Kuppforsøk eller påskudd for motkupp?

12

Nye detaljer kommer fram om det mislykte kuppforsøket i Tyrkia. Jeg skrev tidligere at kuppforsøket virker halvhjertet. Dette inntrykket forsterkes nå Reuters kan melde at kuppmakernes kampfly hadde presidentens fly i sikte under flygninga fra Maramaris til Ankara, men at de unnlot å skyte.

Den første regelen for enhver kuppmaker er å gå etter toppen. Har du først kastet hansken og bestemt deg for å gjøre et militærkupp, så går du etter presidenten og maktorganene. Og du tar makt over narrativen, det vil si presse, kringkasting, medier. Men Reuters forteller:

At the height of the attempt to overthrow Turkish President Tayyip Erdogan, the rebel pilots of two F-16 fighter jets had Erdogan’s plane in their sights. And yet he was able to fly on.

The Turkish leader was returning to Istanbul from a holiday near the coastal resort of Marmaris after a faction in the military launched the coup attempt on Friday night, sealing off a bridge across the Bosphorus, trying to capture Istanbul’s main airport and sending tanks to parliament in Ankara.

«At least two F-16s harassed Erdogan’s plane while it was in the air and en route to Istanbul. They locked their radars on his plane and on two other F-16s protecting him,» a former military officer with knowledge of the events told Reuters.

«Why they didn’t fire is a mystery,» he said.

Mysterium er ordet. Soldater som deltok i kuppforsøket forteller at de hadde fått vite på forhånd at de skulle delta i en øvelse og at de først skjønte at de var med på et kupp da de ble angrepet av demonstranter.

Ikke tok de sultanen og ikke motiverte de troppene sine. En skulle nesten tro at kuppet ikke var ment å lykkes. Er dette den beryktede tyrkiske hæren? En skulle tro at general Klodrik sto bak. President Recep Erdoğan har anklaget sin bitre motstander Fethullah Gullen for å ha stått bak kuppforsøket. Sjøl sier Gullen fra Pennsylvania: «There is a possibility that it could be a staged coup and it could be meant for further accusations».

Om kuppet ikke var helhjertet, så mangler det ikke vilje til handling i det som må betegnes som Erdoğans motkupp. Han fortsetter å arrestere sine motstandere og renske ut både i hæren, rettsapparatet og statsorganene. Utrenskningene går helt inn i presidentens innerste krets. Financial Times skriver:

At least 29 generals and more than 20 colonels are among the nearly 6,000 arrested, while 3,000 more remain at large, according to Turkish officials. The alleged ringleader, ex-air force chief Akin Ozturk, will be charged with treason, according to an official.

Blant dem som er arrestert er sjefen for Incirlik-basen, general Bekir Ercan Van. Det er fra denne basen USA utfører de fleste av sine bombeangrep i Syria og det er der de lagrer 90 av sine B61 taktiske atomvåpen.

Og han går hardt på Barack Obama for å få Gullen utlevert. I en uttalelse som er referert av CNN sier han:

I call on the United States and President Barack Obama. Dear Mr. President, I told you this before. Either arrest Fethullah Gulen or return him to Turkey. You didn’t listen. I call on you again, after there was a coup attempt. Extradite this man in Pennsylvania to Turkey! If we are strategic partners or model partners, do what is necessary.

Kuppforsøket og motkuppet vil ha betydning for stormaktsspillet i regionen. Ankaras ordfører Melih Gökçek skal ha sagt at den piloten som skjøt ned det russiske SU-24-flyet var blant kuppmakerne, og at den gruppa han tilhørte ønsker å ødelegge forholdet tl Russland.

Russlands president Vladimir Putin ringte Erdoğan umiddelbart etter det mislykte kuppforsøket og nettavisa Hurriyet melder at de to presidentene snart skal møtes «for å innlede en ny æra i forholdet mellom de to landa».

BRICS Post mener at utfallet av det mislykte kuppforsøket kan slå ut til fordel for Russland.

 

 

 

KampanjeStøtt oss

12 KOMMENTARER

  1. Hva Fethullah Gülen sier om kuppforsøket må en ikke legge så stor vekt på all den stund han kan ha personlige interesser i å ramme president Erdogan.

    En annen side som ikke kommer frem i den skjeve mediedekningen er at kuppforsøket helt og holdent manglet folkelig støtte.

    • Tenk hvis den tyrkiske befolkningen hadde holdt samme standard som ferierende NRK-journalister:

      «– Det såg ei stund ut som om kuppet hadde lukkast. Det statlege fjernsynet sa at det var innført portforbod, så vi gjekk ikkje ut. Etter ei stund gjekk kanalen i svart. Andre kanalar viste direkte frå Istanbul, og det var sterkt å sjå det som skjedde. Særleg var det ille å sjå at det vart skote mot sivile, seier han.»

      Det er mulig han ikke sto på telefonlista til Erdogan – men han jobber i NRK- nyheter!

      https://www.nrk.no/urix/framleis-frykt-i-tyrkia-for-at-militaere-skal-stotte-eit-kupp-1.13045978

  2. Siden kuppet jo åpenbart var basert på en konspirasjon, kan vi ikke unngå å forklare kuppet med en eller annen form for «konspirasjonsteori». Det har også mainstreampolitikere som vanligvis skyr slikt som pesten skjønt. Men samtidig er det åpenbart også slik at mange av konspirasjonsteoriene vil være gale, og det kan ta tid før vi finner ut hvilken som er riktig. Mine foreløpige instinkter går imot teorien om at kuppet var en egenprodusert provokasjon. Selv om det mislyktes, framsto det rundt midnatt fredag såpass nær ved å lyktes at jeg ikke tror at det kan ha vært en rein iscenesettelse. Over 200 drepte er å spille veldig høyt, og unødvendig høyt, dersom det altså er en provokasjon. At kuppet mislyktes kan godt forklares med dårlig planlegging, men også med at det tross alt er vanskelig å klare kombinasjonen av å klare å holde en planlegging hemmelig, med behovet for å gi tilstrekkelig detaljert informasjon om hva som skal gjøres til tilstrekkelig mange. At Erdogan nå vil bruke kuppet for hva det er verdt politisk, er heller ikke noe bevis for at han faktisk planla det.

    Spørsmålet blir så hva som er forklaringa på kuppet om det IKKE er en egenprodusert provokasjon. Jeg tror den blairistiske Labour-politikeren Chris Bryant kan ha slumpet til å treffe blink, i denne, hardt kritiserte tweeten: https://mobile.twitter.com/RhonddaBryant/status/754087371252101124

    Årsakssammenhengen mellom Brexit og kuppforsøket, som Bryant selv ikke forklarer, vil jeg søke å forklare i følgende seks ledd:

    1. Etter at den arabiske våren starta, valgte Erdogan, ganske opportunistisk, å skifte hest i Midtøsten. Før dette var Erdogan en dissenter i NATO-konsensusen, som støtta palestinerne mot Israel, og som var en brobygger både mot Iran og Russland, og med et etterhvert godt arbeidsforhold til Assadregimet i Syria. En stund etter at borgerkrigen i Syria starta, med klare signaler fra USA, da under Clinton, om at opprørerne skulle støttes og Assad beseires, bestemte Erdogan seg for at opprørerne ville seire, og at han derfor burde satse på å støtte dem, for å være på «the winning team», for å opprettholde Tyrkias innflytelse i Syria, noe som er særdeles maktpåliggende, både defensivt, i forhold til PKK-opprøret, og offensivt, i forhold til Tyrkias ambisjoner om økonomisk og politisk lederskap i det gamle osmanske området.

    2.Strid innad i Vesten mellom haukete intervensjonister, anført av Hillary Clinton, og støtta av Hollande i Frankrike og Cameron i Storbritannia, og krigsmotstandere, anført av blant andre Jeremy Corbyn og George Galloway i Storbritannia, og politikere som har ville være mer forsiktige intervensjonister i lys av Irakerfaringene, som Barack Obama selv trolig må regnes til, har ført til at Vestens støtte til opprørerne i Syria har vært substansiell nok til å holde krigen ved like, men ikke tilstrekkelig til å sikre opprørerne seier, for det ville kreve omfattende bombing av Syria, noe som ble stoppa etter det som faktisk, trolig, var en falsk flagg-konspirasjon i 2013, giftgassangrepet i al-Ghouta (som en sannsynliggjort «konspirasjonsteori» hevder at tyrkisk etterretning sto bak, i samarbeid med Nusrafronten). Tyrkia har likevel fortsatt å støtte opprørerne offensivt, og håpa på at stemninga skal snu i Vesten, spesielt etter at Hillary Clinton eller en tradisjonell haukete republikaner, av typen Marco Rubio, vinner presidentvalget til høsten, og at den påkrevde bombinga av Syria, under dekke av å skulle beskytte sivile ved innføring av en flyforbudssone nær den tyrkiske grensa, kan endre spillet.

    3. Obamas stadig tydeligere signaler om at han ikke kommer til å endre strategi, valget av Trump, som vil være venn med Putin, til republikansk kandidat, og intensivert amerikansk støtte til de PKK-allierte PYD-kurderne i Syria, som del av kampen mot IS, fikk Erdogan til å tvile, og til å sende ut signaler om mulig rapprochment med Russland allerede før Brexit, men uten konkret innhold.

    4. Med Brexit forsvant alt håp om at de europeiske gamle kolonimaktene Frankrike og Storbritannia vil kunne spille en lederrolle for å sørge for intervensjon i Syria, på samme måte som de gjorde i Libya, hvor Obama etter eget utsagn var delvis uvillig passasjer på ferden. Cameron ble skjøvet ut, og inn kom konservative politikere med et helt annet fokus, inkludert antiintervensjonister som den nye Brexit-ministeren David Davis, og Boris Johnson, som i Brexit-valgkampen beskrev Ukrainakrisa som et utslag av EUs ikke akkurat fredsprosjekt-aktige felles utenrikspolitikk. Storbritannia og Frankrike vil i årene framover ikke kunne samarbeide særlig bra, fordi det er viktigere for Frankrike og andre ledende EU-land å vise at EU-utmeldelse ikke kan gå greit og smertefritt, enn å holde en samla vestlig front i konfliktsoner som Ukraina og Syria. Det er liten tvil om at Brexit-motstanderne hadde rett i sin påstand om at Putin håpet på Brexit, og at Brexit har styrka Russlands posisjon betraktelig.

    5. Dette KAN ha fått Erdogan til å innse, seint, men likevel, at han er nødt til å skifte hest på nytt om han skal kunne overleve politisk. Det er Russland og Assad som vil seire i Syria, ikke Saudi-Arabia, Israel, CIA og al-Qaida, slik han tidligere hadde kalkulert. Ved å snu i tide, har Erdogan et troverdig håp om at Russland, som også er pressa på sin side, vil akseptere at spist er spist, og skutt ned er skutt ned, oppheve sanksjonene og gjenoppta den gjensidig nyttige samhandelen med Tyrkia, OG, viktigst, sørge for at PYD-PKK ikke blir en del av seiersalliansen. Russland hadde i månedene etter nyttår periodevis støtta PYD aktivt i kamper mot tyrkisk-støtta opprørere, hvor kurderne ikke kunne få støtte av USA, slik de får i kampen mot IS. Men for Russland, som er ihuga tilhenger av statenes territorielle integritet, ihuga motstander av separatisme, er kurderstøtten reint taktisk, og kan med letthet ofres. Med seier for Assad, blir det vanskelig å se for seg at Tyrkia kan oppnå noen av sine offensive ambisjoner på mellomlang sikt, men den defensive ambisjonen om å hindre at PKK-allierte kurdere får styre grenseområdene mot Tyrkia, kan han ha skjønt at det er lettere nå å oppnå i allianse med Russland enn med USA.

    6. Gitt at det første skiftet under Erdogan var et raskt og fullstendig linjeskifte, fra å samarbeide med Assad til å gå full fart inn for å styrta han militært, kan mange ha hatt grunn til å anta at de nye tonene, tydeliggjort ved at et russisk charterfly landa i Tyrkia for første gang siden november for en uke sida, kan mange analytikere ha hatt grunn til å frykte at neste linjeskifte ville kunne bli like totalt. Det ville i så fall være en helt enorm strategisk katastrofe for USA, Israel og Saudi-Arabia, som alle har nære og gode kontakter inn i den tyrkiske offisersstaben, som dessuten også har andre, og innenrikspolitiske, grunner (her kan det både være snakk om fascistiske MHP-symatisører, kemalistiske CHP-sympatisører, som paradoksalt nok vil ha vært kritiske til jihadiststøtten, og mer posivite til samarbeid med Russland, og moderat-islamistiske Gulentilhengere i et sprikende fellesskap) til å opponere mot Erdogan. Det utløsende vil likevel være et klarsignal fra sentrale folk i USA, som neppe inkluderte Obama, og hvor faren for reorientering har vært det sentrale. Kalkulasjonen kan ha vært et et kuppforsøk kan være nyttig i den nåværende situasjonen, uansett om det lyktes eller ikke. Om det lyktes, ville den uberegnelige Erdogan kunne plasseres i fengsel (og det finns nok å fengsle han for, om man vil) og makta gis tilbake til mer stabile sivile allierte i løpet av noen måneder. Om det mislyktes, er det fortsatt såpass tidlig i tilnærmingsprosessen mot Assadregimet, at det ville være forventa at Assadtilhengere ville juble for kuppet, noe som også har blitt rapportert, og dermed potensielt sette en politisk styrka og mer politisk trassig Erdogan tilbake på regimeskiftesporet i Syria, og dermed forpurre tilnærminga til Russland. Den store risikoen er om USAs involvering i kuppet vil bli avslørt, og denne teorien jeg her har lansert, vil bli verifisert. Da er den strategiske katastrofen et faktum, men, som sagt, den kunne med sannsynlighet skjedd uansett, og det kan etterretninga ha oppfanga, og det TROR jeg er forklaringa på dette ganske alvorlig mente kuppforsøket ble igangsatt akkurat nå.

    • Bortsett fra at jeg tror du overvurderer hvilke valgmuligheter Erdogan har hatt, tror jeg du er nær sentrum på skiva, her.
      Dette er virkelig spennende.

    • Kløktig tenkt, Torgeir. Det ligger selvfølgelig, som du selv understreker, en del «hvis» og «om» og «kan ha» o.l. forutsetninger i hypotesen din, men det er godt sannsynliggjort, og bygger åpenbart på større genuin interesse, og derfor ikke minst større kunnskaper, enn f.eks. mine (og sikkert de flestes). Dette er nok det beste forsøket på en detaljert beskrivelse satt i en større og mulig hyperrelevant kontekst jeg har lest så langt.

      • Får legge til at om den mulige strategiske katastrofen skal få noe skikkelig moment må avsløringen komme i løpet av ikke for lang tid. Ting blir historisk og mister potensen veldig fort i våre dager. Dessuten kan hele situasjonen for flere parter her endres brått og brutalt på et hvilket som helst tidspunkt nå, og lage «spist er spist» av dette også. Hva som faktisk evt. ville kunne bli konsekvensene om det ble oppvask i morgen den dag kunne vært interessant å høre om du har synspunkter på. Avsløring og avsløring kan jo også være minst to forskjellige ting, og det kan (vil helt sikkert) også i fremtiden komme til å eksistere flere parallelle historier om hva som «virkelig» skjedde. Selv har jeg nesten bare mistro til at selv noe slikt klarer å ryste noe annet enn overflaten, hverken i USA, EU, Tyrkia eller Russland. Putins antakelig sedvanlige lakoniske understatement om saken ville være et smil verdt antakelig. Syria er selvfølgelig et kapittel for seg, men det er vel neppe noen grunn til å være optimistisk ifbm. at det antatte kuppforsøket nå kan få noen som helst positive konsekvenser for Assadtilhengere, om det overhodet kunne blitt det uansett forløp og utfall i Tyrkia.

  3. Jeg tror mange tyrkere betrakter Erdogan som den katastrofen han er for land og folk. I et land der en samlende figur er påkrevet for å holde landet sånn noenlunde på skinnene har Erdogan lagt seg på en sterkt splittende linje.

    Kuppet ble mislykket fordi det manglet ledelse, styrke og driv. Et statskupp krever en beinhard justis for å kunne gjennomføres etter intensjonen.

    Et mislykket statskupp gir imidlertid ikke Erdogan blanco fullmakt til å oppkaste seg selv til landets despot, noe han nå faktisk gjør.

    Han har nå i praksis langt på vei suspendert landets rettsvesen. Formålet er sannsynligvis å innføre et sharialignende rettsvesen, som vil gi ham selv større innflytelse over denne statsmakten. Dommerstanden kan bli byttet ut med lojale partikamerater.

    Erdogan har festet grepet rundt media og i praksis suspendert ytringsfriheten. Han er også i ferd med å feste grepet rundt landets forsvar.

    Spørmålet vi bør stille oss er om ikke det nå er på tide for våre folkevalgte representanter å ta avstand fra denne despotens fremgangsmåte?
    Uttalelser fra politisk hold fremstår så langt som lite forskjønnet spyttslikking.

  4. Nå skjer det igjen? samme oppskrift som Egypt/Syria 2011. Krefter I USA sponser..

    WikiLeaks varsler stor lekkasje om regjeringen i Tyrkia etter kuppforsøket: – Gjør dere klare til kamp
    Hevder å ha 100.000 dokumenter om Tyrkias politiske maktstruktur. http://www.dagbladet.no/nyheter/wikileaks-varsler-stor-lekkasje-om-regjeringen-i-tyrkia-etter-kuppforsoketnbsp–gjor-dere-klare-til-kamp/60328455

    Og igjen sitter det en eksil “kuppmaker” eller aliert I USA eller andre steder, klar til å steppe inn?
    http://www.dagbladet.no/nyheter/wikileaks-varsler-stor-lekkasje-om-regjeringen-i-tyrkia-etter-kuppforsoketnbsp–gjor-dere-klare-til-kamp/60328455

    NATO mot NATO?

    Samtidig er det ting som kan tyde på at Erdogan var forberedt. Antall arrestasjoner ol, kan vitne om at han ventet på noe slikt, eller har arrangert det selv. “lange knivers natt”

    Time will Show!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.