Venstresida og Syriza – hva nå?

5
Demonstranter fra den kommunistdominerte fagbevegelsen PAME under en demonstrasjon mot de planlagte pensjonskuttene (Alkis Konstantinidis/Reuters)
Terje Skog
Terje Skog

Den toneangivende «venstresida» ga Syriza, både i opposisjon og i posisjon, sin ubetingede støtte. Det eneste innlegget i Klassekampen som advarte mot å la seg begeistre av Syriza kom fra Jørgen Sandemose. Han påpekte den håpløse småborgerlige økonomiske produksjonsmåten i landet, og at Syriza ikke hadde noen politikk for industrialisering og utvikling av arbeiderklassen. I polemikk med Sandemose fikk vi vite av Rødt-medlem i Bergen, Thorleif Berthelsen, at «Et annet Europa er mulig – med Syriza». Han appellerte videre til å bli med på revolusjonen.

Syriza verken hadde eller har noen politikk for utmelding av EU, og dermed heller ingen strategi, etter min oppfatning, for en egen sjølstendig økonomisk politikk. På denne måten har de bedrevet  illusjonsmakeri både om EU og om mulighetene for innføring av «Det gode samfunn» uten gjennomgripende endringer i produksjonsmåten.

Demonstranter fra den kommunistdominerte fagbevegelsen PAME under en demonstrasjon mot de planlagte pensjonskuttene (Alkis Konstantinidis/Reuters)
Demonstranter fra den kommunistdominerte fagbevegelsen PAME under en demonstrasjon mot de planlagte pensjonskuttene (Alkis Konstantinidis/Reuters)

Syriza-bevegelsen skapte entusiasme i det greske folket og i europeisk «venstreside». Etter at Syriza-regjeringa har svelget den ene kamelen etter den andre og prosjektet kollapset har det vært usedvanlig stille fra de tidligere så begeistrede tilhengere.

Grunnlaget for og behovet for en diskusjon om sosialistisk nytteproduksjon framfor kapitalistisk vareverdiproduksjon er skrikende. Det skulle være interessant å få kjennskap til hvilke lærdommer Berthelsen mener vi kan trekke av den greske tragedie. Klassekampen bør, etter min mening, benytte anledningen til å reise den helt betimelige og nødvendige diskusjonen om hva en realistisk venstresidepolitikk bør bestå av.

Terje Skog

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no

Historisk kommentararkiv

5 KOMMENTARER

  1. I denne svenske dokumentaren oppgir man kapitalismen, men ikke markedet. Derfor tar jeg med J.M. Greers generelle innvendinger mot teknologisk framgang i en markedsøkonomi.

    – The Externality Trap, or, How Progress Commits Suicide: http://thearchdruidreport.blog

    a) Every increase in technological complexity tends also to increase the opportunities for externalizing the costs of economic activity;

    b) Market forces make the externalization of costs mandatory rather than optional, since economic actors that fail to externalize costs will tend to be outcompeted by those that do;

    c) In a market economy, as all economic actors attempt to externalize as many costs as possible, externalized costs will tend to be passed on preferentially and progressively to whole systems such as the economy, society, and the biosphere, which provide necessary support for economic activity but have no voice in economic decisions;

    d) Given unlimited increases in technological complexity, there is no necessary limit to the loading of externalized costs onto whole systems short of systemic collapse;

    e) Unlimited increases in technological complexity in a market economy thus necessarily lead to the progressive degradation of the whole systems that support economic activity;

    f) Technological progress in a market economy is therefore self-terminating, and ends in collapse.

    Personlig er jeg ikke overbevist om at en demokratisk markedsøkonomi ville fri oss fra eksternalitets-fella. Derfor støtter jeg primært Terje Bongards modell med en demokratisk økonomi uten markedet. Allikevel, i valget mellom en kapitalistisk markedsøkonomi og en demokratisk markedsøkonomi, støtter jeg den demokratiske markedsøkonomien.

    Det politiske demokratiet har stort sett mistet sitt innhold, noe Pål Steigan redegjør utmerket for i artikkelen «Det norske kartellpartiet».

    Slik Steigan framstiller det er det politiske demokratiet i dag ikke stort mer enn et skuebrødsdemokrati.

    I filmen sies det at det økonomiske demokratiet i samfunnsdebatten oppfattes som et tabu. Basert på den mottakelsen Bongard har fått for sin økonomiske demokratimodell, tror jeg vi kan stadfeste dette tabuet som et faktum.

    Derfor er denne svenske dokumentaren viktig, fordi den bryter dette tabuet.

    Skal vår sivilisasjon ha en framtid, må vi ta steget over i det økonomiske demokratiet. Vi må tørre å begynne å diskutere dette!

    • Hva betyr en demokratisk markedsøkonomi?
      For meg får begrepet mening hvis den knyttes til en økonomi som styres av produsentene og har avvikling som sentral målsetting, og erstattes av en nytteverdiproduksjon basert på behov.
      Jeg kan vanskelig tenke meg en avvikling av vareproduksjonen over natta, men den er avhengig av byttemidler og vil alltid være kimen til utvikling av klasser.
      Før eller siden vil den føre oss dit vi er i dag

  2. Tror ikke så mye på at noen tørr – eller våger – for å si det rett ut –

    å ta steget over i noe som helst –

    det økonomiske demokratiet – eller overgangen til det –

    om noen kan tenke seg hvordan denne overgangen vil se ut –

    full som den er av tabuer som først skal brytes –

    det ene etter det andre – eller om det nå skulle vise seg

    at tabuet virkelig er brutt – og om sannheten er at

    det økonomiske demokratiet virkelig er løsningen –

    og det bare er ett eneste steg som skal til –

    da får vi vel kanskje håpe på at det er noen som tørr –

    eller våger å ta dette steget og begynne denne diskusjonen.

  3. I fjor sommer skrev den tysk-amerikanske undersøkende journalisten og geopolitiske analytikeren F. William Engdahl et par artikler som fullstendig avkledde Syriza-lederne i det han påviste hvordan disse hadde tette og forpliktende forbindelser til såvel oligarker som de europeiske elitene de framsto som forsvarere mot. Dette gjaldt Alexis Tsipras, det gjaldt Yanis Varoufakis og det gjaldt sistnevntes etterfølger i finansministerstolen, Euclid Tsakalotos.

    «Greek Guilt and Syriza Perfidy
    http://journal-neo.org/author/william-engdahl/page/5/«
    «What Stinks about Varoufakis and the Whole Greek Mess?
    http://journal-neo.org/2015/07/03/what-stinks-about-varoufakis-and-the-whole-greek-mess/#

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.