Kyr på motorveien

0
Steppeulven
Av Steppeulven

Noen år før jeg kjørte min første tur gjennom Spania, 11. juli 1978, klokka 14:36, eksploderte en tanktraileren med 23 tonn propylene syd for Taragona. Det skjedde inne i landsbyen Alcanar og 217 mennesker døde. Like mange blei hardt skadd med store brannskader. Ulykka fikk i ettertid navnet The Los Alfaques disaster.

-o0o-

Noe av det mest vidunderlige ved å kjøre langtransport er de mange timene man kan sitte bak rattet og la tenkeren spinne og tankene drive. Bak svingene, over bakketoppene, forbi byene, tilbake i tid, fram i tid, konkret og abstrakt. I svart hvitt eller intenst fargelagt. Kritisk, sjølkritisk eller fullstendig ukritisk. Analytisk og drømmende. Tankene kan svinge inn på avkjøringer og forfølge gamle minner, glemte episoder gjenoppstår og gamle følelser aktiveres. I dette yrket kan man være langt, langt utafor, og samtidig helt i sentrum. På jobb i samfunnsnyttig tjeneste langs samfunnets blodårer, og langt inne i sin egen drømmeverden. Jo lenger avstanden er mellom lasting og lossing – jo bedre trives jeg. Det gjelder bare å holde seg på veien og registrere avvik.

Med dagens biler trenger vi ikke engang å gire. Vi vrir på en liten knapp på rattet, trykker på gasspedalen – eller trykker på en annen knapp på rattet for å øke farten. Med adaptiv cruisekontroll, retarder og fartsholder er sjåføren nesten overflødig. Der bilene mine på åttitallet brukte 4,5 liter på mila går denne på under tre.
Første økt, fire og en halv time ligger foran meg – fra tolla i Hirtshals til Padborg, 354 kilometer på firefelts motorvei. Deretter sier EU forordning 561 artikkel 7: Etter en kjøreperiode på fire og en halv time skal føreren ta en sammenhengende pause på minst 45 minutter. Så kan man rulle videre.

I dag, i godt voksen alder, er disse første timene de mest produktive. Kroppen er uthvilt. Kjøregleden er stor. Og tankene strømmer på. Ikke alle er saklige, og ikke alle bør skrives ned.

-o0o-

Hvorfor begynte jeg å tenke på tankulykka i Alcanar?

Det begynte vel med valget i USA, som ga meg et kick det er lenge siden jeg har opplevd. Makta har stått som en vegg, og virka så ugjennomtrengelig at den nesten har kvalt meg. Trump? Til helvete med Trump, det var maktas nederlag som var så vidunderlig. Å se det ensretta, servile, sjølhøytidelige, fordummende mainstream-media få seg et slikt slag på tryne var euforisk. Det ga håp.

-o0o-

Jeg vokste opp med tre aviser. Samleren, Lindesnes og Fædrelandsvennen. Den første var dypt religiøs, de to andre var religiøse venstreaviser. Christiansands Tidende var Høyres avis, mens Dagbladet Sørlandet var Arbeiderpartiets. Det var også noen få som abonnerte på Aftenposten. Aftenposten hadde en morgenutgave og en kveldsutgave, og abonnentene på Sørlandet fikk kveldsutgaven morgenen etter. I halve byen var det 35 stykker, og de bodde på alle de høyeste toppene. Jeg stakk avisa i kassa til dem fra jeg var elleve år, før skolen ringte inn til første time. Så jeg kjente dem alle sammen. Det var dem som betydde noe i byen, og de fleste gikk i dress og hadde slips.

Vi visste hva de forskjellige avisene sto for. Vi visste hva redaktørene mente. Vi viste at bedriftseierne og sjefene stemte høyre og arbeiderne deres stemte arbeiderpartiet. De mest religiøse arbeiderne og en rekke butikkeiere stemte kristelig folkeparti mens venstre var lærernes parti.

Samleren forsvant i 1960. Christiansands Tidende i 1973 og Sørlandet i 1990. Så brøyt en ny mening seg fram i samfunnet. Avisene burde bli fri. Det var feil å ha partiaviser som var underlagt partipisken. Journalister og redaktører burde få lov til å skrive sannheten, og ikke skrive av meningene til partiene.
Det hørtes vel ikke så halvgalt ut?
Noen tiår etter det er størsteparten av den frie pressa eid av investorgruppa, og formålet med å gi dem ut er størst mulig avkastning til eier.

-o0o-

Når jeg sitter og tenker slik hører jeg av og til stemmer – etter boka kan det tyde på at jeg er gal. Stemmen leser opp en overskrift fra den eneste gjenværende regionsavisa, Fædrelandsvennen:

Voss fórer politikerne med gratis vann: – Kan oppfattes som tette bånd og smøring

  • Ikke kom her og si at vi ikke er kritiske og at vi skriver det vi vil!
  • Jeg hører hva du sier, men hvordan belyste dere anklagene mot Hillary Clinton om korrupsjon?

Stemmen blir taus.

  • På de siste fire månedene fikk jeg cirka 100 artikkeltreff i avisa på Hillary Clinton. På Hillary og korrupsjon fikk jeg et. Artikkelen handla om at flere idrettsfolk, deriblant Robbie Rogers, en fotballspiller som fikk mye oppmerksomhet da han sto frem som homofil i 2013, fordømmer Trump.

Artikkelen var kategorisert som IDRETTSPOLITIKK. Grunnen til treff på korrupsjon var henvisning til en annen artikkel inne i artikkelen: Sterke reaksjoner etter ny Olympiatoppen-avsløring:– På utenlandsk kalles det korrupsjon.

De forsto aldri hvorfor Trump vant.

-o0o-

I motsatt ende av gata hvor jeg blei født bodde forfatteren Kjell Askildsen. Vi var omgitt av en religiøs struktur som han – bedre enn noen – har beskrevet hva det kostet å bryte ut av. Min bestemor fortalte at du kom til helvete hvis du plystret. Hun var søndagsskolelærer og fortalte om Jødeland, som Gud hadde gitt til sitt utvalgte folk. Jeg var tre år og hadde lange strømper som klødde. Det var mange veier som førte til fortapelse, og mye det var synd å snakke om eller tenke på.

-o0o-

Jeg er på vei til Italia, det første landet i Europa som bygde motorveier. Vi kalte denne type veier for Autostrada i Norge da jeg var barn på femtitallet. Mens en rundtur i Øst-Europa på åttitallet kosta et par kartonger sigaretter og en sekspakning øl i bestikkelser, kosta en rundtur på tilsvarende lengde hundrevis, kanskje tusenvis av kroner i betalingsautomatene på Autostradaen. For de var ikke statlige, men private. Også Frankrike og Spania har private motorveier. Når jeg gjorde mine første turer til Portugal var motorveiene på vestsida av Spania tilnærma tomme for tungtransport. Både vi og de spanske trailerne brukte nasjonalveiene. Motorveiene var for dyre. Engelskmenna brukte verken motorveiene i Spania eller Frankrike, for de hadde et lønnssystem hvor diesel og motorveiavgifter blei trukket av bruttolønna. Det førte også til at de beste kafeene lå langs nasjonalveiene.

Veiene i Norge har vært smale, svingete og bratte. Slitsomme å kjøre på. Farlige. Når snøen kommer stopper det opp mange steder hvis man ikke har riktig utstyr, god opplæring og helst litt erfaring. Vi ønsket en tryggere og bedre arbeidsplass; firefelts motorvei, og burde kunne investere oljepenger i samfunnsnyttige ting. Når vi sjåfører prøvde å få partiene på venstresida med på det sa de nei. Når veibygging blei behandla i kommunestyret stemte SV alltid mot, og foreslo at pengene i stedet skulle brukes til barnehage. En del av de mest miljøbevisste mente også at dieselen var altfor billig, og at de spredte veibommene burde vært mange flere, og avgiftene dyrere.

-o0o-

Så kom Frp’erne. Siv Jensen reiste rundt på møter blant lastebileierne og sa at de betalte altfor mye i veiavgift! Partiet stilte seg i spissen for aksjoner mot de stadig økende bomstasjonene som kosta stadig mer for arbeidsfolk som var nødt til å komme seg på jobb, med stadig lenger arbeidsvei og et stadig dårligere kollektivtilbud. Og når det gjaldt motorveier; herregud: kom de til makta skulle det bli motorveier over hele landet og alle bomstasjonene skulle jevnes med jorda. Vi har da oljepenger nok i Verdens Rikeste Land. Og noen tenkte vel som så at det er bedre å bruke oljepengene til å bygge gode veier som vil ligge der i mange år, enn å spekulere bort oljefondet på børsen, eller enda verre: investere det i amerikanske investeringsfond som gjør oss til en aggressiv imperialistisk partner som må bombe og krige over hele verden for å forsvare investeringene våre. Jeg tenkte at det var underlig at Frp, landets fremste liberalistiske parti, som vil at alt skal være privat, gikk inn for gratis, statlige veier? Men de fikk ingen motstand fra venstresida, for de ville ikke ha veier, men bane og båt. Forurensningsfri båt. Og sykkel. SVs samferdselspolitikk står i kapittelet Miljø, mens Rødts står under Klima. Reaksjonen når man sa man vil ha motorvei minner om de som på femtitallet «lot kona si få lov å jobbe», eller ikke trodde på jomfrufødsel.

-o0o-

Arbeidsfolk er opptatt av veier. Noen jobber der, andre pendler i stadig større grad. Industriområdene flyttes ut av byene. Mange som bor utafor storbyene trenger i større grad to biler fordi bussruter skal lønne seg.

Hvem kan klare seg uten bil? Kanskje folk i storbyene som kan sykle til jobben, og bare tar bil når man skal på hytta? Trine Eilertsen kalte nylig journalister, politikere, PR – og organisasjonsfolk i Oslo for Andedammen. De som ikke har smakt kaffen på kafé Vognhjulet og som aldri vil gjøre det, og de som tror at det ikke lenger finnes arbeiderklasse i Norge, fordi vi nå er blitt et kunnskapssamfunn.

-o0o-

På tre år har samferdselsminister Solvik Olsen oppretta Nye Veier AS og laget en ny planleggingsavdeling for motorveier. Det gikk for tregt og var for tungt med bare Statens Vegvesen. Like før jeg reiste ut la Nye Veier ut planen for ny motorvei fra Kristiansand til Lyngdal, 69 kilometer. Det skal være betalingsbom mellom hver avkjøring, og en lastebil skal etter planen betale 621 kroner for å kjøre disse få milene. Personbiler «slipper» med 207 kroner. For sju mil. I Verdens Rikeste Land. Med Siv Jensen som finansminister og Solvik Olsen som samferdselsminister. Til applaus fra de mest «miljøbevisste»? Solvik Olsen har enda ikke klart å lage et system hvor staten kan kreve utenlandske tungbilselskap for bompenger, og NLF med eks Frp-sekretær Geir Mo i spissen mjauer nå forsiktig at ting tar tid. De eneste som får råd til å kjøre nyveien blir kanskje latviske trailere i ulovlig kabotasje for Postnor som konkurrerer ut Posten? Mens norske sjåfører fortsetter å kjøre gamleveien?

-o0o-

Hvis jeg sier høyt at Frp har en skjult plan blir jeg vel stempla som konspirasjonsteoretiker. At målet hele tiden har vært en privat motorvei gjennom en tretrinnsrakett.

  1. Regjeringsmakt ved å fronte et folkelig opprør mot økte avgifter
  2. Frittstående veiselskap, hvor staten eier alle aksjene
  3. Privat veiselskap og private motorveier etter mønster av Italia, Spania og Frankrike?

Og når veien er solgt skal Frp’erne «kjempe med nebb og klør» for å få prisene lavest mulig.

-o0o-

 

Jeg fikk med meg de første kampene i årets sjakk VM før jeg reiste. Først i det 64. trekket blei det klart for alle hvorfor Sergej Karjakin gjorde som han gjorde i trekk 34. Og mange forsto ikke en gang at Magnus Carlsen satt Karjakin matt i det siste partiet, etter at det hadde skjedd!

-o0o-

Motorveien på østkysten av Spania gikk like på innsida av landsbyen Alcanar.

The tanker drivers were under instructions to take the smaller N-340 national road instead of the larger A-7 motorway when carrying cargo to Barcelona, in order to avoid the motorway toll.

alcanar

 

 

 


Kilder

The Los Alfaques disaster: https://en.m.wikipedia.org/wiki/Los_Alfaques_disaster

Partienes Arbeidsprogram om veibygging:

SV se under Miljø: https://www.sv.no/arbeidsprogram/

Rødt se under Klima: http://rødt.no/politikk/arbeidsprogram/

Frp se stikkord Transport og kommunikasjon: http://www.e-pages.dk/frp/184/html5/

Ni bommer mellom Kristiansand og Lyngdal http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Ni-bommer-mellom-Lyngdal-og-Kristiansand-693393b.html

De Facto Nye Veier AS: http://www.de-facto.no/wp-content/uploads/2016/11/Nye-veier-notat-oppdatert.pdf

Lik, del og løp så fort du kan | Trine Eilertsen: http://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/Lik_-del-og-lop-sa-fort-du-kan–Trine-Eilertsen-609822b.html

http://sundet.no/Mening/mening12.htm

Miljøvern og religiøsitet: http://sundet.no/Mening/mening5.htm

Æsj, det er jo bare kjedelig statistikk! Eller er det Jesus? http://sundet.no/art_0299.htm

Hvor kommer de riktige tankene fra?: http://www.sundet.no/mao1.htm

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.