Norges viktige rolle i Syria-krigen

40
Espen Barth Eide var sentral i å få Norge med i krigen mot Syria

Da USA med Hillary Clinton i spissen gikk inn for å bombe Libya i 2011, stilte som kjent Jens Stoltenberg den norske flyvåpenet til disposisjon og Norge ble den fremste bombenasjonen i krigen. Da Syria-krigen begynte for alvor i 2012 stilte også de rødgrønne krigerne opp for USA, men Norges rolle ble en annen i denne krigen. Denne rollen var mindre synlig, men den var viktig for planen om regimeskifte i Syria.

barth eide ruiner syria

 

Signalet til krig i 2012

Da NATO bestemte seg for å utplassere Patriot-raketter på grensa til Syria uttalte forsvarminister Espen Barth Eide: – Vi er svært positive til det. 9. desember 2012 uttalte samme Eide at Norge nå anser den syriske opposisjonsgruppa Nasjonalkoalisjonen som den legitime representanten for det syriske folket. Denne koalisjonen er ikke valgt av noen, og hvordan den så kan påberope seg noen legitimitet, er det bare Vestens herretenkere som kan forklare.

Denne linja var ikke noe som de rødgrønne hadde funnet på sjøl. Dette var USAs og Vestens hovedlinje for krigen mot Syria. Uten forankring i FN bare bestemte USA seg for at Bashar al-Assads regjering ikke lenger var Syrias legitime regjering, men at denne såkalte koalisjonen hadde tatt over den rollen. Dette er brudd på de helt grunnleggende prinsippene i FN-pakten. I FN er det Assads regjering som forvalter Syrias medlemskap, og verken Sikkerhetsrådet eller Hovedforsamlingen har vedtatt noe annet.

Dette var en krigserklæring! Dette var å gi beskjed om at nå vil Vesten med allierte – med alle midler – avsette Syrias regjering og sette inn en ny. Dette målet stilte Norge, under ledelse av de rødgrønne (AP, SV og SP) seg entusiastisk bak.

Hvor er det forresten blitt av Espen Barth Eide? Jo, han er nå «Head of Geopolitical Affairs, Member of the Managing Board i World Economic Forum». Det skal disse sosialdemokratene ha, de vet å få betalt for sine tjenester.

ruiner syria
Det som en gang for kort tid siden var fredelige byer, er nå grushauger takket være «vår» krig

Den «humanitære stormakta» slår til

NATO, Tyrkia og oljediktaturene har som kjent ført krigen i Syria som en krig ved stedfortredere. De har væpnet, finansiert og utrustet en hærskare av jihadistiske militser som har ført en fullstendig kriminell krig mot folket i Syria. Krigen har gått ut på å rasere byer og landsbyer og drive folk på flukt i milliontall. Og den har gått ut på å gjøre det mest mulig ulevelig for vanlige syrere å forbli i Syria. Flyktningekrisa er altså et villet resultat av denne krigføringa.

Det første de rødgrønne gjorde var å støtte Vestens vedtak om sanksjoner mot Syria. Dette skjedde bare dager etter erklæringa om støtte til Nasjonalkoalisjonen. Den blå regjeringa har lojalt fulgt opp denne linja, og samtlige partier på Stortinget støtter dette. Sanksjonene er økonomisk krigføring, merk det, SV, SP og MDG. Dere er med på å ødelegge Syrias økonomi og dermed bidrar dere til å drive folk på flukt.

Og så kommer Norge inn med sin spesialkompetanse. Norske politikere ser på seg sjøl som spesielt gode og moralske mennesker. «Det er typisk norsk å være god!» Og de har vendt seg til å bruke norske oljemilliarder til å skape seg et rykte i verden som ledere for en «humanitær stormakt». Det er dette oppblåste sjølbilde, godt fôret med oljemilliarder, som har gjort det mulig for Norge sammen med USA og Storbritannia å skape en ny stat i Afrika, nemlig den gallopperende katastrofen Sør-Sudan. Dette har kostet noe sånt som 13 milliarder kroner fra norsk side og minst 50 milliarder totalt. Og det er penger som har forsvunnet ned i et svart hull.

Den rollen som ble designet for Norge i Syria-krigen var å ta seg av «den humanitære sida» av krigen for regimeskifte. Det betydde å finansiere støtte til flyktningeleirene, som ble de nødvendige konsekvensene av krigen og å drive opplæring av den administrasjonen som skulle ta over, lokalt og sentralt, etter den syriske regjeringas fall.

Fra Supporting Syria & The Region Conference
Fra Supporting Syria & The Region Conference

Støttesystemet

Et godt eksempel på den rollen Norge er blitt tildelt/har påtatt seg er den søkalte Supporting Syria and the Region-konferansen i London 4. februar 2016. Vertskap for konferansen var Storbritannia, Kuwait, Tyskland, Norge og FN. To fallerte stormakter, to oljestater og FN. Legg merke til at Syria ikke var vertskap. Så vidt jeg kan se var ikke Syria en gang invitert som deltaker. (Nettsida til konferansen er svært hemmelighetsfull når det gjelder hvem som deltok. Ingen deltakerliste foreligger.) Derimot deltok Tyrkia på møtet, og landet nevnes i sluttdokumentet som en viktig partner i det videre arbeidet.

Som kjent fører Tyrkia krig mot Syria gjennom sin massive støtte til jihadistorganisasjoner, og ikke minst til Den islamske staten, og Tyrkia bruker flyktningene som våpen for å tvinge fram økonomiske og politiske konsesjoner fra EU. Likvel er landet altså en verdig partner i støttesystemet. Storbritannia, Frankrike, Norge og Kuwait er blant de landa som støtter krigen mot Syria.

På konferansen forpliktet Erna Solberg Norge til å bidra med 10 milliarder norske kroner over fire år.

Norsk UD har lagd en portal som skal vise hvordan de norske bistandsmidlene brukes. Den er grei som en oversikt, men den gir bare en oversikt over mottakere på første nivå, og ikke over hvordan mottakerne bruker penger.

Når det for eksempel står at det er bevilget 12,8 millioner til National Agenda for the future of Syria, så sier ikke dette noe om hvem dette faktisk går til eller hva det betyr. Eller Empowering Civil Society Actors? Det lukter jo regimeskifte lang vei, men det krever mer informasjon for å kunne konkludere. Men når Syria boikottes av Norge, når Syria ikke får være med på konferanser om støtte til Syria og det gis penger til å bygge opp Syrias framtid, så vil man lett falle på den tanken, for å si det sånn, at dette handler om å bygge opp et nytt regime.

egeland e24 kalifat is

Hjelpeorganisasjonenes rolle

Det vi vet en hel del om er hjelpeorganiasjonenes rolle. UD har bygd opp Norsk Folkehjelp og Flyktninghjelpen til å bli halvstatlige og svært velfinansierte institusjoner. De fungerer som UDs forlengede arm. Norsk folkehjelp støtter den såkalte Nasjonalkoalisjonen i Syria, og at dette er støtte til regimeskifte. Nasjonalkoalisjonens mål er å styrte Bashar al Assads regjering og sette inn seg sjøl som regjering. Flyktninghjelpen, Kirkens nødhjelp og Røde Kors samarbeider også med Nasjonalkoalisjonen på en eller annen måte etter at de rødgrønne brakte dem sammen.

Generalsekretær i Flykninghjelpen, Jan Egeland, har bekreftet at hans organisasjon sender hjelp til områder som er kontrollert av Den islamske staten. E24 skriver: «Nødhjelp for millioner av kroner fra Flyktninghjelpen har havnet i områder som er kontrollert av den islamistiske terrorgruppen ISIL. Hjelpen utnyttes i ISIL-propaganda for å vinne folkets gunst.» Dette bekreftes av Egeland.

Jan Egeland gikk også svært tidlig inn for regimeskifte i Syria. Terje Tvedt skriver: I april 2011 (sic!) slo så Egeland uten videre fast at «President Assad kommer ikke til å holde flere nyttårstaler» (Dagens Næringsliv, 27. april 2011).

Jan Egeland er en av de fremste svingdørpolitikerne i Norge, og en aktiv deltaker i forskjellige «humanitære» imperialistiske prosjekter. Blant annet var han med på å lure palestinerne inn i den katastrofale Oslo-avtalen, som mer enn noe annet har ødelagt den palestinske motstandsbevegelsen og ført til at den lever og dør på «giverlandenes» og Israels nåde eller unåde.

Egeland var frem til januar 2012 medlem av styret i International Crisis Group, en globalistisk tankesmie styrt av blant andre George Soros og Zbigniew Brzezinski. Flyktninghjelpen, som han leder, sponses av Norges største asylprofittør, Hero.

Når det gjelder Norsk folkehjelp, som også er aktive i Syria, så har jeg tidligere påvist at de også støtter regimeskifte i Syria og at de støtter Nasjonalkoalisjonen. De samarbeider med USAID og US State Department, og i Syria støtter de organisasjoner som er beskyttet av jihadistmilitser. (De vil ikke svare på hvilke av dem, men er klare på at det ikke er IS.)

western jihadists

Ikke mot krig, ikke for fred, men for regimeskifte

«Fredsnasjonen» Norge kjemper altså ikke mot krig og for fred i Syria. Vi støtter den ene sida i en intervensjonskrig. Vi støtter den materielt og politisk og vi gjør det i et skinn av å være humanitære og gode. Det norske støttearbeidet bidrar både passivt og aktivt til krigen. Vi gir mye støtte til flyktninger, ja, men vi er part i en krig som driver dem til å flykte i første omgang. Vi støtter sanksjoner og bombing med den ene handa, så gir vi avlat med den andre handa. (Samt at en betydelig andel av avlaten brukes til å bygge opp en pro-imperialistisk administrasjon.)

På dette grunnlaget forventer norske toppolitikere å bli betraktet som gode og rause. Det finnes karakteristikker som er langt mer i samsvar med virkeligheten. Vi er medskyldige i det syriske folkets lidelser. Det hadde aldri vært raserte byer i Syria eller 12 millioner mennesker på flukt uten den krigen som Norge har støttet fra første dag.

KampanjeStøtt oss

40 KOMMENTARER

  1. Dette var utrolig treffende:

    «Fredsnasjonen» Norge kjemper altså ikke mot krig og for fred i Syria. Vi støtter den ene sida i en intervensjonskrig. Vi støtter den materielt og politisk og vi gjør det i et skinn av å være humanitære og gode

    • Akkurat slik er det. Og de ansvarlige for disse forbrytelsene forlanger til og med at vi ser på dem som gode og store humanister.

        • Alt jeg hevder i denne artikkelen er dokumentert med lenker. Men jeg kan tilføye at jeg har et stort knippe kilder som jeg følger regelmessig, og der jeg henter mye av det som gjør det mulig for meg å skrive dette. Mange av dem er vestlige, ikke så få er amerikanske og jeg lagger alltid ut kilder både for at folk skal kunne kontrollere meg og for at de kan gå videre i studiet av dem på egen hånd. Jeg bruker aldri blogger som primærkilde. jeg leser blogger, og får inspirasjon. Men så sjekker jeg påstandene deres mot fx CIAs hjemmesider, Finacial Times, Der Spiegel eller hva det måtte være. Ofte må jeg dypt ned i databaser for å sjekke om den opprinnelige påstanden var riktig eller ei. Av og til er den riktig, av og til riktig, men upresis, og av og til feil, og da har jeg kastet bort noen timer på å jage ville gjess. Men siden jeg har jobba med informasjonsinnhenting på nett siden 1986, så har jeg litt erfaring i å skille snørr og barter. Dette er et fag. Og det kan læres bort.

  2. Glimrende analyse av Steigan.
    Forklaringen på denne skammelige opptreden fra Norges side må være at Norge er fullstendig styrt fra Washington. «Gode» norske mennesker, som Bart-Eide, Egeland og Stoltenberg selger seg for millionlønninger og toppstillinger i internasjonale organisasjoner.

    • Jeg håper Syria vinner krigen og regjeringa der reiser internasjonal straffe- og erstatningssak mot de ansvarlige forbryterne.

  3. På samma sätt för också Sverige krig mot Syrien. Bara kravet på Assad avgång innan förhandlingar sker, som varit syriska oppostionens huvudkrav, innebär både krig och att man säger nej till förhandlignar med motparten. Sverige och Norge för en mer extrem politik här än USA gör. Linjen är mer extrem än FN:s säkerhetsråds uttalanden, som talar om att bevara den syriska statens institutioner. Det är den brittiska linjen som dominerar här som vanligt.

  4. Prinsipp i juridisk rettsanvendelse: «Det er bakenforliggende som skal legges til grunn». Her har vi deltatt i massevoldtekt av et land for å tjene penger på dette, akkompagnert av falsk propaganda – presentert i vårt mektige medielandskap som de griske imperialistene forlengst har tatt kontroll over. WEF og monopolkapitalens største frykt er pågående demokratiske prosesser som svekker monopolkapitalens markedsdominans og politiske kontroll. Altså den parfymerte etiketten er det motsatte av varens innhold. Hvor galt kan dette bli før galskapen får sin «ejakulasjon med påfølgende misfoster»? Vi befinner oss i en «nylakkert» hundre år gammel doning uten sjåfør, og da er det vel på tide å hoppe av Norge m.m.?

    • Vi skulle stått i anførselstegn, men adrenalinet gikk berserk og det ble deretter. Tok meg inn litt på «presentert i vårt mektige medielandskap som DE griske imperialistene forlengst har tatt kontroll over. 🙂

  5. Jeg har selv pekt på Espen Barh Eides rolle i de tidlige stadiene i konflikten. Det var i en godt besøkt debatt i Norsk Forsvarsforeing. Det avfødte ingen kommentar fra hverken panel eller puplikum.
    Her vil jeg bare minne om at vesten (USA) beskyldte Syrias regjering for å bruke gassvåpenet mot egen befolkning. Det ble aldri bevist, men vesten ville bruke til å kriminalisere Assad og ha grunnlag for den krigen som de jo fikk men som Lavrov forsinket ved å spørre: Hvis vi fjerner gassen, er det OK da?
    Det ble gjort, men ingen såkalt «veslige demokratier» tenkte på det. 1 – 0 russisk diplomati.

  6. «Norges viktige rolle i Syria-krigen»

    Svært godt dekkende artikkel der. Viktig presenterende arbeid. Takk til Steigan for oversikten og referansene.

    «Sannhet er krigens første offer» – og bare å dømme ut fra den lave sannhetsgehalten om Syria og Norges relasjon til krigen der i MidtStrømsMediene, har Norge vært i krig med Syria lenge.

    Norge har vært part i krigen mot Syria ihvertfall siden Norges deltakelse på møtet i Istanbul 01.04.2012 mellom de frekt kalte «Syrias venner» – der Syrias regjering ikke engang var invitert med (!).
    Jf. http://www.klassekampen.no/apps/pbcs.dll/article?avis=KK&date=20120402&category=ARTICLE&lopenr=304029997&Ref=AR&profile=1006&template=printart

    Norge er (ihvertfall i praksis) ivrig støtter av krigsforbrytelser mot svake land utenfor USA-NATO, og deltar klart i krigsforbrytelser selv – med helt opportunistisk og bevisst ignorering av fakta, så vel som internasjonal lov. Den åpenbart kynisk skapte motsetningen mellom (humanistisk) tale og (krigførende) handling, gjør opportunismen desto mer motbydelig.

    Overfor den nå lange rekken av land Norge har deltatt i krig mot siden bombingen av Jugoslavia i 1999, skammer jeg meg over å være norsk.

    – Unnskyld, innbyggere i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya, Syria og andre land der Norge har bidratt til ødeleggelser.

    Vi må ikke tåle så inderlig vel
    den urett vi rammer andre med selv!

  7. Tusind tak til Pål Steigan for denne artikel.
    Jamen samme her fra DK – hvor også Anders Fogh Rasmussens indtrækning af DK i Iraq krigen – gav en medalje til AFR som Nato general sekretær. Danmark, Norge og Sverige – Hvad er der sket med os? Vi MÅ befri os af dette monster. Og Rusland er igang med at rydde op i det mareridt vi har skabt – og hvad er takken til Rusland – hån og koldkrigs retorik, det er forfærdeligt? Vi MÅ befri os.

  8. Strålende av Pål igjen. I prinsipp har ikke Norges politikk i Syria vært noe annerledes enn Libya bortsett fra bombingen. Jeg har Torgeir Larsens redegjørelse i Klassekampen i arkivet mitt, men vet ikke hvor. Han redegjorde der for at Norge hadde anerkjent Syrian National Council i aller største hemmelighet.
    Lærdommen omkring dette var at INGEN «venstreorganisasjon» i Norge protesterte mot dette enda det på det tidspunktet i MidtØsten-presse var overtydelig at Nasjonalrådet var heldominert av Muslim Brotherhood-islamister.
    «Venstresida» la seg på samme linje som Pål T.Jørgensen/Aftenposten som romantiserte og idylliserte Jihad-leiesoldater fra hele 60 nasjoner betalt av Saudi/Qatar og trent av Nato på baser i Tyrkia og Jordan.
    Det toppet seg ved at prominente skribenter fra venstre sammenlignet dette med frivillige i den spanske borgerkrigen 1936-38!!
    Og dette ble stående som den norske venstresidas politiske posisjon!
    Når vi analyserer disse sakene som Pål går i bresjen for, må vi for framtidens og sannhetens skyld få fram at den norske «venstresida» har vært fellow travellers til den offisielle USA/Nato politikken.
    Tar vi ikke med dette ubehagelige faktum kommer vi aldri videre – for å kunne hanskes med neste kriger. Da er det høyst sannsynlig at vi får repetisjoner av imperialistisk medløperi. Vi må se fakta i hvitøyet.

  9. Det var populært å idiotforklare G. W. Bush. Han ble alltid fremstilt som en udugelig fjott som ikke visste hva han drev med. Så begge krigene hans ble bortforklart som uhell.

    Vi ser det samme skje med de norske politikerne. Selv på denne bloggen er det mange som ser dem som uvitende fjols som ikke visste hva som ville bli resultatet av Libya- og Syriakrigene.

    Men de er ikke fjols. De er kliniske psykopater. Sadister. Monstre blottet for alt som minner om empati. De får nytelse av å drepe, torturere og lemleste. Og de visste nøyaktig hva de gjorde da de ødela Libya og Syria.

    Og det de har gjort mot Syria og Libya, det har de også tenkt å gjøre mot svært mange andre land. For det de har gjort inngår i en stor plan om å avskaffe den gamle verdensordenen og innføre en ny. Og i den prosessen er det viktig å maksimere inntektene både til militærindustrialistene og banksterne. Det er dette politikerne våre ser som sin fremste oppgave.

    Tilgi dem ikke. De vet hva de gjør.

    • Jeg pleier å si at virkeligheten sannsynligvis som regel befinner seg et sted omtrent midt mellom Storebrors propaganda og min egen paranoia, og litt sånn tror jeg det er med dem du så friskt karakteriserer også. Fullt så bedervede som du antar (at de har en sadistisk nytelse knyttet til de verste tingene de holder på med) tviler jeg på at særlig mange av dem er, men at de er imbessile idioter som ikke kan stilles til ansvar er selvfølgelig ikke sant. De driver i fortrenging av kognitiv dissonans-, feighets-, selvbedrags- grådighets- og kynisme/ komfortbransjen tror jeg, og jeg driter litt i hvor mye de skjønner, hvor godt de sover eller hvor mye de eventuelt spyr av sitt eget speilbilde når de står opp igjen, for de er myndige personer som har misbrukt makt og tillit på det groveste og ødelagt mange liv uansett hvordan man snur på det.

      At du skjeller dem ut for å være klin gærne psykopater er helt på sin plass uansett. Om de ikke er det, får de bare ta til etterretning at folk synes det ser sånn ut på oppførselen deres.

      Men sjekk dette fantastiske bildet av Jens-Reptil Strangeloveberg, KZ. Selv i overfloden snapper Fanden fluer! 😀

      http://hansfredrik.com/#img-148

      • Allerede i utgangspunket har man her med et miljø å gjøre hvor en narcissisme grensende til det patologiske har blitt normalisert. Innenfor et slikt miljø finnes det så igjen visse roller som i desto større grad tiltrekker seg personer preget av en helt åpenbar karakterologisk sadomasochisme. Spesielt gjelder det selvsagt rollene som utenriks- og forsvarsminister. Aksepten for at disse rollene SKAL fylles av personer med slike karaktertrekk gjelder jo så godt som hele det politiske miljøet i et land hvor det nærmest anses som en selvfølge for enhver politikerspire at utenrikspolitikken er et felt hvor man helst bør unngå enhver kritikk og ihvertfall ikke inntar noen tydelig selvstendig posisjon. Melder man seg inn i partier som Høyre, Ap, Sp, Krf, Venstre så har man ihvertfall langt på vei på forhånd akseptert at man befinner seg i et nærmest klassisk sadomasochistisk forhold til «Vårherre i Washington».Og spesielt gjelder det om man skulle ha en «interesse for utenrikspolitikk». Men også i Washington har politikerrollen over tid utviklet seg i en tilsvarende retning ved at så godt som samtlige er kjøpt og betalt og befinner seg i en form for sadomasochistisk forhold til sine velgjørere. De aller fleste vil selvsagt forsøke å unngå å gi direkte, offentlig uttrykk for den nærmest uungåelige, kompenserende sadismen. Men bare desto mer symptomatisk er det at det kom såpass klart til utrykk som det gjorde både hos Hillary Clinton og hos Ine Marie Eriksen Søreide.

        Both Sadism and Masochism are present in every individual man and woman, but in varied proportions. Wherever a person’s external acts can be called sadistic, domineering, aggressive, self-assertive, they are conscious compensations for his repressed Masochism, and wherever his acts can be called masochistic, self-abnegating, self-sacrificing, altruistic, they are conscious compensations for repressed Sadism. When the child is too well trained in unselfishnss, he becomes consciously masochistic in tendency and is most likely as a grown-up individual later to give many manifestations of his repressed Sadism. One of these is an intense interest in societies for the prevention of cruelty to children or animals, activities which the individual generally does not associate with their true cause, the repressed Sadism. Both Sadism and Masochism are components of the love instinct, the former slightly more in evidence in the conscious life of man, the latter in that of woman. But each amount appearing in consciousness compensates for a corresponding amount in inverse proportion of the other in the unconscious of the individual. The more Masochism appearing, the more Sadism repressed, and vice versa. Both give pleasure, both cause satisfaction feelings. If external influnces repress the aggressive component, the satisfaction is immediately secured by the other. A beggar exhibits his afflictions. A vitue is alwways made of necesssity. Wilfrid Lay, Man’S Unconscious Passion.

        Det burde kanskje være unødvendig å påpeke, men et overdrevet fokus på et medieskapt bilde av «flyktningebarn» til fortrengsel for praktisk innsats for det flerfoldige antall flyktninger som befinner seg i konfliktområdene, både i Midt-Østen, Afrika og andre steder i verden, kan nettopp se ut til å følge en tilsvarende sadomasochistisk dynamikk.

        • «Og DER snapper han fluen!» Et blinkskudd som helt sikkert hadde fått en viss David Icke til å pådra seg akutt prematur ejakulasjon.

          $ånn €ller$ kan d€t jo fakti$k h€nd€ d€t hold€r m€d bar€ €n av d€ n€vnt€ år$ak€n€ til at d€ €r $å forba$k€t l€tt€ å få m€d på dæv€l$kap, ut€n at j€g $kal $i $ikk€rt akkurat hva d€t $kull€ vær€. Komm€r $ikk€rt på d€t €tt€r hv€rt.

  10. Men husk også at et samlet norsk pressekorps også er motstandere av Assad og tilhengere av jihadistene, bandittene og røverne som gjør livet til et helvete for vanlige syrere. Det finnes vel ikke en eneste norsk journalist som har gjort noe annet enn å demonisere Assad og svartmale regjeringen hans. Og fortsatt er det ikke en eneste norsk journalist som har tatt tak i linken mellom IS og USA/Tyrkia. Fortsatt er det bare Assad og Putin som skal demoniseres på daglig basis, mens de «moderate opprørerne» skal hylles og romantiseres.

    Så ingen skal anklage norske journalister for å være dårlige i sin jobb som mikrofonstativer for Pentagon og logrende pudler for Obama.

  11. Fra 58:15:
    https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?mbid=/2012/H264-full/Storting/11/21/stortinget-20121121-095439.mp4&msid=321

    Det siste spørsmålet fra spørretimen på Stortinget 21.11.2012 gir et beskrivende bilde av norsk Syriapolitikk. I sentrale roller finner man Søreide og Stoltenberg.
    9.12.2012 anerkjennes Nasjonalkoallisjonen som den legitime representanten for det syriske folket.
    Pressemeldingen er verdt en gjennomlesning, merk begynnelsen av siste avsnitt: «Det er avgjørende at Nasjonalkoalisjonen må vinne større oppslutning blant befolkningen.»:

    https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nasjonalkoalisjonen_syria/id709541/

    En reise fra legitim opposisjon til den legitime representanten for det syriske folk!

    • Takk for lenkene, og påpekelsen av den lille, men helt vesentlige glidningen i ordbruken – på 18 dager!

      Dette utgjør Norges skifte fra støtte til «politisk løsning» (jf. Stoltenberg) til å være krigsforbryter i strid (bokstavelig talt) med FNs legitime representant for Syria (jf. Eide). Fortsatt er det siste Assad-regjeringen.

      Og lille, søte, sykelig krigshissende Ine fremstår klart som «yrkespsykopat» (slik andre nevner) når hun fortsatt 21.11.2012 mener Norge ikke var «tydelig» aggressive nok (!) i retorikken frem mot Libya-bombingen vår – og det etter at offisielt minst 50.000 var drept etter at bombingen startet, men få før, ut fra skremslene om at «100.000 kan bli drept av Ghaddafi».

      50.000 ekte døde for å redde 100.000 «kanskje-drepte» en gang i fremtiden, hvis, hvis, hvis… – Det>/i> er dårlig «humanitært» regnskap. det! – Hoderegning – eller annen tenking – er visst ikke Ines sterke side.

      Klart hun måtte bli Krigsminister (a.k.a. «Forsvars-«).

      • Har Tittentei avtjent verneplikt? Har hun noensinne holdt en AG-3? Eller er hun som Stoltenberg — militærnekter og NATO-motstander?

        • Rettelse: Hun er for gammel til å ha trengt å forholde seg til verneplikten, siden hun har feil kjønn. Jeg burde spurt om hun har tjenestegjort i forsvaret.

  12. Steigan er en av de i Norge som har opp gjennom årene støttet de verste diktatoriske land og angrepet de mest demokratiske, av og til har han noen passende og gode blogger, men av og til som her, går han etter min mening inn i en retorikk, som er like ille som støtten til asiatiske doktatorer som har millioner av mennesker på samvittigheten.

    Diskusjonen er interessent, men preget av en retorikk, jeg synes er lite gjennomtenkt, en slags bakstreversk, «dette skjedde med daværende kunnskap, og nå kan vi angripe alle-mange år etterpå»-retorikk. Det er klart at forandringer i mange arabiske stater var meget nødvendig, men de var preget av store diktatorer og mange internkriger. Det som har skjedd siden, er ganske typisk, når diktaturer faller, kommer tilsvarende diktatorer til syne. Da blir det mer krig. en periode til det roer seg. Det tok Europa nen verdenskriger.

  13. […] Dette var jevngodt med en krigserklæring. Å si at en ikke-valgt, sjøloppnevnt gruppering er et lands «legitime representant» er å erklære at man vil hjelpe denne grupperinga å styrte den sittende regjeringa. Nå spiller ikke denne såkalte «Nasjonalkoalisjonen» noen særlig praktisk rolle i dag. Det er det de krigførende jihadistgruppene og deres bakmenn som gjør. Men de snart fire åra som har gått siden denne erklæring har i høyeste grad vist at Norge er en del av krigen mot Syria. […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.