Foreign Policy: – Ukraina, gi avkall på Donbass!

19

Tidsskriftet Foreign Policy er så tett innpå oligarkene og den politiske eliten du kan komme i USA. Det har skribenter som John Kerry, Madeleine Albright, David Petraeus og John McCain, bare for å nevne noen. Derfor er artikler der noe mer enn bare meningsytringer. De er ofte signaler for hva «djupstaten» i USA mener.

Det gjør at det er all grunn til å sette et nerke i boka når FP publiserer en artikkel som oppfordre Ukraina til å gi avkall på Donbass. Alexander J. Motyl som er professor i politisk vitenskap ved Rutgers University i Newark skriver:

Ukraine’s occupied Donbass region is a pointless burden. It’s time for Kiev to accept that it’s better off without it.

Og han argumenterer slik:

Indeed, the last two months have seen a major escalation by Russia and its proxies, leading some analysts to expect a full-blown war.

That being the case, it’s all the more unfortunate that Ukraine’s policy toward its occupied eastern Donbass region, which has been held by pro-Russian separatists since early 2014, is stuck in a dead end. Kiev lacks the power to defeat Russia and its Donbass proxies and cannot accept reintegrating the region on Vladimir Putin’s terms. But Kiev insists it must continue to fight for the region in the name of preserving national sovereignty and checking Putin’s aggression. Never mind that the Russian president’s willingness to invade, attack, or escalate appears to have little to do with what Ukraine does (or, indeed, with any rational strategy).

  • First, Ukraine cannot roll back Russia militarily, and any attempt to do so would only increase its vulnerability.
  • Second, possession of the occupied Donbass is an economic drain on whoever controls it.
  • Third, reintegrating the occupied Donbass on Russia’s terms — with Russia controlling the national border and the Russian proxies who currently misrule the enclave still in place — would mean suicide for Ukraine.

På dette grunnlaget mener Motyl at Ukraina bør bite i seg fornedrelsen og la provinsen seile sin egen sjø. Dette kan være en prøveballong fra kretser i Washington, og sjøl om det er publisert i FP er det ikke sikkert at det er et enerådende syn. Men deling av Ukraina nevnes nå offentlig flere og flere steder. I Polen, der man er interessert i å kontrollere Vest-Ukraina, blir dette sagt åpent.

Nasjonalistene i Polen drømmer om å gjenreise Stor-Polen «mellom to hav» (Østersjøen og Svartehavet) så for dem vil det passe godt å dele Ukraina. For dem er den ukrainske byen Lviv fortsatt Lwów.

Og Polen har antakelig større gjennomslagskraft i Washington for tida enn det Ukraina her. Polens president Andrzej Duda sa i oktober 2015 til parlamentet i Warszawa:

I call on all citizens of the Republic of Poland to be ready to fight for the return of the former Polish lands, where our compatriots continue to be harassed and humiliated by the new Ukrainian leadership. If modern Ukraine condemns the acts of the Soviet Union – and it does, this state should voluntarily return the land of Poland, that belonged to it until 1939. We’re doing some work for the return of Polesie, Galicia and Volyn, and we need the support of the entire population of the Republic of Poland. Every citizen of the country must be prepared for the righteous struggle for the return of Polish territory and that is home to a huge number of ethnic Poles who need our protection.

Spillet om Ukraina er ikke slutt. For dem som ønsker et samlet Ukraina var antakelig statskuppet 22. februar 2014 noe av det verste som kunne skje.

 

KampanjeStøtt oss

19 KOMMENTARER

  1. Steigan klarer det kunststykket å fremstille det som om USA med dette viser at man begynner å bli lei Ukraina og vil vende landet ryggen, og ikke som sant er at dette er en privat ytring som bare peker på at Ukraina kanskje vil være bedre tjent med å kaste Donbas over til Russland og gå videre. Altså en ren realpolitisk vurdering, basert på vissheten om Putins aggressive fremferd. Ikke med ett ord peker han på at et slikt synspunkt er stikk i strid med Steigans postulat om at USA er en notorisk aggressor, mens Russland ikke er det.

    • Kanskje det er en privat ytring, jeg kjenner ikke til «foreign policy», men jeg syns ikke det høres søkt ut å spørre seg om det kan være noe mer enn det. Jeg syns også det er problematisk at USA og Nato helt kategorisk og uten forbehold fremstilles som aggressorer, mens alle som går imot, da per definisjon må være engler, og alltid ha de aller beste hensikter. Det er ikke klokt. Alt kan ikke forklares ut fra et geopolitisk spill, med tinnsoldater og klinkekuler. Virkeligheten(e) forandrer seg, og selv vi kan vel være med og påvirke. Å beholde det samme fiendebildet hele tida, tror jeg forkorter livet.

  2. Dette er interessant! Og på tide. Det er helt klart noe man må ha snakket om en stund. Ukraina som politisk makt har null troverdighet – heller ikke «vesten» har noe tro på dette. De store orda for et par år siden var bare skramling med tomme tønner. Det var fra første dag altfor risikabelt å gå inn med militær hjelp, og slik Ukraina har utviklet seg, men også EU og Europa, har bildet bare blitt klarere. Ingen ønsker denne katastrofen, unntatt en marginal halv-fascistisk seperatist-bande med Russland korrekt i bakhånd, og en nasjonalistisk halv-fascistisk gjeng som skal forsvare Ukrainas ære mot overmakten.

    Selvfølgelig bør Ukraina deles. Når et ektepar har klort hverandre til blods i mer enn to år, er det for sent å gå i terapi. Men hva har Polen med dette å gjøre? Polen er jo ex-en til Ukraina! Det var også en ulykkelig kombinasjon! Det bor ingen polakker i Ukraina lenger. Kanskje Tyskland skal benytte anledningen og karre til seg Prøyssen og de andre greiene, og så har vi det gående….

      • Faderullan, AF! Dette hadde jeg glemt. Men er er det muligheter! Vi har et kort i bakhånd hvis Sverige skulle bli spydige. Og det kommer de GARANTERT til å bli! Hvis de ikke allerede er det!

        • Jeg tror det i så fall er like greit om vi bare spiller det kortet akkurat når vi måtte ha lyst, for svensker har ikke lov til å være spydige, da dette både er uhøflig, og dessuten medfører enorme mengder ekstra arbeid for rettsvesenet pga. de obligatoriske søksmålene fra de krenkede.

          Problemet er at de fleste svensker jeg kjenner hadde gitt sin siste strömming for å få være en del av Norge, og da ryker liksom mye av moroa.

      • Sant nok, men nordmennene er i ferd med å kjøpe opp store deler av Båhuslen-kysten, dvs hus, leiligheter og ferieboliger. Prisnivået er mange steder blitt for høyt for vanlige svensker.

    • Russland har jo startet med å tilegne seg Krim-halvøya og med sin krigføring i Øst-Ukraina. Men Polen vil ikke følge Russlands eksempel. Heller ikke Finland.

      • Den eneste form for dokumentasjon en har på å hevde at Russland fører krig i Øst-Ukraina er påstander fra folk som lyver hele tiden.

        Konflikten i Ukraina startet ikke med Krim. Den startet med ett ulovlig CIA styrt kupp som kastet en demokratisk valgt regjering, for så å erstatte den med ett styre som gikk til angrep russere i Ukraina.

        • Dette vet jeg litt for lite om til å uttale meg, men jeg syns det ser ut som Norge har et program i Polen ( og andre EU-land går jeg ut fra?), som går på opplæring, effektivisering, sosiale ting, helse, osv. Er det slik at Polen kommer best ut når det gjelder å motta «grants» fra rikere EU-land, inkludert wannabe-eu-landet Norge? Jeg trodde dette var noenlunde jevnt fordelt. Men kanskje Norge gir mest til Polen, Sverige gir mer til Romania, slik at det kommer «likt» ut.

          Tror du virkelig Norge har en politisk strategi overfor Polen?? Det tror jeg ikke. Hvorfor skulle Norge ha det? Hilsen Nysgjerrigper.

          • Hint: Det kan jo være slik at Norge ikke har noen særlig egen politisk strategi overfor så mye i det hele tatt. Derimot har storebror USA gjerne det, og siden vi er et underbruk av USA på mange måter (plenty med hemmelige militære avtaler oss i mellom utenfor NATO, f.eks.), kan det jo hende norske myndigheter ikke bestemmer alt over sk. norske penger heller? Oljefondet er jo f.eks. én typisk enorm luftpenge/ falskmynthaug vi åpenbart ikke har full disposisjonsrett over. Det samme gjelder vel det meste i dette forholdet.

          • Hei Erland.

            Jeg har nettopp kommet over dette,og er sjokkert over pengestrømmene,jeg prøver å lære, men foreløpig konstanterer jeg bare at de to landene vi gir mest til, korresponderer med de to landene som Nato har utplassert sine rakettskjold i.
            Første og andre del i rakettskjoldet ligger i Polen og Romania, det er de samme to landene som får mest penger gjennom EØS/ Norway Grants.
            Man vet ikke hva de tenker, men mulig det er en slags forhandling av noe slag til de landene på et eller annet nivå men det blir gjetninger. Man får ha flere «tankekart » åpne med ulike scenarier, både millitære og «Agenda 21 og bygging av samfunnet med henblikk på en ny verdensorden og liknende større linjer som tolkningsalternativer.

            Nato har i hvert fall ønsket å vise muskler,og det til 3,4 milliarder dollar, og det var i Warsawa de hadde siste møte.
            Nå sier Putin at Nato sier at det er Iran de er opptatt av, men det tror han ikke på.
            Jeg kjenner ikke til Polens forhold til Ukraina .

            EEA and Norway Grants 2014-2021

            «The EEA and Norway Grants 2014-2021 represent funding from Iceland, Liechtenstein and Norway to reduce economic and social disparities and strengthen cooperation with 15 EU countries in Central and Southern Europe and the Baltics. For the period 2014-2021, a total contribution of €2.8 billion has been agreed.»

            http://eeagrants.org/What-we-do/EEA-and-Norway-Grants-2014-2021

            og hvis du ser på plansjen du åpner her : Se neste link. ( må dele pga at den ikke skal forsvinne )

            Programme Areas 2009-2014 – brochure
            Download (PDF) Åpne denne.

            Der ser vi på kartet over mottakerland at Polen og Romania fikk mest summen fra forrige periode er der. Til sammen bidro vi med 800 millioner €.

            3 mai, 2016, nå nylig altså, skrev de under på en ny 5 års periode, med 2, 8 billioner fram til år 2021.Dette er fordi vi er med i EØS sammen med Lichtenstein og Island.
            Dette med Norway Grant fant jeg først ut da jeg testet ut hvem som stod på listen til David Rockefeller av medlemmer fra Norge,nærmere bestemt hans Trilateral Commission / søkeord Norge ,og da var det et navn der, nå statssekretær . Det var i denne personens taler på Regjeringens sider, til EU delegatene på Norges-besøk, jeg leste om «Norway Grants», og ble informert på linje med EU representantene som kom hit, for jeg leste taleene. dessuten er det lurt å lete i utenriksdelen etter opplysninger, for der jobbes det ivrig. Er også nysgjerrig.

    • Hvorfor i alle dager bør Ukraina deles? de er en suveren stat og kan ikke deles Ref.: FN Kun Ukraina kan dele Ukraina. Og Russland var vel skilt i 1992 med Russland og man kan ikke komme å kreve skilsmisseopprør 24 år etterpå når Ukraina velger å gifte seg inn i ny allianse. (Om man skal bruke ektepakt som eksempel) Skilsmisse oppgjør går der og da, etterpå har man tapt det man ikke krevde i 1992

  3. Det er klart at det formelt kun er Ukraina som kan dele ukraina.

    Ukraina er ingen sunn nasjon. De har en veldig stor russisk minoritet, som snakker russisk, ser russisk TV, blir innpodet russisk propaganda. Først og fremst Krim, men også i Luhansk og særlig i Donetsk ( de to fylkene som hovedsaklig dekker området «Donbass»). Men også store deler av resten av øst og sør, særlig i de store byene, for eks Dnipro, Zaporizhzhia, Kryvi Rih og Odesa. Ny industri i Ukraina ble bygget hovedsaklig av russere, og det var stor russisk «innvandring». Donbass var før industrialiseringen ukrainsk bondeland. Ja dette ukrainske landsby-landet strakte seg langt inn på det som i dag er på russisk side. Så de mest optimistiske ukrainske nasjonalistene i dag argumenterer for at dette må bli ukrainsk igjen. Make ukraine big again 😉

    Du kan godt si at Ukraina skilte seg fra Russland i 1992, men da ble de formelle grensene fulgt helt slavisk. Jeg er gammel nok til å huske at jeg var forundret over at ikke Russland gjorde mer for å få f.eks Krim, som helt åpenbart er «russisk», riktignok med en stor ukrainsk minoritet. Russland var kanskje i sjokk over sin usedvanlig brutale tapte storhet, det kom som en overraskelse på ikke bare vesten, men på russerne selv. På russiske politikere og oligarker også. I denne sjokktilstanden var nok Russland et enkelt bytte for vestens finansielle, politiske og humanitære eksperter, for å utrykke det en smule forsiktig. Russland burde krevd sin rett der og da – men digre autoritære jævler gjør ikke det når de ligger med kjeft og nesebor nede gjørma. Det er nettopp da de ikke gjør det.

    Nok om det. Faktum er at etter 1992, var staten Ukraina én del ukrainsk og én del russisk ( pluss ungarske, rumenske, rusinske, bulgarske (faktisk) minoriterer – men hovedsakelig ukrainsk og russisk. Ganske likt fordelt, fifty-fifty, både geografisk og etter folktall. Det er dette «ekteskapet» jeg snakker om her. Selvfølgelig er Ukraina en suveren stat, og bare de kan formelt dele Staten Ukraina.

    Men takket være Russlands forbryterske okkupasjon av Krim og de facto okkupasjon av deler av Donbass, har Ukraina, som allerede før dette skjedde var økonomisk og moralsk bankerott, vært i en unntakstilstand. Det blir bare værre. Man må forsøke å redde det som reddes kan, for det er ingen hjelp å få.

    Så min konklusjon er at Ukraina bør stikke fingeren i jorda og innrømme at det er best å være en nasjon, av ukrainere – og ikke et håpløst imperium. Tiden er kanskje moden nå. Det som har kommet DÅRLIST fram i all hobby-statsviter-filosofering omkring Ukraina-konflikten, er at landet har en helt særegen kultur og historie, som skiller seg klart fra russisk. At ukrainsk språk egentlig er en russisk dielekt som det flåsete blir sagt fra Putin-hold, er sprøyt. Det er det samme som å si at norsk er en tysk dialekt – så stor er den forskjellen. Og når Putin også har slengt ut «følere» (mot det internasjonale samfunnet, og særlig Polen) ved utsagn om at «det eneste ved ukraina som ikke er russisk, er vest-ukraina – som er polsk» avslører han enten sin uvitenhet eller sin kyniske imperiale holdning. Og det er selvfølgelig det siste. Den ukrainske nasjonalfølelsen har den samme distansen til Polen som til Russland.

    Det sier noe om Putin. I det ene øyeblikk er ukrainerne brødre, venner – ja i samme famile. Og de som ikke aksepterer hans syn er… «polakker».

    Det gir en uvirkelighetsfølelse av de sjeldne å se at Polske konsevative nasjonalister hiver seg på dette nå. Er det gribbene som gjør seg klare fra hver sin side? Polske Lwow ( Lviv, Lvov, Lwiw, Lemberg) var riktignok «polsk» i mellomkrigstiden ( før dette under habsburg-dynastiet). Polen spilte samme rolle som herrefolk i vest-ukraina som russerne etterhvert gjorde det under industrialiseringen i øst. I mellomkrigstiden hadde Lviv en befolkning slik; en tredel jøder, en tredel polakker og en tredel ukrainere. jødene ble av naturlige ( unnkyld: unaturlge) grunner utradert under krigen, og etter mye om og men og en del massakre her og der, fra alle kanter, var det de russiske kommunistene som vant. Polakkene stakk, hele Europa var i en unntakstilstand, grensene ble justert BÅDE her og BÅDE der!! Som regel med minimale protester fra folk flest. De hadde mer enn nok med å finne sin en potet.

    I dag er vest-ukraina ukrainsk. Altså de facto. Det er her motoren i den ukrainske nasjonalistiske følelsen ( som Putin og Steigan lettvint avfeier som fascistisk) ligger. Men den ukrainske sjelen finnes overalt i ukraina, særlig i de mindre byene, landsbyene, på landet. Også i øst. Å dele ukraina blir sannelig ikke lett! Men det er en god tanke – for dette kan ikke fortsette. Av og til er en skilsmisse nødvendig, til og med sharia sier det!!

    Jeg var i Lviv for n’te gang nå i sommer, og hadde æren av å spille sjakk mot Leonid hjemme hos ham. Han er forhenværende kriminaletterforsker og dommer, i sovjet. Nå 88 år gammel. Han hadde invitert to av sine venner, en professor i jus, og en ditto i landbruk. Gamle folk! Sistnevnte hade vært overalt rundt omkring i gamle sovjet. Jeg slengte ut, oppildnet av et par drammer,» hva med ukraina da, folkens? Er de ikke like greit å bare dele det på midten?» Professoren i agrakultur så litt paff ut, med repliserte ganske kjapt; «Hodet mitt sier at det er helt riktig. Men jeg har familie i Lugansk». Jeg tror han mente det. Det er mulig at det er skapt et bilde av at ukrainere er noen fascistiske jævler som ikke firer en tomme – men dette er noen få. Folk flest er fornuftige. De ser hva som skjer.

    Jeg tapte som det sang i sjakk, særlig mot professoren i agrakultur. Oldingen. Faen!

  4. […] First, Ukraine cannot roll back Russia militarily, and any attempt to do so would only increase its vulnerability. Second, possession of the occupied Donbass is an economic drain on whoever controls it. Third, reintegrating the occupied Donbass on Russia’s terms — with Russia controlling the national border and the Russian proxies who currently misrule the enclave still in place — would mean suicide for Ukraine.” Beslagna sprängmedel mm på Krim Motyl presenterar en intressant opinionsundersökning som talar för att en frigörelse för östra Ukraina kanske inte blir så dramatisk ”At the moment, public opinion is divided. According to a February 2016 poll, “ending all ties between Ukraine and the uncontrolled Donbas territories” found support among 64 percent in Ukraine’s west, 51.5 percent in the center, 24.2 percent in the south, and 32.9 percent in the east. At the same time, “separating these territories from Ukraine” was supported by 27.6 in the west, 24 percent in the center, 12.1 percent in the south, and 22.9 percent in the east. These figures suggest that Ukrainians are willing to loosen ties with the enclave.” Notera särskilt stödet hos opinionen i västra Ukraina för en frigörelse eller separation. Detta förklarar lätt hans bedömning ”Ukraine’s political elites are divided over the occupied enclave.” Som Pål Steigan påpekar innebär inte Motyls artikel att detta är Vita husets egentliga uppfattning. Foreign Policy […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.