oss 100 kroner!
Den toneangivende «venstresida» ga Syriza, både i opposisjon og i posisjon, sin ubetingede støtte. Det eneste innlegget i Klassekampen som advarte mot å la seg begeistre av Syriza kom fra Jørgen Sandemose. Han påpekte den håpløse småborgerlige økonomiske produksjonsmåten i landet, og at Syriza ikke hadde noen politikk for industrialisering og utvikling av arbeiderklassen. I polemikk med Sandemose fikk vi vite av Rødt-medlem i Bergen, Thorleif Berthelsen, at «Et annet Europa er mulig – med Syriza». Han appellerte videre til å bli med på revolusjonen.
Syriza verken hadde eller har noen politikk for utmelding av EU, og dermed heller ingen strategi, etter min oppfatning, for en egen sjølstendig økonomisk politikk. På denne måten har de bedrevet illusjonsmakeri både om EU og om mulighetene for innføring av «Det gode samfunn» uten gjennomgripende endringer i produksjonsmåten.
Syriza-bevegelsen skapte entusiasme i det greske folket og i europeisk «venstreside». Etter at Syriza-regjeringa har svelget den ene kamelen etter den andre og prosjektet kollapset har det vært usedvanlig stille fra de tidligere så begeistrede tilhengere.
Grunnlaget for og behovet for en diskusjon om sosialistisk nytteproduksjon framfor kapitalistisk vareverdiproduksjon er skrikende. Det skulle være interessant å få kjennskap til hvilke lærdommer Berthelsen mener vi kan trekke av den greske tragedie. Klassekampen bør, etter min mening, benytte anledningen til å reise den helt betimelige og nødvendige diskusjonen om hva en realistisk venstresidepolitikk bør bestå av.
Terje Skog
