Tyskerne vender seg mot Merkels migrasjonspolitikk

4

Da flyktningebølgen slo inn over Europa sommeren 2015 sto svært mange tyskere klare til å ta imot flyktningene med åpne armer. Det ble kalt «Willkommenskultur» – velkommenkulturen, og forbundskansler Angela Merkel gikk i spissen med sitt «Wir schaffen es!» – vi klarer det. Men det er lenge siden sommeren 2015. Meningsmålinger fra ARD-DeutschlandTrend viser at et flertall av tyskerne nå er uenige i eller ikke stoler på Merkels migrasjonspolitikk. Instituttet oppsummerer:

Mer enn 80 prosent av tyskerne mener at regjeringa ikke har grep om flyktningesituasjonen.

ARD-DeutschlandTrend har stilt en rekke spørsmål knyttet til migrasjons- og flyktningepolitikken, og svarene viser at den tyske regjeringa og Merkel ikke har folkets støtte for den politikken de fører. Når velgerne blir spurt om migranter bør sendes tilbake til Marokko, Algerie og Tunis som «sikre opprinnelsesland», svarer 78% ja og bare 13% nei.

Når de blir spurt om det bør settes en øvre grense for hvor mange flyktninger Tyskland kan ta imot, svarer 63% ja og 33% nei.

Fri flyt over grensene er en av de grunnleggende EU-prinsippene, blant annet nedfelt i Schengen-avtalen. Angela Merkel har sagt det så sterkt at «Uten Schengen, uten åpne grenser, blir euroen meningsløs.» Presidenten i det tyske arbeidsgiverforbundet, Ingo Kramer, sier at «Grensene i Europa må være åpne, det er Tysklands suksessoppskrift.» Sjefen for Forbundet for utenlandshandel, Anton Börner, sier at «Hvis Merkel gir etter, bryter Den europeiske unionen sammen.»

Når tyske velgere blir spurt om de vil ha grensekontroll svarer 53% ja og 42% nei.

Velgerne slutter altså ikke lenger opp om Merkels og regjeringas politikk. De tror simpelthen ikke på den. Men det er all grunn til å merke seg at velgerne fortsatt ønsker å gi beskyttelse til mennesker som er utsatt for krig. Hele 94% vil gi asyl til folk som flykter fra krig eller borgerkrig.

Siden juli 2015 er andelen tyskere som er fornøyde med regjeringas politikk (uten spesifisering) gått ned fra 60% til 35%. Angela Merkel kan likevel notere seg at hun personlig har stanset fallet i popularitet. Mens bare 46% hadde tillit til henne i begynnelsen av februar 2016 er det 54% som har det en måned seinere.

Det er sterk uro innenfor Merkels egen regjering. Alliansen mellom CDU og det bayerske CSU slår klare sprekker, og på høyre fløy utfordres CDU av Alternative für Deutschland (AfD), som i målingene er Tyskland tredje største parti.

Og innad i EU er det full splittelse, det er hvert land for seg sjøl. De såkalte Višegrad-landa godtar ikke Merkels åpne-dør-politikk og vil stenge Balkan-ruta.  Østerrike, som har vært Tysklands nærmeste allierte i migrasjonspolitikken, har slått tvert om og gått sammen med landa på Balkan om å sette en øvre grense for antall flyktninger man vil ta imot. Det betyr i praksis å stenge den såkalte Balkan-ruta.

Financial Times siterer en av ministrene i eursonen som sier at «Vi nærmer oss vårt verste mareritt – en negativ spiral med stengte grenser og uavhengig politikk. Jeg ønsker meg ikke dit. Men vi har ikke mye tid på oss.»

 

 

 

 

KampanjeStøtt oss

4 KOMMENTARER

  1. Det er virkelig hvert land for seg selv. Det er bekymring i Hellas om at de skal bli sittende igjen med svarteper hvis de nordlige landene stenger grensene; at de skal bli tvunget av EU-troikaen til å beholde en million flyktninger i «midlertidige leirer», i et land som er finansielt ute av stand til å håndtere dem.

    • Det blir enormt mye verre når våren og mildværet kommer. Da blir det mulig for veldig mange flere å flykte. Samtidig tilspisser situasjonen i Syria seg, og Libya er allerede nå helt overtatt av ISIS og andre terrorister etter den «vellykkede» vestlige bombingen som la landet i grus for noen år siden. Disse konfliktene sprer seg naturligvis også til naboland.

      Skal jeg spå litt, vil jeg si at det denne sommeren alene vil komme minst ti millioner migranter inn i Europa via Hellas, Tyrkia og Russland. En del av dem ender naturligvis opp i Skandinavia, inkludert Norge. Det er ingenting som kan gjøres for å stoppe dem. Man kan prøve å stenge grensene og kaste ut folk, men det kommer ikke til å nytte. Det finnes ikke militære ressurser til å stoppe på langt nær alle. Det er en stor folkevandring som pågår nå, og vi har knapt nok sett starten.

      Men norske politikere er fortsatt svært fornøyde med bombingen av Libya, og de er også glade for sanksjonene mot Syria, samt den vestlige støtten til «moderate opprørere». Verdt å merke seg er det også at de fortsatt ønsker å styrte Assad, slik at Syria kan overtas av ISIS e.l. terrorister/banditter. Dette er uttalt norsk politikk, og det er full enighet om den på Stortinget. Det debatteres ikke engang. Rødt stiller seg også bak denne politikken.

      Så da kan man jo spørre seg hvem norske (og tyske) politikere egentlig jobber for … Det norske (og tyske) folk …? Eller noen andre …?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.