oss 100 kroner!
Tallene for den økonomiske utviklinga i USA ble lagt fram 29. juli 2016. Det var trist lesning for dem som hadde håpet på et oppsving. Veksten i BNP i 2. kvartal var på bare 1,2%, noe som antyder en årlig vekst på magre 1%, skriver CNBC, som konkluderer med at dette er nær null. Dette er markant lavere enn de 2,6% som Wall Street hadde i sine prognoser. Det eneste som holder USA unna en resesjon i øyeblikket er at forbruksveksten er så høy som 4,2%. Men dette skyldes i stor grad at lånerentene er nær null og at boligprisene stiger – og ikke at det investeres mer. For investeringene falt for tredje kvartal på rad. Michael Roberts viser dette med denne grafen:
Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver at også veksten i Europa er overraskende svak. For eurosonen var veksten på 1,6% og for Frankrike så lav som 0,3%, og det siste kan bare kalles stagnasjon. Frankrike er virkelig ute å kjøre. Det EU-landet som skilt seg mest ut er Spania som har gått fra -3,5% i 2015 til +3,4% i første kvartal 2016. Men også der falt vekstraten et hakk i annet kvartal. Sverige var oppe i en vekst på 4,2% i første kvartal 2016, men falt nå tilbake til 3,1%. Tallene for Tyskland foreligger ikke ennå, men de ventes å bli så lave som ca. 0,3%, skriver DWN.
I Japan har statsminister Shinzo Abes såkalte Abenomics slått fullstendig feil. (Abenomics går ut på å trykke penger, øke budsjettene og redusere arbeidernes rettigheter gjennom såkalte «reformer av arbeidsmarkedet».) Japan har hatt budsjettunderskudd hvert år på rundt 5% i et tiår uten at det har skapt noen vekst i investeringer eller produksjon. De «nytrykte pengene» blir ikke investert men blir igjen i finansnæringa. Som Michael Roberts oppsummerer:
Pumping money and expanding credit does not work in restoring growth because it does not boost investment or employment. It just fuels a stock market and bond boom.
Det internasjonale pengefondet (IMF) reduserte sine prognoser for den globale veksten både for 2016 og 2017.
Verdenshandelen stagnerer, slik denne grafen viser:
Industriproduksjonen er et godt mål på helsetilstanden i økonomi, og også den ser skral ut:
Samlet sett er det knapt noen vekst i det hele tatt, og i flere ledende økonomier er det direkte fall i industriproduksjonen.
McKinsey sier i en rapport med tittelen Poorer than their parents? at:
between 2005 and 2014, real incomes in those same advanced economies were flat or fell for 65 to 70 percent of households, or more than 540 million peopl…
Vi snakker altså om en langvarig depresjon for store deler av befolkninga i de utvikla industrilanda.
Neste år er det ti år siden finanskrisa startet, og verdensøkonomien har ikke tatt seg opp igjen. Alt tyder på at den heller går inn i ei ny krise, og den kan bli langt alvorligere.
