Angrep på demokratiet

23
Terje Alnes
Terje Alnes

Av Terje Alnes

Det feier en kraftig avdemokratiseringsvind over landet. Profesjonspolitikere har alliert seg med byråkrater og næringsinteresser i det som i praksis er et angrep på demokratiet.

Mange prosesser virker samtidig, og resultatet blir et kraftig svekket folkestyre. EØS-avtalen, og nye internasjonale avtaler som TTIP og TISA, tømmer folkevalgte organer for makt. Parallelt jobber elitene for å tegne norgeskartet på nytt, gjennom nye og større regioner og flest mulig sammenslåtte kommuner. Resultatet blir flere tusen færre folkevalgte, med alt det medfører av tap av folkelig kontroll og innflytelse.

Som nordmenn tar vi demokratiet for gitt, det er liksom ikke noe tema. Når det så skjer raske og omfattende endringer som fjerner mye av fundamentet som demokratiet bygger på, virker det som om opinionen blir tatt på sengen. Om noen år kan vi våkne opp i det postdemokratiske samfunn, uten mulighet til å kunne påvirke vår egen hverdag.

Folkeavstemminger til besvær

To ganger har det norske folk sagt elitene i politikk og næringsliv imot. Både i 1972 og i 1994 hindret et sterkt folkelig engasjement at politisk makt ble flyttet ut av Norge og inn i politiske institusjoner i EU, de fleste uten noen egentlig demokratisk forankring. Vi kan si at folket la ned veto og sa ja til fortsatt folkestyre. Men elitene respekterte aldri folkeviljen. Når folkeavstemming gir «feil» resultat finnes det andre metoder.I Norge har den politiske eliten sørget for å lure landet inn i EU bakveien, via EØS-avtalen. Den ledende kraften var statsminister Gro Harlem Brundtland. Mye tyder på at EØS egentlig var hennes idé. I 1988 vedtok AP-regjeringen at alle lover skulle tilpasses EFs regelverk. Formelt ble EØS-forhandlingene satt i gang på initiativ fra EF-kommisjonens leder Jacques Delors i 1989. Spesialrådgiver Jonas Gahr Støre ledet forhandlingene fra norsk side. Endelig avtale ble underskrevet 24. juni 1994, altså før folkeavstemningen om EU-medlemskap 28. november 1994 (1).

EØS – et politisk kupp

I etterkant kan vi se på dette som et politisk kupp! Eliten hadde allerede kommet oss i forkjøpet, og undergravde dermed folkets nei noen måneder senere. EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked, med fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EØS bygger på de samme markedsprinsippene som EU, og omfatter EUs konkurransepolitikk samt reglene for næringsstøtte og regionalstøtte. Ved å inngå en slik avtale bandt Brundtland og Støre landet til EU-masten, og la samtidig store begrensninger på det handlingsrommet norske politikere har. Den markedsliberalistiske politikken ble med en kuppliknende manøver politisk norm.

De juridiske implikasjonene av EØS-avtalen har heller ikke blitt i nærheten av det Brundtland og Gahr Støre forespeilet oss. I Grunnloven § 49 står det: «Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget (…)». Med EØS-avtalen er i realiteten utformingen av lovene på de områder som EØS-avtalen gjelder, flyttet til EU. Statsviteren Johan P. Olsen sier at avtalen gjør reglene for EUs indre marked til norsk lov på en måte som uthuler Stortingets rolle som lovgiver (2). I 1994 omfattet avtalen 250 direktiver og forordninger, i 2016 er over 10.000 lover fra EU gjort gjeldende for Norge gjennom EØS (3).

eos-240694-eivinn-berg-bjorn-tore-godal-gro-og-grethe-knudsen
EØS-avtalen undertegnes på Korfu 24. juni 1994. Fra venstre Eivinn Berg, Bjørn Tore Godal, Gro Harlem Brundtland og Grete Knudsen.

Allerede i 2003 fastslo Makt- og demokratiutredningen at folkestyret var svekket. Makt er overført til markedet, multinasjonale konserner, uavhengige forvaltningsorganer og rettslige institusjoner, med EØS-avtalen som en hoveddrivkraft i utviklingen (4). Konklusjonene i utredningen passet den politiske eliten dårlig. Derfor ble den låst ned i en skuff og nøkkelen kastet.

TTIP og TISA

TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership) er en avtale mellom EU og USA, som Norge får inn bakdøren gjennom EØS. Forhandlingene startet i 2011 og foregår i hemmelighet, kun lekkasjer har gitt innblikk i hva som foregår bak ryggen på oss. Vi vet at alt legges til rette for næringsinteressene, som er nærmest enerådende når det gjelder å drive lobbyvirksomhet. Bl.a. har det kommet frem at avtalen vil tillate selskaper å saksøke suverene stater om politiske vedtak som truer selskapenes fremtidige profitt (5).

TISA (Trade in Services Agrement) forhandles mellom 23 partnere hvor EU er en part, altså mellom 50 land. Forhandlingene omfatter kun tjenester, men definisjonen av «tjenester» er svært vide. Norge er aktivt medlem i forhandlingene som også startet i 2011. Alle velferdstjenester som også private kan tilby vil inngå i avtalen. Skole, barnehage, omsorgstjenester, post, avfallshåndtering o.l. kan dermed privatiseres. Kun politi, forsvar og domstoler vil stå utenfor (6).

anti-ttip-demo-berlin-170916
Et folkehav demonstrerer mot TTIP i Berlin 17. september 2016

Investoravtaler sikrer næringsinteresser

I offentlig debatt fremstilles disse avtalene som handelsavtaler, og av stor betydning for norsk eksport. Men avtalene har knapt noen betydning for handelen. Andre avtaler (f.eks. WTO) sikrer at det ikke opprettes nye tollmurer uansett hva som skjer med disse avtalene. Likevel er det dette våre motstandere vil diskutere, utsagn som «vi må sikre vår eksport» gjør at de gjerne vinner diskusjonen i opinionen.

Det riktige er å betrakte TTIP og TISA som investoravtaler, med hensikt å legge til rette for den globaliserte kapitalen. Avtalene skal sikre nye investeringsmuligheter over landegrensene, fjerne begrensninger for kapitaleksport, og fjerne begrensninger for arbeidsmigrasjon. Gjennom TISA økes rommet for investeringer, ved å privatisere oppgaver som nå i hovedsak utføres av det offentlige.

ttip-trojansk-hest
TTIP sammenliknes med en trojansk hest som undergraver og truer demokratiet

I sum betyr dette at marked og juss overtar for demokratiske avgjørelser. Jussen vil gjøre disse vidtrekkende avtalene irreversible, dvs. gi næringsinteressene vern mot folkelige protester og fremtidige politiske endringsforsøk. Det politiske handlingsrom blir minimalt.

Med tvang skal landet bygges

Samtidig som dette skjer på den internasjonale scenen forsøker de samme kreftene å omorganisere det norske demokratiet etter sitt behov. De blå-blå begrunner forslaget om kommunereform med et ønske om å skape bedre tjenester for folk flest. Påstanden er at små kommuner ikke klarer å gi innbyggerne gode nok tjenester. Det merkelige er at de som bor i disse kommunene er fornøyd med tjenestene! KS (kommunesektorens organisasjon) sier selv i en ny undersøkelse at «det er en myte at innbyggerne ikke er fornøyd med kommunale tjenester» (7).

jan-tore-sanner
Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) gir blaffen i folkeviljen. Næringslivets interesser trumfer alt, det er tross alt disse som betaler for driften av partiet Høyre.

Kommunalminister Jan Tore Sanners idealkommune skal ha minimum 15.000 – 20.000 innbyggere, og antall kommuner skal reduseres fra 428 til omkring 100. Den første fasen av reformen var basert på frivillighet, kommunene ble gitt en frist til 30. juni 2016. Det ble fattet vedtak angående sammenslåing i 416 av landets da 428 kommuner. 65 % av kommunene vedtok å stå alene, mens 40 kommuner vedtok sammenslåing uten å finne en partnerkommune. Erfaringene fra de folkeavstemmingene som er avholdt sier at om innbyggerne fikk bestemme ville det store flertall av dagens kommuner bestå (8).

Men elitene har valgt å se bort ifra folkets vilje. Regjeringen vil våren 2017 legge fram forslag til ny kommunestruktur, og Stortinget har åpnet for tvangssammenslåinger.

Næringsinteresser presser på

Innbyggerne er altså fornøyde med kommunene, så hva er den egentlige motivasjonen for å tegne norgeskartet på nytt? Direktør Petter Furulund i NHO Service sa til Klassekampen 2. april 2014 at «… for oss som bedrifter er det positivt at man lager større enheter, både når det gjelder innkjøp og drift av velferdstjenester. Det blir mer volum. Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester». I ettertid er det nærliggende å spekulere på om dette var en forsnakkelse, for uttalelsen er svært avslørende.

NHO Service, som organiserer selskapene som selger velferdstjenester til det offentlige, er en sterk lobbyorganisasjon som vinner gehør hos de blå-blå regjeringspartnerne og deres støttepartier på Stortinget. Sammen med tenketanken Civita har de lagt de ideologiske føringene for kommunereformen, der hovedmålet er å gjøre offentlige tjenester vidåpne for privatisering. I deres verdensbilde er dette «et virkemiddel for å skape bedre og mer kostnadseffektive tjenester for dem tjenestene er til for – innbyggerne» (9).

Disse høyreideologene lar ikke sin argumentasjon påvirkes av andres erfaringer. I Danmark, der en liknende kommunereform er gjennomført, viser resultatene at færre kommuner slett ikke gir økonomiske innsparinger, men tvert imot mer byråkrati og økte kostnader (10). En stor undersøkelse viser at 60 prosent av kommunepolitikerne mener lokaldemokratiet er svekket etter innføringen av storkommuner. De store kommunene har gitt kommunepolitikerne større bunker med sakspapirer, mer avhengighet av byråkratene og press for høyere honorarer og profesjonalisering av de folkevalgte (11).

Kapitalens beveggrunner

De dypereliggende årsakene til det som med sin riktige benevnelse kan kalles angrep på demokratiet, finner vi i internasjonal økonomi. Etter 2. verdenskrig, og frem 1970-tallet, var vestlig økonomi preget av sterk vekst. Hovedsakelig pga. gjenoppbyggingen etter krigen.

Fra 70-tallet og utover falt profitten, og svaret lå i omfordeling mellom arbeid og kapital. Det ga seg utslag i at vanlige lønnsmottakere fikk en stadig mindre andel av verdiskapningen. I USA har middelklassen sakket akterut år for år siden 1980. Dette var Thatchers og Reagans æra, der angrep på fagbevegelsen sto i fokus, med sterk økning i sosiale forskjeller som resultat. Den markedsliberale politikken ble etter hvert adoptert av sosialdemokratiske partier i Europa.

Men omfordeling fra fattig til rik har ikke løst kapitalens problemer. Siden 2008 har det i praksis vært negativ vekst i Europa. Nå er globalisering blitt kapitalens svar på stagnasjonen. De store konsernene er blitt mye større og mye mer internasjonaliserte. De ledende partiene i Norge, systempartiene Høyre og AP med støttepartier, legger forholdene til rette. Hovedpoenget med EØS, TISA og TTIP er først og fremst å møte den globaliserte kapitalens behov (12). Kommunereformen er et lokalt uttrykk for det samme, ved at offentlig sektor legges åpen for privatisering.

En ny embetsmannsstat?

De internasjonale avtalene er en trussel mot det politiske handlingsrommet. På vesentlige områder settes politikerne sjakk matt, det vil ikke være mulig å endre politikken, siden den er løftet over i en juridisk sfære. Vi når politikkens sluttpunkt.

stortingsmote
Politikerne mister mer og mer makt, til fordel for marked og juss.

Folkesuverenitetsideen, ideen om at all legitim statsmakt stammer fra folket selv, er et viktig prinsipp i det norske demokratiet. Vi har fortsatt rundt 10.000 mennesker som er folkevalgte på ulike nivåer i Norge. Disse folkevalgte er våre «ombudsmenn» som beskytter våre interesser. Kommunereformen vil fjerne flere tusen av disse. Vi får flere heltidspolitikere og dermed stadig færre politikere som kjenner hverdagen til folk flest på kroppen.

Det vil fortsatt bli avholdt valg, men de representantene vi velger kommer inn i politiske organer som er ribbet for vesentlig makt. Vi vil få en sterk gruppe av heltidspolitikere, superbyråkrater og jurister som i praksis vil styre landet som en ny embetsmannsklasse. På mange måter er vi da tilbake til situasjonen før 1884, før en folkelig og demokratisk bevegelse gikk til valg på slagordet «All makt i denne sal» (13).

 

Kilder:

1. Gunnar Rutle: Innledning om EØS, TISA og TTIP på Rødt-seminar 10. september 2016
http://rutle.net/eu-eos-tisa-ttip-mm

2. Johan P. Olsen “Folkestyrets varige spenninger», Universitetsforlaget 2014.

3. «Folkestyre eller fjernstyre?» Nei til EUs skriftserie, nr. 1 2016.

4. «Makt og demokrati», NOU 2003: 19
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2003-019/id118893/

5. «Det du trenger å vite om TTIP», Attac.no
http://attac.no/stopp-ttip/

6. «Det du trenger å vite om TISA», Attac.no
http://attac.no/stopp-tisa/

7. “Innbyggerne er fornøyd med kommunale tjenester”, KS 30. juni 2016
http://www.ks.no/fagomrader/om-ks/myter-og-fakta/okonomi-og-arbeid/fakta-innbyggerne-er-fornoyde-med-kommunale-tjenester/

8. Oversikt over folkeavstemminger om kommunesammenslåing, oppdatert 16. september 2016
https://distriktssenteret.no/kommunereformen/folkeavstemninger/

9. «Kvalitet og valgfrihet er viktigst», Civita.no 12. juli 2016
https://www.civita.no/2016/07/12/kvalitet-og-valgfrihet-er-viktigst

10. «Fikk 1650 nye byråkrater», Klassekampen 22. oktober 2010
http://www.klassekampen.no/58091/article/item/null/fikk–nye-byrakrater

11. Danske politikere mener storkommunene har svekket lokaldemokratiet», ABC Nyheter 3. desember 2013.
http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/12/03/185362/danske-politikere-mener-storkommunene-har-svekket-lokaldemokratiet

12. Gunnar Rutle, ibid.

13. Uttrykk brukt av Johan Sverdrup i «Statsrådsaken» i Stortinget 8. mars 1872
https://snl.no/All_makt_skal_samles_i_denne_sal

KampanjeStøtt oss

23 KOMMENTARER

  1. Utmerket artikkel!
    Husker at vi diskuterte Gro’s EØS-kupp på tidlig nittitall i Nei til EU.
    Dessverre var det ikke mulig å bekjempe både EU og EØS samtidig. Alle våre allierte mot EU i AP f.eks. var jo for EØS.

    Det du sier om yrkespolitikere er jo noe man kan oppleve helt lokalt. Ordførere som i uttalelser høres ut som vanlige bedrifts-eiere og hvor de ser på oss som «ansatte» som har å følge ordrer. De har glemt eller aldri lært at de er våre «ombudmenn» for en kort periode.

  2. Problemet er ikke at det ikke finnes mennesker som ikke forstår hva som pågår. Problemet er at elitene har valgt å se bort ifra folkets vilje og kidnappet demokratiet med boligpris heroin og korrupt media. Super bra artikkel! Representativ demokrati fungerer ikke i dagens setting og den omfattende korrupsjonen gjør at en ny embetsmannsstat kjøpt av … er nok målet for dagens eliter.

    Dvs… «å mange måter er vi da tilbake til situasjonen før 1884, før en folkelig og demokratisk bevegelse gikk til valg på slagordet «All makt i denne sal» »

    Men tilbake til at dagens monetære systemet som har resultert i gigantisk penger-økning er på vei og kollapse og det vet dagens elite og nå prøver man og ta makten gjennom å bruke overstadighet og hersk og splitt strategier. Alt føre «the shit hits the fan»..

  3. Har en følelse av at forfatter av denne artikkelen blander sammen Eøs-avtale og EU-medlemskap. Det riktige er vel at det var EU-medlemskapet som ble underskrevet på Korfu juni 1994. EØS-avtalen ble lansert som minste felles multiplum, noe vi bare MÅTTE delta i når vi var så skrudde i hodet at vi sa nei til EU.

  4. TISA og TTIP er en lyssky avtale om «eksklusivitet» for å kontrollere markedspris, og er det motsatte av konkurransevirksomhet hvor import fra ikkemedlemsland vil bli stoppet – hvis importør ikke er en del av NATO-kartellet – og vil kunne profittere på dette. Og dette skal det bygges en egen jurisdiksjon rundt (!)
    – NBIM og Norge AS vil ha stor glede av TISA og TTIP en stakket stund, da våre hovedinvesteringer baserer seg på at den pågående monopolbyggingen får fortsette. I den sammenheng vil begrepet «å pisse i buksa» fremstå som en langsiktig plan.

  5. Takk for viktig og god artikkel fra Alnes. Ingen må forveksle TTIP og TISA med noe som helst annet enn investoravtaler. Måten de fremforhandles på i skjul taler for seg, og en nærmere undersøkelse ( i den grad vi får lov å se noen detaljer før de ramler ned i hodene våre i form av gigantkrav – eller champagne etter et vellykket norsk raid mot et fattig drittland) bekrefter hvem som vil tjene på dem.

    EØS var et skamløst kupp, og fremdeles er det umulig å få innsyn i den fulle EU-medlemskapsavtalen som fru Brundtland & Co hadde forhåndssignert m/ et ørlite forbehold om verifisering i folkeavstemming. Etterpå har det kommet til en generasjon som ikke har noen personlig erfaring med noe annet enn Norge i EØS, og manglende relevant kunnskap gjør at de ikke spesielt opptatt av forhistorien eller alternativer. Det er synd, for da er det vanskeligere å kjenne det igjen når de nok en gang får boltre seg med hemmelige, overnasjonale avtaler og suverenitetsavgivelser på bakrommet. Dette burde helst ikke være problematisk bare for oppegående venstreradikalere og alternativhøyre.

    «Direktør Petter Furulund i NHO Service sa til Klassekampen 2. april 2014 at «… for oss som bedrifter er det positivt at man lager større enheter, både når det gjelder innkjøp og drift av velferdstjenester. Det blir mer volum. Små kommuner gjør det vanskelig å tjene penger på å drive velferdstjenester». I ettertid er det nærliggende å spekulere på om dette var en forsnakkelse, for uttalelsen er svært avslørende.»

    Det kan ha vært en forsnakkelse. Men mest sannsynlig ikke. Det virker som om blårussen alltid har vært av den bestemte oppfatning at retten til å tjene masse penger og bli kjemperik på bekostning av hva som helst og felleskassa spesielt, alltid har vært den viktigste og kanskje eneste virkelig ukrenkelige menneskeretten vi har. Og de skammer seg ikke eller synes det høres litt drøyt ut i det hele tatt, så det kan nok ha vært rett fra hjertet og noe han innestår fullt og helt for, det.

    • Helt korrekt. Og det gjør knapt saken bedre. Arrogansen i AP-ledelsen var formidabel ved å ta for gitt at man skulle få gjennom fullt medlemskap etter folkeavstemming i Norge, og derfor like gjerne forskutterer medlemsskapet i hui og hast overfor EU på Korfu, med et forbehold som tydeligvis for både den norske delegasjonen og EU kun var en formalitet for å dekke en hypotetisk mulighet for at folket nok en gang skulle stemme feil. Dumme folket, man kan aldri stole helt på det.

      Men arrogansen og en lojalitet som strakk seg mot Brussel snarere enn mot den norske folkeviljen kunne enda ha vært til å leve med, dersom det tross ubrukelige politikere var mulig å holde oss utenfor EUs klør fordi man forholdt seg til den faktiske intensjonen bak flertallets «NEI!», og med respekt for grunnleggende demokratiske spilleregler avsto fra å bedrive simpelt ordkløveri for å rettferdiggjøre at de i virkeligheten overkjørte resultatet av en bindende folkeavstemming. For ordkløveri er det når man vrir seg unna med henvisning til at EØS-avtalen ikke er EU-medlemskap, og at resultatet av folkeavstemmingen derfor er respektert og tatt til følge. Dette er en snever teknisk beskrivelse som tolker seg bort fra NEI!’ets intensjon. Og EØS-avtalen ble aldri truet av noe så upålitelig som folkets vilje, for det var aldri snakk om noen avstemming om den. Og i likhet med prosessene frem mot dagens aktuelle nye investeringsavtaler ble det ikke akkurat gjort spesielt rørende forsøk på å formidle til folk flest hvor liten forskjell det i praksis er på EU og EØS når det gjelder Norges juridiske og økonomiske forpliktelser og avgivelsen av selvråderett til Brussel. Noen på JA-siden forsto det godt, men de brukte jo dette som et halmstrå, og argumenterte med at nettopp pga. av likheten er fullt medlemskap det beste, da det tross alt ville gi stemmerett og direkte representasjon i et system vi uansett var underlagt. NEI-siden kunne sikkert i enda større grad tatt innover seg den delen av budskapet som omhandlet underkastelsen, men det hadde knapt hjulpet, da man jo ikke fikk stemme over det andre alternativet. En tilsvarende mobilisering mot EØS på et langt tidligere tidspunkt måtte da ha funnet sted, og det forutsetter en grad av bevissthet og opplysning om saken som ikke var tilfelle. I dag vet heldigvis både ja- og nei-siden at det tross alt var litt mer forskjell enn som så, bl.a. har det halvveise utenforskapet gjort det lettere å holde seg unna felleskatastrofevalutaen Euro, og vi har vært mindre utsatte og sårbare i den sønderrivende situasjonen EU internt nå opplever. Men EU-mestre i implementering har vi da lett blitt.

      Hadde ikke EØS-avtalen vært ferdig snekret og signert i god tid på forhånd, men f.eks. først blitt utformet i detalj, vedtatt og implementert etter EU-avstemmingen, ville det uvergelig ha vært til større offentlig interesse og ønske om innblanding fra det hersens folket igjen, da det ville vært en åpenbar mulighet for at det var et forsøk på å hjelpe Brussel inn bakdøra etter det forsmedelige nederlaget i avstemmingen. I en slik situasjon ville det kanskje vært enklere for den schizofrene nei-siden å se klart at dette var to utgaver av samme påfunn, og sørget for å forpurre også EØS-avtale for Norge.

      Men her beviste den politiske ledelsen hinsides tvil at det var mer enn arroganse og manglende gangsyn, både det som skjedde på Korfu og det påfølgende tilbakefallet på den i stillhet allerede ferdig lagde alternative avtalen folket fikk tredd ned over hodet som straff. Å berede grunnen på denne måten, og ha det hele klart og irreversibelt hele to år før neste folkeavstemming om EU, beviser at det var en kynisk kalkulert tilsidesettelse av et fullstendig forutsigelig mulig avstemmingsresultat. En avstemming som derfor i ettertid fremstår som halvveis svindel og avledningsmanøver, halvveis freidig opportunisme fra dem som enda håpet å få velsignelse til å gå «all the way», selv om hovedmålet allerede var oppnådd.

      • Og hvem i Europa kunne stått bedre stilt i vanlige forhandlinger om rene handels- og investeringsavtaler med EU-land enn Norge? Tilgang til det indre markedet, liksom. Hadde Norge villet og spilt sine kort litt annerledes, hadde vi ikke hatt stort å frykte i den sammenheng. Vi var attraktive handelspartnere de ikke ville ønsket å isolere uansett. Nei, de kjeltringene solgte oss gratis til Brussel for meglerhonoraret, hverken mer eller mindre.

  6. Med hvilket mandat har ‘De folkevalgte’ til å gjøre dette?
    Quisling var i det minste ærlig, . .dette er i samme sjanger, men skjult.

    Vi må våkne opp!
    Folket må ta tak!
    Dette er IKKE akseptabelt!

    • «De folkevalgte» tar seg rettigheter ingen har gitt dem. Fordi de er kjøpt. Og de som har kjøpt dem, slipper å stå til rette.

    • Juridiske eksperter med spesialområde statsrett/ forfatningsrett sier at det nok ikke er så sikkert at de faktisk har dette mandatet. Det dreier seg om tolkninger av en forfatning/ grunnlov som ble skrudd sammen på et tidspunkt der ingen kunne forutse hvilke spissfindige angrep den 200 år senere skulle bli utsatt for, og derfor forsøkes tøyd dithen at de til enhver tid sittende kjeltringer har lov å endre det som ikke skal lett kunne endres, det som skulle være forankret på et nivå der det var beskyttet mot skiftende politiske vinder. Men det skjer ikke uten spredte formelle protester fra de juskyndige, og minst ett sted i den lovboka står det at suverenitet for lovgivende organer ikke kan avgis fra «denne sal», og det skulle være forbeholdsløst. Andre steder står det muligens at saker som innebærer overføring av beslutningsmyndighet må godkjennes av flere stortingsflertall på rad over flere fireårs-perioder, uten at jeg husker detaljene. Skal se om jeg finner noen lenker etter hvert.

      Problemet er uansett at protestene ikke får gjenklang i mediene og den i kollektive bevissthet, det forblir professoral hvisking der det burde tordnet. Ett oppslag i én avis, så helt stille, ingen oppfølging, nå sport. Og kjeltringene bak de lukkede dører (og lukkede ører) handler før vi andre har stått opp, og bestemmer seg for at det uansett ikke er noen over dem i systemet eller som har noe konstitusjonelt ris bak speilet å straffe dem med hvis de bare gjør det, så de bare gjør det. Mandatet er vel til syvende og sist oss andre og vår tafatthet, og forspranget de fikk mens vi sov som en gris. Synd å si det, men de er dessverre gode til å narre oss opp i stry. Med tanke på at de teller folk som Støre og Jagland er jo det temmelig ille at de allikevel får det til, men sånn er det. Folk flest er ikke veldig interessert i politikk og gir gjerne de villige frie tøyler, bare det står mat på bordet og en ok bil eller to i oppkjørselen lenge nok til at de rekker å skru om hele systemet i skjul på vegne av noen enda lurere jævler før vi andre våkner og det er lovlig sent å ta tak. Internt i de aktive politiske miljøene er det også bare en av ti som egentlig kommer særlig lenger enn til nyttig idiot. Tallene her kan variere noe lokalt. I enkelte kommuner er det kun én eneste person i politikken som har det minste begrep, og ikke alle idiotene er spesielt nyttige en gang. Derimot er de når nødvendig, som Bjørn Venstad så riktig påpeker her, kjøpt og betalt.

      Så, nei. IKKE akseptabelt!

  7. Fin gjennomgang og bra artikkel. Det er viktig å ha i mente at disse tingene; kommunesammeslåing, TTIP, EU/EØS osv, henger sammen. For det handler kun om sentralisering og konsentrasjon av makt og kontroll, med andre ord: globalisering, hvis kritikere er en fare for «Rikets sikkerhet», i følge tidligere PST-sjef Holme. Hva som ligger i begrepet «Rikets sikkerhet» er usikkert, men jeg tipper «Riket» er den etablerte makten. Og dette henger igjen sammen med FNs Agenda21 og Agenda2030, om felles lover, regler, pengesystem, domstol, politi og militær, altså den Nye Verdensordenen, eller New World Order, en orden som blant annet K. Halvorsen https://youtu.be/caaugWo4UAo og J. G. Støre https://youtu.be/5ApvsSbWma8 vil ha oss underlagt.
    For øvrig har Nyhetsspeilet noen interessante artikler angående EU/EØS; skrevet av tidligere UD-ansatt Synnøve Fjellbakk Taftø http://www.nyhetsspeilet.no/2010/05/globalistenes-fremste-agent/
    Og denne av H. Gaarder http://www.nyhetsspeilet.no/2014/11/norge-har-vaert-medlem-av-eu-siden-juni-1994/
    Og denne om TTIP/TISA: http://www.nyhetsspeilet.no/2016/02/ttip-tpp-tisa-en-plan-for-a-privatisere-staten/

  8. Steigan tar feil i en ting. Demokratiet fins ikke lenger. Ergo snakker vi om et angrep mot de som fortsatt forsvarer demokratiet.

  9. Har Terje Alnes tenkt å få denne krystallklare og viktige redegjørelse på trykk i «venstresidas» hovedorgan? Dette er jo noe av det beste som er levert av analyse i dette året.

    • Takk for den Jan Hårstad. Artikkelen har vært på trykk i litt kortere format i avisa Friheten. Aviser er gjennomgående ikke glad i lenge tekster, du presses ned i 4000-6000 tegn hvis du er så heldig å komme på trykk. Derfor satser jeg hovedsaklig på blogging.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.