oss 100 kroner!
Kuppforsøket mot Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan og det som må kalles hans motkupp har ført til et svært anstrengt forhold mellom NATO-partnerne USA og Tyrkia. Den tyrkiske arbeidsministeren Suleyman Soylu sier rett ut at han mener «USA sto bak kuppforsøket». Og tyrkiske myndigheter er i ferd med å samle dokumentasjon som de mener peker mot en USA-forbindelse. Samtidig gjennomfører nå Erdoğan utrenskinger ikke bare i militærapparatet og rettsvesene. Hele 21.000 lærere er sagt opp fra sine stillinger. I Midtøsten hevder kilder at Saudi Arabia og De forente arabiske emiratene trakk i trådene før kuppforsøket. Velkommen til en verden av «bysantinske intriger».
Erdoğans utrenskninger
Den tyrkiske presidenten har ikke latt anledningen gå fra seg. Han gjennomfører nå utrenskninger av det han kaller «den parallelle staten», altså angivelige tilhengere av den islamistiske predikanten Fathullah Gullen og andre motstandere av Erdoğan i statsapparatet. BBC oppsummerer at 7500 soldater, deriblant 85 generaler og admiraler er arrestert. 8000 politifolk, 15.200 ansatte i utdanningsdepartementet er avsatt og 21.000 lærere har mistet sin lisens. 1577 dekaner (fakultetsledere på universitetene) er oppsagt. Cumhuriyet, landets eneste gjenlevende uavhengige dagsavis, kaller det Heksejakt! President Erdoğans versjon er at kuppet ble hindret fordi «folket gikk ut i gatene». De meldingene jeg får fra Tyrkia går ut på at det i stor grad var militante fra presidentens parti som gikk til angrep på nokså forvirrede soldater. De sier også at kuppforsøket gikk så dårlig fordi kuppmakerne framskyndet det ett døgn etter at etterretningstjenesten MIT kom på sporet av planene.
EU og USA gir offisielt inntrykk av at de støtter Erdoğan, men de er tydelig negative til utrenskningene, og det virker også som om støtten til presidenten er heller halvhjertet.
Anklagene mot USA
Den tyrkiske regjeringa er åpenbart ikke overbevist av utenriksminister John Kerrys utsagn og at USA ikke har noe med kuppforsøket å gjøre. Regjeringsorganet Daily Sabah forteller om flere hendelser som «vekker offentlighetens mistanke om at Washington står bak militærkuppet til gulenistene».
Dette skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten, som også gjengir ei twittermelding som USAs ambassade i Ankara sendte ut kuppnatta. Der omtales kuppet som et opprør (uprising), noe som gir positive assosiasjoner, i motsetning til millitærkupp.
I Tyrkia svirrer det nå alle mulige slags rykter om hva som har hendt, og i og med at den kritiske pressa i stor grad er sensurert allerede, er det vanskelig å få tak i hva som er fakta og hva som er propagandakrig.
Kuppnatta sendte Kyle Griffin fra NBC News ut ei twittermelding der han hevder at Erdoğans fly ble nektet å lande i Istanbul og at presidenten hadde søkt asyl i Tyskland. Han oppgir sine kilder til å være «senior US military sources».
Som jeg har vist til tidligere har tenketanker i USA i månedsvis diskutert «det neste militærkuppet» i Tyrkia, noe som ikke akkurat svekker Tyrkias anklager mot Washington.
Emiratene og Saudi Arabia
Et av de mest hardnakkete ryktene går ut på at Saudi Arabia og De forente arabiske emrater sto bak kuppmakerne. Den iranske nyhetstjenesten FarsNews viser til en kilde innad i Saudi Arabia, som de kaller «Saudi whistle-blower Mujtahid». Denne kilden, som angivelig er medlem av kongefamilien eller har nære forbindelser der, hevder at lederne i Emiratene spilte en rolle i kuppet og at de hadde holdt sine kontakter i Saudi Arabia informert. FarsNews viser også til kilder i Irans utenriksdepartement og skriver:
«Our foreign minister told a closed session of the parliament today that certain states like Saudi Arabia and Qatar didn’t dislike the strengthening of the coup in Turkey, an issue which requires further contemplation,» member of the parliament’s Presiding Board Akbar Ranjbarzadeh quoted Zarif as saying on Sunday.
Spillet fortsetter
Hvis oljediktaturene har deltatt i kuppforsøket, så er det ingen grunn til å tro at de vil gi seg. Dersom Tyrkia skulle gjøre ei kuvending og normalisere forholdet til Syria, vil det bety et alvorlig nederlag for deres langvarige forsøk på å knuse det sekulære regimet og ersatte det med et islamistisk diktatur. For USA er det en strategisk prioritering av første rang å holde på kontrollen over Tyrkia, som en framskutt militærbase mot Russland og Midtøsten. Et brudd mellom Tyrkia og NATO ville være et betydelig tilbakeslag for USA krigspolitikk mot Russland. Det ville også være en jordskjelvaktig forandring av den strategiske balansen i hele regionen og i Europa. Derfor er det også grunn til å merke seg at den eneste statslederen som ringte Erdoğan og uttrykte sin støtte.
