oss 100 kroner!
Mediene har denne uka rent over med innslag fra ikke-begivenheten Arendalsuka. Denne sommerleiren for Kartellpartiet er konstruert rundt toppolitikerne for å markedsføre dem som om de skulle være viktige og interessante.
Men jippoet er sjølavslørende i all sin pompøse framtoning. Om man noensinne hadde vært i tvil om at de ledende politikerne i Norge utgjør et kartell, en «casta politica», som italienerne sier, så får man det anskueliggjort her. Dagbladets foto av «motstanderne» Siv Jensen og Jonas Gahr Støre fanger realiteten bak de oppkontruerte konfliktene:
Alle reportasjene og innslagene viser at denne gjengen er så nær hverandre og så samkjørte at det er nesten pinlig å se på. Det er sukkersøt idyll og overstrømmende hjertelighet og det er et totalt fravær av seriøs diskusjon av de virkelig store spørsmåla i vår tid. Krigene i Syria, Jemen og Libya var totalt fraværende på hovedprogrammet. Det samme var Ukraina og NATOs krigshissing mot Russland. Norsk imperialisme var naturligvis et ikke-tema og de økte klasseforksjellene i Norge fikk heller ikke spolere sørlandsidyllen.
Men de som må ha hatt en virkelig fest er alle lobbyistene som strømmer omkring politikerne for å sørge for at deres hjertesaker kommer på framtidige budsjetter. Ola Storeng i Aftenposten, som ellers var så star struck at det er fristende å kalle ham Ola Storøyd traff spikeren i én formulering da han kalte det Lobbyistenes festuke.
Blant hovedsponsorene finner vi Volkswagen, Gard (som er eid av et selskap i skatteparadiset Bermuda) og Kongsberg Gruppen ASA (Norges største våpenprofittør). Men krigsprofitt og skattetriksing ble ikke noen heite temaer i sommeridyllen på Sørlandet.
Jeg har tidligere pekt på at det norske partisystemet framstår som et Kartellparti, og det er absolutt ingenting ved Arendalsuka som kan bidra til å avkrefte den teorien. Jeg tror Theodor Kittelsen ville ha fanget situasjonen omtrent sånn:
