Jeg kom nylig hjem fra Syria, mitt andre besøk i løpet av siste halve året.
Vi var de første sivile som 17.april fikk komme inne i Palmyra etter at den syriske hæren med hjelp fra Russland, befridde byen 27.mars etter kraftige kamper mot IS. Vi fikk se skadene på oldtidsbyen og raseringen av boligområdene. Vi fikk se Amfiteateret hvor 30 syriske soldater ble drept etter å ha blitt tatt til fange av IS i mai 2015. Vi hørte drønn og så store røyksøyler fra minerydding. Vi så kratrene etter noen av de 3000 minene IS hadde plantet i Palmyra. Ingen skulle komme inn i Palmyra. 200 syriske soldater ble drept av miner.
Under hele Palmyra hadde IS plantet et avansert minefelt som ved berøring ville få Palmyra sprengt i filler. Russiske spesialister klarte å uskadeliggjøre disse.Ammunisjonslagre, massegraver ble avdekket. Syriske offiserer redegjorde for oss hvor komplisert operasjonen med å befri Palmyra var. Avanserte russiske militære styrker i samarbeid med den syriske hæren gjorde at de tilslutt lykkes med å befri byen fra terrorister. Vi ble fortalt hvordan kolonner med over hundre militære kjøretøy, 4000 terrorister og enorme mengder med militært utstyr kunne bevege seg usett gjennom ørkenområdene. Syriske offiserer svarte kort at det var amerikanske fly over områdene… IS ødela elektrisitets- og vannforsyningen til Palmyra. Hvordan kunne da terroristene klare å leve uten vann i nærmere et år?. Vi ble vist vannflasker som var etterlatt med påskriften: ‘made in Iraq»- made in Turkey’.
Grunnen til at kampen om befrielsen av Palmyra var komplisert, var at terroristene var meget godt trent i bl.a. Afghanistan, Saudi Arabia og Jordan (!). Terroristene var fra bl.a. Saudi Arabia, Sentralasia og Europa. Å befri Palmyra var en strategisk seier i kampen mot IS. Palmyra ligger midt i Syria. Det er nettopp derfor den øredøvende tausheten fra vestlige politikere til den heroiske bragden fra Syria og Russland . Palmyra ligger på vegen til Damaskus…
Vi besøkte Homs og fikk se de enorme skadene etter terrorgruppers ødeleggelser. Vi hadde samtaler med fagetater for regionen som også Palmyra ligger under. Vi ble vist hvilke store oppbyggingsprosjekter som er påtenkt. Disse svært kompliserte militære operasjonene i Palmyra og i Homs har Solberg-regimet ikke tatt hensyn til i beslutningen om å trene syriske opprørere.
Den syriske hæren med hjelp fra Russland, Hesbollah, spesialsoldater fra Iran utgjør en effektiv koalisjon i kampen mot terrorgrupper. En kamp den syriske hæren har ført i over fem år. Norge skal ikke slutte seg til denne koalisjonen.
Norge har lenge deltatt i krigen mot Syria
I 2014 ble Norge med i en USA-ledet koalisjon på 60 land som har soma agenda å bekjempe IS. Et mislykket prosjekt. Beslutningen hviler derimot på at Norge anerkjenner Nasjonalkoalisjonen som ble dannet i 2012 som ‘legitim representant’ for det syriske folket. Å rettferdiggjøre invasjonen av Syria og å sette alle internasjonale lover til side, er derved tuftet på at Syria er styrt av en ‘diktator’ uten politisk og militær portefølge.
Videre lener regjeringen seg på ‘det internasjonale samfunnet’, eller det mer korrekte USA og Frankrikes oppfordring om å trene syriske opprørere i Jordan til kamp mot IS. 60 spesialsoldater har fått oppdraget. Opprørerne skal kjempe inne i Syria. Grensene mellom Jordan og Syria er kontrollert av ulike terrorgrupper – også IS. Hvordan våre opprørere skal forsere disse er det ikke redegjort for.
Ulovlig krig
Den syriske regjeringen reagerer på at Norge invaderer Syria . Til det har Brende sagt- at dette var ‘forventet’. Utsagnet bekrefter norsk politikk fra 2012. Derfor kan Norge sette folkeretten til side.
Terrorgruppene opererer under ulike navn: IS, FSA, Al-Nusra, ISIS, Ahrar Alsham. Det som er felles er at de utfører terrorangrep mot den syriske hæren, den syriske staten og sivilbefolkningen – ikke mot hverandre. I enkelte områder har de slått seg sammen, som nå i Aleppo. Det blir derfor umulig å skille ut en gruppe slik regjeringens intensjon er.
Når Solberg snakker om at hun ikke ‘tror’ at dette vil resultere i mer terror i Norge vitner det om en politiker i spagat.
Jeg har møtt ministere, muftien, den gresk-ortodokse patriarken, lederen for den armenske kirken, drusere, journalister, pressefolk, akademikere, militære ledere, arkeologer, bygningsarbeidere, barn, soldater, flyktninger og opposisjonspolitikere. Forsoningsminister Ali Haydar er leder av et opposisjonsparti.
Jeg har besøkt Homs, Palmyra, Yarmouk, Malolah, Sweida, Damaskus, landsbyene rundt Crak des Chevaliers. Alle stedene utsatt for terrorgruppers herjinger.
Sivilsamfunnet fungerer
Jeg var i Syria under parlamentsvalget 13.april. Vi var innom flere valglokaler og møtte opposisjonspolitikere som stilte til valg. Felles for dem alle er at de kjemper for at politiske prosesser skal føres innen den sekulære staten som Syria er tuftet på.
Sivilsamfunnet er intakt, den syriske hæren er samlet og president Al-Assad har stor støtte i det syriske folket tross 5 år med krig.
Krigen i Syria er ingen borgerkrig. Narrativet om de ’fredelige demonstrasjonene som ble brutalt slått ned på av ‘regimet’’ er ikke annet enn et narrativ. Dette er en stedfortrederkrig med leiemordere fra hele verden.
At norske politikere ikke stopper regjeringen i å sende soldater til Syria, vitner om at Norge fører en degenert politikk av kunnskapsløse politikere. Vi har blitt en proxyhær for USA. I Syria blir norske soldater amerikanske leiesoldater. Soldater som kan bli drept av takfirigrupper.
Når Solberg snakker om at hun ikke ‘tror’ at dette vil resultere i mer terror i Norge vitner det om en politiker i spagat. Alle vi møtte beklaget terroren i Paris og Brussel og ba oss føre en felles kamp mot terror.
Som den syriske offiseren som fant massegravene i Palmyra fylt med drepte soldater og innbyggere sa til oss : Dere må ikke overlate kampen mot terror til Syria alene. Det er et internasjonalt ansvar.
Vi lovet å bringe budskapet ut av Syria…
Det gjorde jeg. Jeg skrev til UD. 02.05.2016 fikk jeg følgende svar fra UD:
<<Henvendelse vedrørende Syria. Det vises til din epost av 18. februar 2016 vedrørende din reise til Syria i fjor høst og dine synspunkter på situasjonen i Syria. Vi tar synspunktene til etterretning>>