Forbundskansler Angela Merkel sa 29. august 2016 at hun «har den sterkeste interesse av å stoppe sanksjonene» mot Russland.
Merkel sa at så lenge de pro-russiske opprørerne i Donbass overholder våpenhvilen vil hun oppfordre EU til umiddelbart å oppheve sanksjonene mot Russland når det gjelder finanser, energi og forsvar.
«Så snart vi ser framgang i arbeidet med å tillempe Minsk-avtalen, vil vi løsne på sanksjonene», sa Merkel. Men hun sa også at begge parter i konflikten på østfronten i Ukraina bryter våpenhvilen.
Også Tyskland utenriksminister, sosialdemokraten Frank-Walter Steinmeier, har nylig tatt til orde for å avslutte sanksjonene mot Russland.
Men det er ikke lenger siden enn 19. august at Merkel sa at hun «ikke så noen slutt på sanksjonene». Så noe har åpenbart skjedd på ti dager.
For tysk industri betyr sanksjonene store tap, både på kort sikt, men kanskje enda mer alvorlig: industrien taper de langsiktige posisjonene til sine konkurrenter. Derfor har det lenge vært et krav blant tyske industriledere at sanksjonene må avskaffes.
Det er interessant at Merkel ikke nevner Krim når hun snakker om muligheten for å avslutte sanksjonene. Hun knytter det til at våpenhvilen opprettholdes. På den andre sida gir det ekstremister i Ukraina muligheten til når som helst å spolere en ny-start på forbindelsene mellom Tyskland/EU og Russland.
I resten av EU er det ingen ønsker om å opprettholde sanksjonene, og et flertall i det tyske folket er også imot dem. Hele 81% av tyskerne ønsker et tettere samarbeid med Russland ifølge en meningsmåling som ble gjort i april 2016, skriver Der Spiegel. Men til sjuende og sist avgjøres ikke dette i Europa, men i Washington.