Obama og Trump representerer bare hver sin fraksjon i overklassen og bak den arbeidervennlige retorikken vil Trump sørge for at hans klasse, de superrike, blir enda rikere. Både gammelpresident Jimmy Carter og amerikanske forskere har pekt på at USA er et oligarki der det er de superrike som får det som de vil, mens folket holdes utenfor.

Betinget støtte fra Sanders

Det som også hører med i bildet er at et stykke på vei stiller Bernie Sanders og ledelsen i USAs fagbevegelse seg bak programmet til Trump. Ifølge Washington Post uttale Vermont-senatoren Sanders følgende som kommentar til at Trump skrinlegger TPP:

“I am glad the Trans-Pacific Partnership is dead and gone,” Sanders said. “For the last 30 years, we have had a series of trade deals — including the North American Free Trade Agreement, permanent normal trade relations with China and others — which have cost us millions of decent-paying jobs and caused a ‘race to the bottom’ which has lowered wages for American workers. Now is the time to develop a new trade policy that helps working families, not just multinational corporations. If President Trump is serious about a new policy to help American workers, then I would be delighted to work with him.”

Toppene i fagforeningsbyråkratiet har gått enda lenger. 24. januar hadde Trump et møte med de mektigste lederne i USAs fagbevegelse. Disse folkene er kjent for å gjøre alt de kan for å holde arbeiderklassen i sjakk, og fornektet seg heller ikke nå. Forut for møtet sa Leo Gerard fra United Steelworkers:

“Today’s action draws a line in the sand that hopefully is just the start of President Trump’s promised, pro-worker, pro-income-growth agenda that prioritizes revitalizing manufacturing. We look forward to working with the current administration on overcapacity in steel, aluminum, and on currency manipulation and other unfair trade practices,”

Trilliondollarprogrammet

Demokratene i Senatet har svart på Trumps planer om å bygge infrastrukturen i USA med å lansere sitt eget «trillion dollar infrastructure plan», altså 1000 milliarder dollar (eller noe over et norsk oljefond) til infrastrukturutbygging. Som jeg har pekt på mange ganger har politikken under presidenter fra begge partier vært å la infrastrukturen forfalle, slik at deler av USA er på tredjeverdennivå.

Mesteparten av USAs infrastruktur ble bygd rett etter annen verdenskrig. Dette bidro til en voldsom vekst og til å gjøre USA til verdens ledende supermakt. I dag bruker USA bare 0,6% av sine offentlige budsjetter på investeringer i infrastruktur. Det er langt under Canada som bruker 2,9% av BNP. Og langt bak Tyskland, som har vedtatt en femårsplan for infrastrukturinvesteringer som tilsvarer 52 milliarder dollar.

Brukollaps i Minneapolis

Sanders kvalifiserer sin støtte til Trumps program slik:

“President Trump campaigned on rebuilding the infrastructure. Let’s do it, but let’s do it in a way that does not provide huge tax breaks to the wealthiest people in this country and to the largest corporations,”

Og hans egen «Agenda for America» skiller seg fra Trumps plan på en lang rekke områder, og er mer en tradisjonell sosialdemokratisk klassesamarbeidsmodell. Men den har som vi ser berøringspunkter med Trumps program.

Det gjenstår å se hva som kommer ut av all denne støyen. Grunnen til at amerikanske kapitalister ikke investerer i produksjon og infrastruktur i USA er at profittraten er for lav. De får mye mer profitt på investert kapital ved å investere i Kina eller i lavkostland, og ikke minst får de mye mer profitt ut av finansmanipulasjoner enn av produktiv investering. Trump sier at han skal løse dette med skatteletter, men tradisjonelt går skatteletter stort sett til å gjøre overklassen rikere.

Globalismens knekk og krisa i kapitalismen

Begge partier i Kongressen står nå egentlig for en America First-politikk. (Nå har alltid USAs egeninteresser kommet i første rekke for Kongressen, med unntak av Israel-politikken, men nå blir det mye skarpere.)

Hvis USA skal «ta jobbene hjem» betyr det ikke bare konkurranse mot Kina. Det betyr vel så mye konkurranse mot Europa, og ikke minst Tyskland. Krisa i imperialismen tvinger fram en mye mer knallhard kamp mellom de imperialistiske stormaktene, og der kan ikke Europa vente seg noen milde gaver fra Washington.

Og skal de gjøre alvor av å ta industriproduksjon tilbake til USA, så vil det være en robotisert industri som ikke vil gi mange jobber. Kina og Europa satser så mye på industriroboter at dersom USA skal konkurrere med dem, så blir det å gjøre det samme.

Etter at globalismen gikk på noen store smeller i 2016 har den ironiske situasjonen oppstått at mens USA trekker seg fra TPP og kanskje også fra NAFTA er det Kinas president Xi Jinping som står på World Economic Forum og taler om globaliseringas nødvendighet. Det er riktignok en «globalisering med kinesiske særtrekk», men likevel.

Alt dette henger sammen med den vedvarende krisa i kapitalismen. Siden finanskrisa har veksten i de rike landa vært historisk lav. Og i 2016 meldte IMF om en «dramatisk bremsing» av verdenshandelen siden 2012.

Veksten i verdenshandelen holder knapt nok tritt med veksten i verdens BNP og ligger på halvparten av det som har vært vanlig de tre siste tiårene. Norsk debatt, enten det dreier seg om innenrikspolitikk eller utenrikspolitikk, handler nesten utelukkende om retorikk og overflatefenomener. Men det som ligger under de store skiftene vi ser nå, handler om en serie underliggende kriser i det kapitalistiske verdenssystemet, problemer som ingen retorikk kan prate seg ut av.

Fra midten av 2007 til nå ligger den gjennomsnittlige veksten i verdens eksportvolum på ca 1,5% skriver DWN. Det er en tredel av hva som var tilfelle i perioden 1991–2007. Og i Tyskland har sosialdemokratenes Sigmar Gabriel begynt å drømme om «Kjerne-Europa».

Resultatet kan ikke bli noe annet enn en all manns kamp mot alle der rivaliseringa skjerpes på alle kanter, noe som igjen vil utløse nye kriger og konflikter. Vil du ha en løsning på elendigheten? Den finnes ikke innenfor rammene av det kapitalistiske systemet.

7 KOMMENTARER

  1. Inntektsfordeling USA 1970 vs 2015

    «Når utgangspunktet er som galest blir tidt resultatet originalest», eller noe i den retning. Det handler selvsagt om forrentningen av kapitalen. Hadde bare amerikanere flest vært istand til å sette av en viss andel av inntekten til investeringer (reelle, ikke «investering» i egen bolig, nytt kjøkken, ny bil osv) istedet for å forbruke alt, vel så kunne man ihvertfall oppnådd en betydelig mindre skjev fordeling. Hadde det eksistert noe tilnærmet lik en velfungerende og ansvarlig fagforeningsbevegelse (noe det jo sånn sett heller ikke gjør hverken i Norge eller i noe annet land såvidt jeg vet) så kunne det feks også skjedd i form av lønnstagerfond som over tid kunne ha styrket kontrollen over kapitalen. Men i den grad folk flest fikk mer penger inn på lønnskontoen enn det som var nødvendig så gikk det vel også gjennom disse foregående femogfemti årene stort med til mer forbruk i form av enda mer «brød og sirkus».

    • Burde selvsagt stått «så gikk det vel også gjennom disse foregående femogførti årene med til mer forbruk i form av enda mer «brød og sirkus».»

  2. Trump innledet sin tale ved innsettelsen med følgende ord:

    «Altfor lenge har en liten gruppe i denne nasjonen høstet fruktene av å ha styringen, mens folket har måttet bære kostnaden. Hovedstaden har blomstret men folket har ikke fått ta del i gevinsten. Politikerne økte sin egen formue, mens jobber forsvant og fabrikkene stengte. Etablissementet beskyttet seg selv, men ikke folket i nasjonen. – Det som virkelig betyr noe er ikke hvilket parti som kontrollerer styresmakten, men hvorvidt styresmakten er kontrollert av folket.»

    Uten å gå nærmere inn på alt annet han sier og gjør må jeg still spørsmålet: Skal man bare overse denne type utsagn? (Slik som nrk og resten av msm fullstendig gjør) Må man være så konspiratorisk at man må anta at han ikke mener det, og sier det bare fordi han har en lumsk plan om å gjøre de rike enda rikere? Er det slik at enhver som er rik ser det som sitt øverste mål å bli enda rikere, og samtidig kjempe for at andre rikinger også blir rikere?

    • Trumps oppsummering kan vi godt bruke om situasjonen her hjemme – «verdens beste land å bo i»… Og hvordan skal folk få tatt tilbake makta når «politikerne» – og den «fjerde statsmakt» har giftet seg inn Wallstreet-etablissementet, og blir lønna av «handlingsregelen» (pjuk) som bare et fåtall får berike seg på – samtidig som de passet på å låse døra bak seg?
      – Det er langt mellom ord og handlinger, og hvilken makt har Trump i realiteten blant tunge (med)investorer – som aldri kommer til å gi ved dørene? Det er fra folket det må komme, og dett (!) blir/vi har en jobb å gjøre… Økonomisk vold er det som brukes for å nøytralisere opinionen, og der er her vi «folket» befinner oss…

      • Trump har mye makt, og mange elementer i hans politikk stammer fra en bred folkelig protestbevegelse. Det med Trump er ikke noe enten-eller, men jeg tror vi får se en del grep som løsner på herskerklassens makt. Som eksempel vil jeg ta hans kamp mot media og konseptet «fake news» – som egentlig var et forsøk på intetnettsensur. En sensur som i ytterste konsekvens ville gjøre blogger og diskusjoner som akkurat denne umulig.

    • Det JEG tror han står for vil også føre til at de rike får mer, men ikke helt ubegrenset, som idag. Det som har skjedd der borte er at eliten ser ut til å ha glemt at om folk flest har mer penger vil de bruke disse pengene til å kjøpe ting, noe som jo fører til at de som produserer og selger disse tingene vil få større profitt. Aberet er at mye av det som kjøpes kommer fra andre land, noe som fører pengene ut av landet. Her kommer Trumps politikk med å stoppe frihandelsavtalene inn i bildet, men det er ikke nok, det må også legges økonomiske hindringer i veien, små fartsdumper som gjør det mer profitabelt å investere innenlands.

    • This has without question been the worst 8. years in the US. history going way back, and president Carter is very happy, he is no longer rated the worst president, he lost that title to NObummer. Killary has made over 250.BILLION. US. $. right before the election she moved 185.BILLION. to the bank of Qatar. She, Kerry and Nobummer has already both them self million $$ mansions in Qatar, think the crooks are ready to run. Norway has tru the years donated 100’s of millions of your money to the Clinton foundation that is now closed, and she intend to keep that money. Norway just donated 15.Million.$. don’t think she has any intension of returning that money, She also stole 30.BILLION from Haiti after the earthquake. now Trump gave the order to Tray Cowdy to start a new investigation in to Killary and her foundation. GO TRUMP, DRAIN THE SWAMP.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here