Bankene og våpenindustrien får sin kandidat i USA

0

Hillary Clinton ser ut til å vinne kampen om å bli presidentkandidat for Det demokratiske partiet i USA etter at hun slo Bernie Sanders i fire av fire nominasjonsvalg 15. februar 2016. Det er ikke helt avgjort, men så godt som. Og Killary har bankene og våpenindustrien og neocons med seg. Det mangler ikke penger for å si det sånn.

Sanders har vært en positiv overraskelse. Han snakker bankene og de 0,01% midt imot og han snakker varmt om «sosialisme» og velferdssamfunn. I løpet av hans kampanje har opinionen i USA svingt slik at 49% av de demokratiske velgerne sier at de har en positiv holdning til sosialismen, mot 37% som sier at de har en positiv holdning til kapitalismen. Dette er jo ikke så verst.

Men Sanders er jo ikke sosialist i noen meningsfull betydning av ordet. Han er mindre sosialistisk enn Martin Luther King jr., ja sjøl mindre enn Franklin D. Roosevelt. Han kritiserer de amerikanske korporasjonene, men han ønsker ikke å nasjonalisere dem. Han har ingen kritikk av kapitalismen som system eller av USAs verdensimperium. Og han har ikke klart å vinne svarte arbeiderklassevelgere, slik Paul Street peker på i Counterpunch.

Men både oppslutninga om Sanders og merkelig nok også om den brautende vulgære milliardæren Donald Trump er uttrykk for en massiv misnøye i det amerikanske samfunnet mot den herskende politiske kasten i landet, og bør analyseres som det. Begge deler handler om et opprør mot the establishment, som The Guardian skriver. Og det at Sanders faktisk har klart å reise en kamp mot Clinton, som så til de grader er bankenes og Wall Streets kandidat, er en viktig sak i seg sjøl. Og han fikk toppsjefen i Goldman Sachs, Lloyd Blankfein, til å gå ut og advare mot Bernie Sanders og si at «Sanders’ attacks on the «billionaire class» and bankers could be dangerous.»

Men han blir ikke kandidat.

For milliardene står bak henne, for å vri på en berømt plakattekst av John Heartfield. De fem største bidragsyterne til Hillary Clintons valgkamp er Citigroup Inc, Goldman Sachs, DLA Piper, JPMorgan Chase & Co, Morgan StanleyHun er kandidaten til de største våpenprodusentene i verden, Lockheed Martin, Raytheon, Northrop Grumman og Boeing. Ni av de ti største våpenprodusentene i USA støtter Killary. Og hun er Israel-lobbyens kandidat. Les bare hvordan hun gir sin uforbeholdne støtte til Benjamin Netanyahu.

Det vil være mer enn nok til å kjøpe stemmer fra superdelegater eller vippe nominasjoner gjennom annonser og TV-kampanjer.

Hillary Clinton er tvers gjennom uærlig, hun er korrupt og hun har hundretusener av menneskeliv på samvittigheten. Med henne i det ovalet kontoret vil verden bli et farligere sted. Men hun vinner nok denne nominasjonen, slik bankene og våpenindustrien ønsker.

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelFra Libya skal Afrika de-stabiliseres og nykoloniseres
Neste artikkelSaudi Arabias ødeleggelse av verdensarven i Jemen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).