En demokratisk blindsone

Bård Wormdal

Bård Wormdal

Offentligheten er ført bak lyset i Norges militære forhold til USA. Helt fra 1954 fram til i dag har Norge og USA inngått omfattende hemmelige avtaler som ikke har vært en del av norsk NATO-medlemskap.

De tosidige avtalene mellom USA og Norge vil bli enda viktigere i årene framover. Norsk NATO-samarbeid er ofte kritisert for den sterke militære bindingen til USA. Norsk offentlighet har aldri fått si sin mening om dette tosidige militære samarbeidet med USA utenfor NATO.

Mye er fortsatt holdt godt unna offentlig innsyn, men store deler av dette militære samarbeidet mellom USA og Norge utenfor NATO-samarbeidet er det nå mulig å dokumentere.

Vardø-radaren

Vardø-radaren

* 1963: Samarbeidet utvides til overvåkning av interkontinentale raketter og satellitter. Den første Globus-radaren kommer i drift i Vardø for å følge sovjetiske raketter, mens Fauske II kommer i drift for å tappe opplysninger fra Sovjetunionens satellitter.

* 1994: Samarbeidet utvides igjen, blant annet om avlytting, COMINT. Avlytting av samband på Barhaug i Sør-Varanger, Vadsø og om bord i fartøyet Marjata.

* 2013: NSA mener anlegg i Norge utmerker seg i evnen i å tappe satellittkommunikasjon. NSA vurderer Norge sammen et annet ikke navngitt land å være de viktigste samarbeidspartnerne for innhenting av teknisk etterretning for USANSA samarbeider om en ny nedlastingsstasjon for satellittdata ved Hønefoss.

Omfanget av det tosidige etterretningssamarbeidet med USA burde være sentralt i dagens debatt om framtiden for Forsvaret. Begge to tunge utvalg som har lagt premisser for debatten, Fagmilitært Råd og Ekspertgruppen for Forsvaret, prioriterer begge etterretning på topp. Det som ikke er kommet fram offentlig er at Ekspertgruppen for Forsvaret mener at amerikansk økonomisk støtte er helt avgjørende for at Norge skal kunne anskaffe nye overvåkningsfly og nye sensorer i nord, som det også har vært for å utstyre det nye overvåkningsfartøyet Marjata.

Nå har regjeringa i langtidsmeldinga for Forsvaret gått inn for en fortsatt sterk satsing på etterretning, blant annet nye overvåkningsfly. Ved de to siste innkjøpene av overvåkningsflyet Orion var det også USA som betalte det meste av regninga,- et lite kjent faktum. Det er gjerne sånn at den som betaler for moroa også har styringa.

Overvåkinga har i alle år først og fremst vært retta mot russiske styrker i nord. Fortsatt er metoder og kapasiteter i stor grad holdt unna offentligheten, men Globus II-radaren i Vardø er et unntak. Globus II gir et interessant innblikk i det amerikansk-norske samarbeidet. Amerikanerne bruker radaren for å kunne føre krig i verdensrommet. Radaren skal gi data for å kunne angripe russiske og andre lands satellitter. Dette til tross for at Stortinget har gått inn for at Norge skal jobbe internasjonalt mot at Star Wars blir en realitet.

Tidligere statssekretær i det amerikanske Forsvarsdepartementet, Philip E. Coyle, har ment at Globus II er en viktig del av det amerikanske rakettforsvaret. Det amerikanske rakettskjoldet kan sette hele det russiske atomarsenalet ut av spill. Rakettskjoldet har vært en viktig årsak til at forholdet mellom Washington og Moskva nærmer seg slik det var under den kalde krigen. Radar-systemet i Vardø er direkte underlagt amerikansk kommando, viser offisielt amerikansk dokument. Dette til tross for at norsk offisiell politikk er at vi skal ha full nasjonal kontroll med alle deler av denne etterretningsvirksomheten.

Er det i dag tilsvarende problemstillinger som det er for Vardø ved andre anlegg? Det vet vi lite om. Fortsatt er det et ekstremt hemmelighold om stasjoner, båter og andre sensorer som for eksempel stasjonene på Fauske og i Vadsø, skipene Marjata og Eger og kablene ut fra Andøya, Hammerfest, Tana, Vardø og andre steder. Det som likevel er klart er at USA i årtier har brukt Norge som en framskutt lyttepost mot Russland både for defensive og offensive formål. Etterretningsinformasjon fra Vardø-radaren deles bare mellom USA, Canada, Storbritannia og Norge, og er ikke felleseie med NATO. NATO har svært begrenset egne system for etterretning. Den historiske utviklingen og omfanget av den amerikansknorske etterretningen tilsier at den først og fremst er for amerikanske formål.

VGs ofte velinformerte journalist Frithjof Jacobsen skrev i forbindelse med statsminister Erna Solbergs møte med USAs president Barack Obama at bidrag for å overvåke russiske
ubåter er Norges beste kort for et godt forhold til USA. De siste årene har Norge satset kraftig på militær etterretning og det satses videre. Naturligvis kan ikke Forsvaret gå ut med alle metoder og kapasiteter, men det er mye å gå på i forhold til det som Russland åpenbart har kjennskap til. Hemmelighold må kun være begrunnet med at offentlighet skader Norge militært. Starten må være at de tosidige avtalene mellom USA og Norge offentliggjøres. En tilsvarende avtale mellom USA og Storbritannia ble nylig offentliggjort.

Det er en alvorlig svakhet med det norske demokratiet at det ikke er åpenhet og debatt om en sentral del av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Offentligheten er ført bak lyset i Norges militære forhold til USA.


Les også:

Satellittkrigen – Norsk militarisering av nordområdene og verdensrommet

Spionbasen Norge

  5 kommentarer til “En demokratisk blindsone

  1. 14. august 2016 klokka 07:27

    Har du navnet på USA-UK avtalen som er offentliggjort?

    Dette gir kanskje større innflytelse i fredstid (dvs bilder med den amerikanske presidenten), men hvis det blir krig er disse anleggene i trådkorset, selv obskure anlegg på mindre steder. Og er de del av amerikansk atomstrategi, må man også regne med at de er mål for russiske atomraketter. Er dette et folkelig ønske?

    Poenget er vel at denne innsamlingen av etterretning ikke tjener Norge, men utelukkende løper andre lands ærend, på samme måte som å trene jihadister i Syria ikke egentlig er i norsk interesse.

    Et problem er selvsagt at sikkerhetseliten (sentrale politikere, toppmilitære, pressefolk osv) har hatt et jerngrep om hvordan disse sakene skal snakkes om. De egentlige diskusjonene foregår i lukkede rom, gjerne på middager i den amerikanske ambassaden og kurs i USA, mens det som blir presentert for resten av oss er spinn og ren avskrivning av pressemeldinger. Husker jeg rett var Vardø-radaren i lang tid utelukkende presentert i pressen som en sivil radar mot «romskrot».

    Klassekampen kjører p.t. en serie artikler om disse Orion-flyene, men den dreier seg utelukkende om praktiske spørsmål, hvor mye det koster Det underliggende premisset er at å innhente etterretning for USA er en selvfølge. Det blir ikke stilt spørsmål ved om dette er nødvendig eller i egentlig i norsk interesse.

  2. Kolbjørn Alstad
    14. august 2016 klokka 12:07

    I denne hemmelighetsfulle verden: Kan det være at USA har lagret atomvåpen, eller deler til dette i Norge? Foreligger det noen troverdig informasjon om den saken? Og kan det være noen sammenheng mellom den uforståelige tildelingen av Fredsprisen til Obama, Stoltenbergs stilling som Nato-sjef og den store økonomiske støtten til Clintons tvilsomme foundation? Spørsmålene virker kanskje litt konspiratorise, og det med god grunn…

  3. emma
    14. august 2016 klokka 23:09

    “Rakettskjoldet har vært en viktig årsak til at forholdet mellom Washington og Moskva nærmer seg slik det var under den kalde krigen. ”
    Men USA og de fleste NATO-land kan ikke vinne noen ny kald krig, da deres soldater og generaler skal kjempe for sine barns rett til å bli en hatet minoritet i egne land.

    Ikke kan du selge soldatene svada om at du kjemper for frihet og likhet heller, da offiserer som ikke har forstått at noen er likere enn andre, og passer på hva man sier om dem, ikke får noen karriere.

Legg inn en kommentar