Tyskland ønsker å oppheve sanksjonene mot Russland

0
Angela Merkels fjerde seier ble hennes største nederlag til nå

Forbundskansler Angela Merkel sa 29. august 2016 at hun «har den sterkeste interesse av å stoppe sanksjonene» mot Russland.

Merkel sa at så lenge de pro-russiske opprørerne i Donbass overholder våpenhvilen vil hun oppfordre EU til umiddelbart å oppheve sanksjonene mot Russland når det gjelder finanser, energi og forsvar.

«Så snart vi ser framgang i arbeidet med å tillempe Minsk-avtalen, vil vi løsne på sanksjonene», sa Merkel. Men hun sa også at begge parter i konflikten på østfronten i Ukraina bryter våpenhvilen.

Også Tyskland utenriksminister, sosialdemokraten Frank-Walter Steinmeier, har nylig tatt til orde for å avslutte sanksjonene mot Russland.

Men det er ikke lenger siden enn 19. august at Merkel sa at hun «ikke så noen slutt på sanksjonene». Så noe har åpenbart skjedd på ti dager.

For tysk industri betyr sanksjonene store tap, både på kort sikt, men kanskje enda mer alvorlig: industrien taper de langsiktige posisjonene til sine konkurrenter. Derfor har det lenge vært et krav blant tyske industriledere at sanksjonene må avskaffes.

Det er interessant at Merkel ikke nevner Krim når hun snakker om muligheten for å avslutte sanksjonene. Hun knytter det til at våpenhvilen opprettholdes. På den andre sida gir det ekstremister i Ukraina muligheten til når som helst å spolere en ny-start på forbindelsene mellom Tyskland/EU og Russland.

I resten av EU er det ingen ønsker om å opprettholde sanksjonene, og et flertall i det tyske folket er også imot dem. Hele 81% av tyskerne ønsker et tettere samarbeid med Russland ifølge en meningsmåling som ble gjort i april 2016, skriver Der Spiegel. Men til sjuende og sist avgjøres ikke dette i Europa, men i Washington.

Forrige artikkelApple – världens största skattefifflare
Neste artikkelEUs dom mot Apples skattetriksing
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).