Bankenes krig mot kontanter

DNB vil fjerne alle norske kontanter. – Bare seks prosent av våre kunder bruker kontanter i løpet av en dag. Kontantenes tid er forbi, sier konserndirektør Trond Bentestuen i DNB, skriver VG. Dette sier nå praktisk talt alle storbanker. Bank of England har for lengst stilt det samme kravet. Sentralbankene har lenge diskutert å avskaffe kontanter, og flere land tar tiltak for å redusere kontantbruken. Det hele selges som en stor framgang.

sveits franc kontanter

Argumentene som brukes

Trond Bentestuen i DNB brukte følgende argumenter i samtalen med VG: 60% av pengebruken er utenfor kontroll. andelen som bruker kontanter daglig er nede i seks prosent. Nesten ingen bruker kontanter lenger. Kontanter øker faren for kriminalitet og svart økonomi.

Finansselskapet Bloomberg har gjennom sin nettavis startet en politisk kampanje mot kontanter. Argumentene er:

They’re dirty and dangerous, unwieldy and expensive, antiquated and so very analog.

Sentralbankene diskuterer å gjennomføre forbud mot kontanter, skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

Fra og med mars 2015 har storbanken Chase innført restriksjoner på kontanter i enkelte markeder. Banken har også innført forbud mot å ha kontanter i bankbokser.

Frankrike har innført en serie restriksjoner mot kontanter:

I Sveits foreligger det et forslag om å innføre gebyrer på kontanter.

Sjefsanalytikeren i Baader Bank, Robert Halver, regner med at en følge av negativrenter i stadig flere sentralbanker, vil bli at man avskaffer kontanter i Europa.

Ifølge bankene og deres talspersoner skal kontanter avskaffes fordi de er upraktiske, fordi de åpner for økonomisk kriminalitet og fordi de svekker kontrollen over pengebruken.

Hva er de virkelige argumentene?

Det finnes imidlertid helt andre grunner for at sentralbankene er så ivrige for å avskaffe kontanter akkurat nå. Viktigst er krisa i finanssystemet. Sentralbankene har forsøkt siden 2009 å sparke i gang økonomien ved å holde noe nær nullrente. Det har ikke lykkes. Flere banker har nå i virkeligheten innført negativ rente. Med negativ rente straffes du for å ha penger i banken. Negativ rente er derfor et sterkt insitament for å ta pengene ut av banken og “putte dem i madrassen”. For bankene ville de være katastrofalt om bankkundene skulle gjøre dette, særlig om det skjer på kort tid og i masseomfang. Og det kan det godt gjøre, dersom bankene innfører enda mer negative renter og kundene får følelsen av at pengene deres kvernes ned i sluket.

Hvis det blir forbudt å ha kontanter, kan bankene derimot innføre så negative renter de vil. Da vil ikke lenger kundene kunne prøve å redde pengene sine ved å ta dem ut. Da har de bare to valg: enten å bruke pengene eller å la bankene redusere verdien av dem.

Bankene ønsker også å kunne forsyne seg av kundenes sparekonti dersom de sjøl skulle komme i krise. Dette skjedde med Banca Etruria i Italia. Der ble småsparernes midler blitt konfiskert for å redde banken fra konkurs.

Fra 1. januar 2016 trer EUs bankdirektiv (BRRD Bank Recovery and Resolution Directive) i kraft. Etter dette direktivet vil såkalte «bail in»-regler gjelde. Det var disse reglene som ble brukt for Banca Etruria og tre andre finansinstitusjoner i Italia, samt deres kunder har nå fått merke dette i praksis.

Dersom (les når) kontantene avskaffes vil kundene være totalt prisgitt bankene, som på sin side vil kunne skalte og valte med kundenes penger som de vil, uten å risikere “bank run” eller tilsvarende ubehageligheter.

den neste bankkrisa blir et gigantran.

Total kontroll

Det finnes også andre, mer politiske argumenter. Bentestuen snakket om kontroll, og det er et høyst reelt argument. Hvis alt kjøp og salg blir digitalt, vil enhver økonomisk transaksjon kunne spores og loggføres. Det betyr at bankene og etterretningsorganisasjonene vil ha en total oversikt over alt innbyggerne foretar seg på den økonomiske sida. Alt kjøp og salg, alle gaver og bidrag, alt. Ikke bare hvem og hva, men også når og hvor. Dette er et grep sjøl George Orwell ikke hadde tankt på da han skrev 1984.

Noen sier: “Er det så farlig da, jeg har da ingenting å skjule.” Svaret er blant annet: Hva vet du om det? Hva vet du om hva myndighetene, bankene eller andre vil bruke mot deg i morgen eller om ti år? Og ikke minst hva vet du om hvem som vil vite dette og bruke det? Det er ikke gitt at myndighetene vil ha gode hensikter. Hvis de synes du er en brysom person, kan de jo bare blokkere kontoene din. Du vil ikke få kjøpt et brød en gang.

Og det er heller ikke gitt at det er bare myndighetene som vil overvåke alt du gjør. Dataene om dine kjøp og salg, dine gaver og små eller store økonomiske sprell er gull verdt for monopolene. Du og ditt forbruk er en vare som selges og kjøpes for store summer på markedet. Når de vet alt om deg, kan de målrette psykologisk påvirkning og reklame på måter vi har vanskelig for å forestille oss. (Apple vil selge følelsene dine.) Dette gjøres allerede i dag. Markedsføringsfirmaer profilerer husstander ut fra forbruksprofil, og kan derfor si mye om hvordan den enkelte person og den enkelte husholdning vil oppføre seg på markedet.

På Personverndagen 2016 ble det lagt fram informasjon som viser at: En stor industri bygges rundt innsamling og analyse av personopplysninger.  IT-avisen skriver:

I løpet av en dag spores vi og legger igjen våre personopplysninger flere ganger enn noensinne tidligere. Dette skjer samtidig som vi bruker fler «gratistjenester» på nettet.

Hva du leser, hvor lenge det blir lest, hva leste du før og hvor gikk du etterpå. Hvor ofte du trener, hva du veier, hva du spiser, hvem du snakker med og hva dere snakker om. Opptil 15.000 datapunkter samles om hver enkelt profil.

All denne informasjonen er gull verdt for annonsører og de som selger dine profil for å gi deg tilpasset reklame. Mange store  har dette som sitt eneste eksistensgrunnlag.

Acxiom er et «lite» selskap som har som hovedgeskjeft å videreselge personopplysninger. De er verdens største databroker og har ca 4500 ansatte, disse igjen står for arbeidet med å opprettholde en database med personopplysninger på 700 millioner personer. (Og hvem er tredje største aksjonær i dette selskapet? Hvis du gjettet BlackRock, så var det innertier. 4,64%)

– Sammenlign med Stasi, sier Tore Tennøe, direktør i Teknologirådet. Stasi hadde 100 000 medarbeidere. Også uoffisielle. På 16 millioner. Her sitter altså et selskap som få av oss har hørt om, med 700 millioner profiler, og mange om oss. Og de vet, selvsagt kjønn, inntekt, men har du hund? Kan du få diabetes?

Det kontantfrie samfunnet vil være en gullgruve for denne nye overvåkingsøkonomien. Og ikke bare for dem. Når de kriminelle syndikatene får tak i disse dataene om deg, og det vil de jo gjøre, så vil de vite akkurat når, hvor og hvordan de skal plyndre deg aller mest grundig.

Si velkommen til den vidunderlige nye verden!

  68 kommentarer til “Bankenes krig mot kontanter

  1. 2. februar 2016 klokka 09:26

    LO-ledelsen (en av eierne i sparebank1-gruppen) flagger dette – og i Norge bryter flere loven ved å nekte folk å betale kontant. Attpåtil fremstilles dette som en gladnyhet ref. artikkel i E24: «-Restauranten «Jonas B. Gundersen» i Porsgrunn vil nekte sine kunder å betale kontant fra 1. april.»
    – Dette er siste krampetrekning for et feilet økonomisystem hvor bankene sammen har bedrevet kartellvirksomhet, rentemanipulasjon, hamstring og obstruksjon av råvarer for økt profitt, lurt kunder til å kjøpe hele kasser med råtne tomater – dyrket av banken selv, og fått fri tilgang til kreditt for å fortsette hvitvaskingen (lage egne penger) av QE.

    Bankenes tid er forbi. Dette vet de (og vi) – og de etterlater seg et hav av gjeld. De har profilert, meglet og lånt ut – spesielt til sine egne investeringer. Å fjerne kontanter er et overgrep, og vil bli en av de utløsende årsaken til det som med stor sannsynlighet ender i anarki. Er det ingen som skjønner noen ting lengre, eller ser budbringerne kun sin egen kortvarige fordragelighet og fråtsende posisjon? Et slikt trekk hvor banken legger ned veto for å kunne fortsette sin lysskye virksomhet ved å frata folks rett til et privatliv, og ufortrødent fortsette å spise seg feit på andres bekostning – vil dette tilslutt slå tilbake på dem selv.

    Økonomien må nullstilles, bankene flås, krysseierskap opphører (ikke lov for vanlig næringsdrivende) – og rentebærende statskreditt i boligmarkedet blir pr. i dag det eneste fundamentet som kan ivareta et velferdssamfunn. Isteden subsidierer sentralbanksjefene privatbanker med fri tilgang til kreditt, vel vitende om hva som foregår bak gardinene – rentefritt (!)

  2. AF
    2. februar 2016 klokka 11:15

    Når man ser på dem som driver bank, kan det være lett å glemme følgende: Å i det hele tatt få lov til å drive bank & forsikring er i seg selv, slik praksis og regler har vært, kanskje det største privilegium et samfunn eller en nasjon kan gi et medlem eller gruppe av medlemmer. Hadde vi nullstilt en historien i dag, ville aldri et opplyst samfunn gitt slike privilegier til noen, og spesielt ikke til de som er mest ivrig på det. Det er kroning av konger å dele ut bankbevilling. Å drive bank uten kontanter må jo få dem til å pisse på seg av fryd.

    Re: Apple vil selge følelsene dine dine

    Lykke til, Apple! Bankene har fått for lett match med å selge godtroende mennesker råtne lån, det er nå så, men ikke tro at følelsene mine går like lett unna. Det finnes tross alt en absolutt grense for dumhet.

    • vidar
      9. februar 2016 klokka 12:45

      Du skriver på slutten av ditt innlegg at “det finnes tross alt en absolutt grense for dumhet”. Det er der du tar så veldig feil! Sannheten er at Dumhet/Idioti har aldri hatt grenser! Både jeg og du har nok opplevd episoder med “grenseløs dumhet/idioti”
      Verken dumskapen eller idiotien har noen som helst grenser,og har heller aldri noen gang hatt det.
      V.J.

  3. Øystein
    2. februar 2016 klokka 13:42

    Det argumenteres for at kontanter er kostbart og lite effektivt, og under et kontantfritt samfunn vil økonomien vokse. I følge en undersøkelse gjort av McKinsey viste at BNP i USA ville vokse med 0,47 % hvis kontanter ble fjernet. I og med at kontantbruken er høyere i USA enn i Norge, så blir nok effekten på BNP enda lavere her. Dette er forsvinnende lite, så dermed handler det ikke om økonomi.
    Men det handler om kontroll, nesten bare det. Kontroll på hva vi gjør med pengene, og hva vi ikke gjør med dem. Skulle noen f.eks ha en ubetalt skatteregning, kan man da forvente at Staten via banken, konfiskerer pengene, eller kan nekte deg å bruke kortet inntil du har betalt, eller kanskje hindre deg utenlandsreise. Dessuten, som det sies, så vil en “bail-in” bli mye enklere hvis alle pengene er i det elektroniske systemet.
    Og så sies det at dette skal hindre kriminalittet. Hvem er de kriminelle? Bankene, myndighetene eller menigmann?

  4. Bjørn Venstad
    2. februar 2016 klokka 16:00

    Jeg har heller ingenting å skjule, i betydninga jeg er ikke kriminell. Men jeg har mange helt legitime grunner til at jeg ikke vil la alle få innsyn i hva jeg foretar meg til enhver tid. Om jeg bruker penga mine på Kiwi eller på den lokale puben er helt og fullt min sak; ikke noe noen andre har noe med. Av rent prinsipp tar jeg alltid ut kontanter i den samme minibanken, og jeg bruker dem slik det passer meg. Og alle har en hel haug med ting de har helt legitime grunner til at de ikke vil la alle andre vite om. Retten til å ha et privatliv er det nærmeste jeg kommer noe som jeg vil kalle hellig og ukrenkelig.

  5. 2. februar 2016 klokka 17:03

    Fellesforbundets Landsmøte i 2015 har dessverre en uttalelse for en kontantfri restaurantbransje i Norge. Det var forslag om å fremme det forslaget fra FF avd 10 også. Det falt i styret, men ble fremmet fra Hordaland, dessverre.

    Jeg forsøkte å få den delen av setningen i uttalelsen fjernet, fra talestolen, men ble ikke hørt. Jeg spurte LM om de var klare for et pengeløst samfunn og ga klar beskjed om at jeg ikke er det. Ingen tok hansken, så her trengs masse bevisstgjøring for å stoppe den utviklingen som er på gang. Vet NHO går inn for kontantfritt i Hotell og restaurantbransjen og da ruller ballen fort videre.
    En farlig og feil utvikling som må stoppes!

  6. 2. februar 2016 klokka 18:28

    Greit, jeg ser lusket med storfinans. Hva med de helt enkle transaksjoner? Når kameraten spør: “kan du låne meg en tier?” Hva da? Skal man logge inn på nettbank og overføre 10 spenn til kammeratens konto? Sånnt tull.

    • 2. februar 2016 klokka 22:21

      Og hva med de som ikke har råd til smart-phone? Hvordan blir det å sende en betalingsterminal i kirkebenkene? Hva med de gamle som ser dårlig og skjelver på hendene, og i farten kommer til å gi hele bankformuen sin fordi pekefingeren hoppet opp og ned på nullen? Hva med kakelotteriet? Hva slags forhold får den oppvoksende slekt til penger? Det er noe annet å gi fra seg fysiske penger på kjøpesenteret enn å dra kortet. Det hele blir mer konkret. Hvordan lærer vi barna våre sparingens dyd uten sparebøssa?

      • 2. februar 2016 klokka 22:37

        Fine poenger. Jeg og en venn av meg skulle hjem fra London og hadde lommene fulle av myntpund. De ble lagt i lomma i ei fillete kåpe tilhørende en uteligger som satt og sov inne i et huk. Nesten 70 i alt, samt en nesten full cognac mellom beina. Ikke mye empati og forståelse å spore hos de som burde skjønne hva fremtiden betyr.

        • Tor Ivar Tverå
          8. januar 2017 klokka 18:13

          Et veldig godt poeng, hva skall alle de som faller helt utenfor og som er avengig av at noen kaster en mynt eller to i deres pappbeger da ta seg til for å overleve? Skaffe seg betalingsterminal????

      • Anne-Hedvig
        8. februar 2016 klokka 05:26

        Meget gode argumenter du har der!

      • Birgitta
        20. februar 2016 klokka 19:16

        Ja , du kan heller ikke reise spontant rundt omkring hvis du ikke har smarttelefon . Du kan ikke kjøpe en togbillet , bussbilett , uten tilgang til internett . Iallfall ikke langdistanse og ikke etter kl 4. Jeg trodde det holdt med visakort , men den tid er også nå forbi .
        Hva blir det neste ?
        Robotsamfunnet er like om hjørnet . Da er det bare å programmere oss (vi er allerede på god vei)

    • Bjørn Venstad
      3. februar 2016 klokka 15:53

      Godt og viktig poeng av Johannessen. Jeg pleier å kjøpe gatemagasiner fordi jeg trur det gir selgerne langt bedre sjølfølelse og verdighet at de tjener penger på den måten enn ved ren tigging. Skal de måtte begynne å gå rundt med kortterminal?

  7. 2. februar 2016 klokka 18:46

    Utrolig bra artikkel! Den beste artikkelen om økonomi på norsk til dags dato!

    Kontantuttak har potensial til å felle hele det økonomiske systemet hvis det eskalerer. Dette vet de, og dette er deres aller største mareritt.

    Deres våte drøm er derimot å vite alt om oss, og å knytte oss til dem uten noe sted å flykte. Det kontantløse samfunnet vil i praksis si å gjøre oss alle til gisler. Da vil ordet “bankster” ha nådd sin fulle mening!

  8. Fredrik
    2. februar 2016 klokka 20:18

    Det verste er når dollaren kollapser, – for det må den jo, før eller siden. Ikke så lenge til, tror jeg.
    Da suges alle pengene våre bort, som inn i et sort hull, når bankene går konk.
    Det finnes ikke “troverdige” byttemidler lenger, – hva skjer da?

    • AF
      3. februar 2016 klokka 01:01

      Spis de rike.

      • 3. februar 2016 klokka 17:26

        NB! Bankene forvalter investeringene til sine investorer. I tillegg sitter banken selv som medeier sammen med sine “klienter” og håndterer hele næringskjeden i industri, franchise, legemiddel, kjeder, eiendom, finans/inkasso og forsikring mm. Nå skal denne kriminelle gjengen her altså få den unike muligheten til å kappe strupen av enhver innovativ selvstendig utvikler – som vil være i konflikt med kapitalindustriens profittmonopol. Og gjennom TISA kan de bryte konkurranselover og sjonglere med priser uten offentlig innsyn. Hva de har gjort med pressen er jo en skandale, for dette burde vært på førstesidene i samtlige medieplattformer slik vi har kjent den. Men neida (!) – Dette markedsføres isteden gjennom media som tiltak mot svart økonomi. Slik gikk det når Norge AS solgte sjela si til djevelen.

        • AF
          3. februar 2016 klokka 17:51

          Jeg må som Djevelens advokat på det sterkeste avvise at min klient har gått til innkjøp av Norges sjel. De fikk ikke fem dollar for den. Min klient stjal den rett og slett, OG HVA HARRU TENKT Å GJØRRA MED DET??!

          • 3. februar 2016 klokka 19:04

            Tja som du antydet over. Fyll en stor kjele med vann til det dekker hodene. La dem trekke på svak varme i 4-5 timer. Det er viktig at vi ikke bruker for sterk varme, da høy temperatur dreper mange smaksstoffer.
            – Det vanlige er å starte ved øret. Her er det mye fett, og det gjelder å få det i seg mens det er varmt. Det samme gjelder øyet. Vi starter ved fremre delen av hodet og snitter oss bakover mellom tennene i over- og underkjeven. Så brytes kjeven ut og vi får lett tak i øyet. Øyet snittes varsomt og eplet skrapes ut. Det som da er igjen, øyemuskelen, regnes som det beste. Men den må spises når den er varm. En annen delikatesse for mange er tungen. Videre spiser man seg nedover hodet – og i området rundt kjeven finner vi kjøttet med minst fett. Bon appetit og restene legges på berget til Korpen ^^

          • AF
            3. februar 2016 klokka 21:54

            Virker som en overkommelig oppskrift. Leppene ville jeg imidlertid vært litt forsiktig med. De er litt som paven hos skallldyra. Mye drit kan ha passert der. ^^

      • Rigmor Nielsen
        25. september 2016 klokka 11:02

        Det trenger du ikke – de spiser snart seg sjøl.

  9. Eivind Reitan
    2. februar 2016 klokka 20:48

    Dette diskuteres i hele Vest-Europa.
    I dagens Die Welt omtales det som forbud mot Bargeld-kontant betaling-utover 5.000 Euro.Evt.felles for hele EU.
    Det er forsøkt lokalt,i flere land,uten stort hell.
    Forøvrig kan jo dette sees som en form for kapitalkontroll.Hvorfor skal da ikke banker og finansinstitusjoner kunne kontrolleres -for sine overføringer?
    Det hele er bare en naturlig fortsettelse på den Alternativløse politikk,som store deler av befolkningen finner seg i.Spesielt den forgjeldede middelklasse.For dem er 0-rente en gevinst.De skal ikke spare,bare forbruke seg oppover i næringskjeden.Går det galt,enten om /når rentene stiger,eller deflasjonen senker eiendomsverdiene deres,regner de med statens hjelp.Og det får de.
    Blir statens midler begrenset-går de kroner om er å utdele til-de som ikke kan betale,og aldri har kunnet det.Og deler av de ny-fattige.

    Regningene sendes den solvente skattebetaler,penjonist og lønnsarbeider.Akkurat de grupper som den moderne liberale venstreside forakter.Derfra vil det komme krav om moderasjon,og solidaritet med “de det er mest synd på.”Alt annet er gammeldags.Bare vent.Er forslagene som kommer,ved små salamitaktikk-skritt-bare overnasjonale nok,så er det til å leve med.Og med små unntak for eldre- og andre utsatte grupper.

  10. Knut Kvelland
    2. februar 2016 klokka 21:38

    Total kontroll av pengelagingen
    På skolen lærte jeg at bankene låner ut det innskyterne hadde satt inn i banken. Fakta er at bankene kan låne ut mer enn det som er innskutt på konto i banken. Banken setter inn penger på låntaker konto ved tastetrykk på PC-en. Banken får tilbake et gjeldsbrev. På den måte skapes nye elektroniske penger ut av ingenting når gjeld vokser. Lånekundene må betale kontopengene tilbake – med renter. Bankvirksomhet er derfor ekstremt lønnsomt. Og har blant annet ført til en eksplosiv økning av kredittkortutlån til «blodrente». Men mynter og sedler lages fremdeles av statsbanken. Fjernes kontanter, vil finanskapitalen få total kontroll over pengelagingen og gi enda større ekstraprofitter.

    Artikkel i DN fra 2011 forteller hvor mye en bank må ha i egenkapital for å låne ut en million: «Låner ut én million -har kun 5000 kroner» -http://www.dn.no/privatokonomi/article2125821.ece
    NORGES BANK Staff Memo nr.14 Om pengemengden av Marie Norum Lerbak «Forretnings og sparebanker skaper penger for eksempel når de tildeler et lån og krediterer sin kundes konto med lånebeløpet.» – http://www.norges-bank.no/pages/95880/Staff_memo_2013_14.pdf

    Bankene kan ikke låne ut ubegrenset med penger.
    I første omgang kan en bank bare lage penger på låntakers konto, men ikke til seg selv. (en annen sak er det at disse pengene får de «tilbake» senere). Lånekunden bruker kontopenger skapt av banken til å betale for varer og tjenester til selgere som har konto i en annen bank. Det må da overføres penger fra kjøpers bank til selgers bank. En bank som øker sine utlån ekstremt mye i forhold til andre banker, kan derfor gå tom for penger. Som skjedd under finanskrisen i USA i 2008.
    På slutten av dagen motregnes krav bankene har mot hverandre. Det går stort sett opp i opp. En bank som skylder andre banker penger, kan låne kortsikt av andre banker til en rente lik styringsrenten. Dette er bankpenger i et intern system. Penger vi andre aldri kommer i kontakt med.

    Noregs Bank – en hjelper for privat pengelaging.
    Har en bank på grunn av sterk utlånsvekst behov for ekstra penger for betaling til andre banker skaffer Norges Bank reserver. Om dagen kan en bank låne rentefritt av Norges Bank ( intradag-lån). D-lån over natten påløper renter. Statsbanken oppgave er å sørge for at bankene dag for dag kan gjøre opp seg imellom. På den måten er statsbanken et viktig instrument for privat pengelaging.

    • AF
      3. februar 2016 klokka 00:59

      Kjempetusentakk, Knut Kvelland. Det var et interessant dokument der vi får innsyn i hvordan vårt øverste pengeproduksjons- og administrasjonsapparat tenker og definerer det de driver med (på vegne av oss alle, skulle det vært. Det er vel ikke helt det, men skitt au). Straight from the horse’s mouth, som det heter. Veldig bra.

  11. Bjørn Boge
    3. februar 2016 klokka 02:00

    Songdynastiet i Kina, ca 900-1300 e.kr. startet iflg Wiki https://en.wikipedia.org/wiki/Banknote_seal_(China) med sedler. Det interessante er at det var (døds)straff for å trykke falske penger(les: uten verdi). Denne sikkerhetsmekanismen forsvinner fullstendig dersom man avskaffer kontanter som konsept. Banker/regjeringer kan vedta at verdier finnes. At markeder manipuleres vet man jo, men begrepet “cash is king” har en relevans her. Alternativet er vel at alternative/troverdige byttemidler tas i bruk igjen, og vi ender opp i naturalhusholdning… Fram og tilbake er dobbelt så langt.

    • Anne-Hedvig
      8. februar 2016 klokka 05:40

      Bjørn Borge – den siste henrettelse (dobbelthenrettelse ved halshugging) i Oslo gjaldt to myntfalsknere! Tror det var i 1864. Siste off. henrettelse i Norge var 1878. Siden kom ny straffelov i 1902 som avskaffet dødsstraff i fredstid).
      (Selvsagt klar over oppgjøret etter krigen, men det var likevel en unntakssituasjon

  12. ronny
    3. februar 2016 klokka 09:08

    God artikkel av Steigan. Som en tilleggskommentar vil jeg si at kontanter ikke vil bli forbudt over hele verden samtidig, så dersom Norge skulle gå for det kontantløse samfunn, vil det være mulig å skifte til kontanter i en annen valuta. Det mest opplagte valget for “annen valuta” vil være US dollar, da USA antagelig vil være et av de siste landene som går for det kontantløse samfunn.

  13. 3. februar 2016 klokka 19:42

    Men hvor har de det fra at folk ikke bruker kontanter mer??
    Jeg tar alltid ut fra minibanken når jeg skal gjøre ukens handlerunde. Vet om flust av folk som gjør det samme. Og hvis jeg skal ute på byen så er det ikke snakk om å ta med visakortet for da bruker jeg jo hvertfall dobbelt så mye penger enn planlagt. Og i Tyskland bruker folk kontanter i 80% av transaksjonene. Og det der med at bare folk som jobber svart eller dealer dop har kontanter er da virkelig det teiteste jeg har hørt. En seriøs provokasjon faktisk.

    • AF
      3. februar 2016 klokka 22:41

      Jeg kjøpte en smarttelefon kontant i butikk for en fire-fem år siden, og da så ekspeditøren temmelig surt på meg og nærmest spyttet foraktlig ut: – Jasså! Svarte penger, ja! før han litt motvillig slo inn på kassa. Dust.

  14. Kristin
    3. februar 2016 klokka 20:28

    Dere er vel klar over at det er Rotchild og Rockefeller som eier bankene?? Det som skjer når det blir et kontantløs samfunn er full kontroll og til slutt vil de at vi skal ha Microship i hånda.. Med den kan vi betale med og starte bilen med.. Også har de tilgang til og kontrollere deg.. Ja det blir et spennende prosjekt.. I Sverige er det allerede mange som har tatt Microship i hånda .. Skremmende utvikling og tenk når alt kollapser da, så har vi ikke tilgang til noe.. Beste er og invistere i gull..

    • AF
      3. februar 2016 klokka 22:47

      Første tilfellet jeg husker å ha hørt om av microchipping i hånda som en form for ID for en større testgruppe, var i Israel for kanskje 8-9 år siden. De tilbød frivillige ungdommer VIP-status og prioritert adgang til et eller annet ultrahipt diskotek i Tel Aviv hvis de lot seg chippe. Chippen virket da som automatisk adgangstegn for diskoteket. De unge sto bokstavelig talt i kø for å delta, enda det å stå i kø skulle være nettopp det de slapp. 😉

    • 15. november 2016 klokka 08:57

      Gull vil miste verdien vis det skal bli brukt som betalingsmiddel for gull er oppskrytt for mye da
      Det som vil ha verdier er mat arbeidskraft og slikt da
      Gull blir en ikke mette på

  15. Wiggo Olufsen
    3. februar 2016 klokka 22:10

    Et tema som ikke blir berørt her er samfunnssikkerheten. Hva skjer dersom de elektroniske systemene blir slått ut eller svikter, slik at større folkemengder ikke får skaffet seg nødvendige matvarer? Ingen dagligvarekjeder gir kreditt, såvidt jeg vet.

    • 5. februar 2016 klokka 19:53

      De kan jo bare gjøre seg utilgjengelige og be kundene sende mail, eller diskutere på facebook.Ta på usynlighetskappen og ha distanse og berøringsvegring og kundeallergi. Gjemme seg bort i atomsikre fjellhaller som de jo gjør. ( Det gamle NATO anlegget på Rennesøy)
      Hva sparer de seg ikke for i tilfelle krise,med å ikke ha filialer, tenk så fint å slippe å ha bankkunder dundrende på døra, som vil ha pengene sine. De har nok lært av tidligere erfaringer skal du se.
      Hva med å lagre noe bensin og ha reserver med svenske kontanter så man kan dra over grensa og få seg et kriselager mat om teknologien streiker? DNB beholder vel inntil videre brevgiro muligheten for regninger, (som jo er dyrt), og post i butikk.

    • C.
      6. februar 2016 klokka 01:00

      Dette har jeg tenkt mye på – vi må nå sette igang å bygge opp et ordentlig og velfungerende krisenett i landet vårt. Her blir setrene våre og distriktsnorge igjen veldig verdifullt. Vi er sårbare for nettopp å miste kommunikasjon og strøm, – og få i landet vet hva vi skal gjøre hvis landet går i blackout plutselig. Jeg kunne tenke meg å vite det. at et er matvaredistrubusjonsavtaler med byggefirmaer som skal bygge kjøleboder/ jordkjellere til bydeler – med dagligvarer slik at tørrvarer blir posjonert ut og matvarerestriksjoner bygges raskt på plass. Vi ville taklet det fint etter kort tid. Dette ville unngått panikk, fordeling av foreksempel medisiner – her ligger en samarbeidsmulighet mellom naturmedisinen og den kjemiske, farmasøytiske industrien, hvis det er lokale planter som legger til grunn tilgangen til medsiin i et land. Urter og andre buskevekster…
      Men nei, om jeg visste at den 3 dagen fra full kommunikasjonssvikt så ville det være et møte på biblioteket i bydelen. Der ville kriseplanen bli lagt frem, en oversikt over situasjonen og hva som er videre. Jeg vet hvor det er mat og drikke, og vaskemidler og alt.
      Jeg ønsker meg flyktningene (og alle arbeidere egentlig) tilbake til naturen vår, til å foredle og bebygge distriktene våre, slik at det kan komme mennesker dit og forsøke skaffe seg til livs opphold via geiter eller fiske eller håndtverk eller hva. Kanskje blir Norge styrket ved å gå tilbake til et småsamfunn der det er mange små kommuner og skogens og naturens hevd er øverste prioritet. Vi må gjøre noe veldig veldig annerledes ser det ut til..

  16. 4. februar 2016 klokka 13:15
  17. 5. februar 2016 klokka 07:09

    “Hun mener det ligger store tapsbomber i bankenes utlånsporteføljer. Den regulerte delen av finanssektoren har økt utlån fra 9000 milliarder dollar i 2009 til rundt 30000 milliarder dollar ved utgangen av 2016.

    «Verden har aldri tidligere sett en kredittvekst i et slikt omfang. Vi tror dette har påvirket alle prisene på aktiva i verden – direkte eller indirekte. Dette er grunnen til at markedet er så nervøst; det frykter at kredittproblemene i Kina vil rakne», skriver Chu, som nå er analytiker hos Autonomous Research i Hong Kong i en epost til New York Times.

    Hun anslår at 22 prosent av Kinas totale lån vil være i mislighold ved slutten av 2016. Hvis dette stemmer vil det utgjøre 6600 milliarder dollar. Av dette vil 4400 milliarder dollar kunne være tap for bankene.

    Andre anslag ligger på rundt 5000 milliarder dollar.”

    http://www.dn.no/nyheter/utenriks/2016/02/05/0621/Bank/asia-i-dag-forsker–forhindre-systemkollaps

    Jeg tror vi trygt kan bytte ut “tap for bankene” med “tap for kundene” her!

  18. oddwkris
    5. februar 2016 klokka 19:41

    Jeg driver selv en butikk der oms er ca 4-5 mil pr. år. Kun 5% av oms er nå med kontanter og takk for det.

    • 5. februar 2016 klokka 21:08

      Jeg tror du har oversett et par viktige poenger. Lese en gang til?

  19. C.
    6. februar 2016 klokka 00:46

    Et aspekt som er viktig og som får for lite fokus, er nødvendigheten av cash i enkelte deler av verden. Det er en sentral nøkkel i hjelpearbeid, gjenoppbygging og fredsarbeid å få pengeflyten til å være stabil og stødig mellom innbyggere og handel og tjenester. Hard valuta er altså helt sentral for å bygge fred og derfor er dette et aspekt som må trekkes klarere inn i denne diskusjonen.

    I vår forbruks verden kan vi snakke om bytte økonomier som en løsning på overforbruket, og synes det er praktisk og betale med telefonen i butikken. I hvilken grad disse strukturene som nevnt nudger`på mikro til makronivå kan være retningsgivende i gjenoppbyggingen av byer og landsbyer over hele verden er et undervurdert tema. Fordi det er krigsmaskineriet som later til å herske. Hva koster disse jagerflyene oss? som kanskje blir skutt ned i løpet av den første krigens første måned? Hva kan vi få til i Norsk Forsvar, Sivilforsvaret og Heimevernet for 100 milliarder kroner? (var det ikke noe sånt?)

    Jeg mener vi må trenes i ikkevold. Bli med i en Nordisk forsvarsallianse, – kanskje skal militæret i hovedsak brukes til bygging og flytting av samfunn, hele landsbyer i klima-tilpasningsammenheng..- lokal valutaen vil kunne bli et alternativ til den sårbare banken en større bank vil være? Hva er alternativet?

    Det skal fokuseres på Borgerlønn, vi skal takke bytte økonomien, dumpster divingen og øko-vibbene – starte egne økonomier med en mer rettferdig fordeling av skatt. Jeg kan ikke se noen grunn til at jeg ikke kan velge i større grad selv hvem jeg vil skal få bruke meg som kapital, ikke sant? Nei takk. Ikke noen av mine kroner går til det aggressive forsvaret norge velger – men til ikke volds arbeid, pasifistisk motstand og ikke-voldelig konfliktløsning. Ja visst betaler jeg gjerne for et sivilforsvar som skal beskytte befolkningen. Være det naturkatastrofer eller kriger. De skal være sterke, smarte og reddende. Vi skal også samarbeide.

    Hva skal jeg tro etter hva jeg leser over? At det hersker en ond plan for å få full kontroll over våre penger? Vårt privatliv? På ordentlig? Skal jeg være redd? Hva gjør politiet? Hva mener våre folkevalgte om dette? Det kan da dokumenteres godt nok utifra hva Steigan legger ned her? Hvor er stevning og stans?
    Hva skal jeg egentlig gjøre med slik informasjon? Og hvis det er slik – hva i alle dager kan vi gjøre for å få en slutt på dette? For å virke veldig naiv; det er da vitterlig ulovlig å holde på slik, er det ikke? Og selvom det er en rekke internasjonalt viktige personer som velger disse løsningene så er det ikke mindre ulovlig av den grunn? Og hvorfor i alle dager får de lov å holde på?

    • Pål Steigan
      6. februar 2016 klokka 07:58

      Som du vil se har jeg bare brukt anerkjente kilder. Dette er uttalelser som banktoppene sjøl har gitt til medier de stoler på. Ingen spekulasjoner fra min side. Ingen tvilsomme kilder. Bare toppenes egne ord.

    • 6. februar 2016 klokka 12:39

      Hvis tilstrekkelig mange av oss begynner å handle med kontanter igjen, vil det bli vanskeligere å fjerne dem. Man kan bruke plastkortene til å ta ut kontanter i butikken, og så betale varene med kontantene. Bentestuen vil sikkert bli veldig forvirret neste gang han dukker opp i TV-ruta… 😉

  20. 6. februar 2016 klokka 04:56

    Det blir i alle fall et selsomt skue å se tiggerne sitte gatelangs med hver sin betalingsterminal 😀

  21. Anne-Hedvig
    8. februar 2016 klokka 06:05

    Bankenes betalingssentral -> Nets er nå solgt til noen ukjente amerikanere. Høyrepolitikeren Tetschzner protesterte mot salget av personverngrunner (han stemte faktisk mot DLD også i sin tid, som en av de få i ‘Kartellpartiet’).
    Salget ble likevel stemt igjennom. Hvem har alle våre bankopplysninger nå, og hva skjer med dem??

    Selv kan jeg pga synsvansker ikke bruke nettbank. DNB-filialen ble nedlagt, så nå må jeg komme meg ned til Majorstua for å betale mine regninger. Kontanter får jeg derimot ikke der, så da må jeg vandre til posten. Siste var at man må betale for å ta ut egne penger. En postgiro koster temmelig mye å betale nå, nylig kjempehopp på summen.
    Nylig også beskjed fra DNB om at bankboksene forsvinner. Vi kan jo bareha skjøtet på huset/leiligheten hjemme!! Og foto over innboet. Så kjekt hvis det blir brann eller tyveri 🙁

    Får følelsen av at DNB kjører krig mot oss. 59 filialer nedlagt i disse dager. Folk på Nordfjordeid må dra til Førde – flere timers kjøring. Og alle har ikke bil…

    • 8. februar 2016 klokka 13:36

      “Nets er nå solgt til noen ukjente amerikanere.”
      De er absolutt ikke ukjent. Kjøperen var Advent International, Bain Capital og det danske pensjonsfondet ATP. Legger ved en lenke fra Forbes og “The Top 50 Dealmakers” i såkalte private Equity fond: http://www.forbes.com/special-report/2012/1003_private-equity.html

      – Dette er finansoperasjoner hvor rentegevinsten havner hos eierne i fondene, betalt med gebyr, oppsigelser og kunstig inflasjon – før selskapet gjennom to og tretrinnsprosesser blir børsnotert, og havner på de samme hendene. Blackstone “public” har nå tenkt å kjøpe Norske Skog, og på eierlista finer vi Fidelity, Janus Capital Management, Morgan Stanley/Smith Barney, Morgan Stanley Investment Management, Swedbank Robur Fonder AB, NNIP Advisors, Merrill Lynch, Pierce, Fenner & Smith, ClearBridge Investments, Citigroup Global Markets, Susquehanna Financial Group. Samtlige selskaper har NBIM investert i – og naturligvis havner vår politiske slagkraft i den sammenheng mellom 0 og 1 på Beauforts skala.

      – Investeringspartner til Bain er storbankenene, og her er et eksempel fra Forbes artikkel “The truth about Bain” – Bain Capital partnered with KKR and Merrill Lynch to buy the hospital chain for $33 billion in November 2006. Bain invested $1.2 billion for a 25% stake and recovered almost all its money with a trio of special dividends in 2010. The Boston firm pulled out another $457 million when HCA went public again in March 2011 and still owns shares worth almost $3 billion. Despite the financial crisis and periodic whiffs of scandal swirling around the for-profit hospital chain, HCA is worth 26% more today than it was seven years ago, and Bain investors have more than tripled their money.

      Ingenting er ukjent med dette. Insidehandel og karteller er deres varemerke. Tilsynsorganer er en rundingsbøye som tar til takke med en neve dollar mer, og snart eier de alt…
      Welcome to the real mafia, Manhatten corp.

  22. Anne-Hedvig
    8. februar 2016 klokka 06:21

    PS. Prøv å komme fram til DNB på telefon – det er ikke enkelt!! Vi betraktes tydeligvis som hår i suppa.

    Glad jeg har min sparekapital i en gammeldags SPAREbank i en mindre sørlandsby. Der er det service! Bare å ringe min faste kontaktperson, hun ordner alt jeg ber om, og sender kvittering tilbake – på papir.

  23. AF
    8. februar 2016 klokka 14:03

    Vi trenger da ikke kontanter, folkens. Ikke de gamle elektroniske pengene heller. I fremtiden skal allmuen kun ha likes som betalingsmiddel (f.eks. 1 Middels Kjipt Brød = 30 likes). Storebror liker deg!

    • 9. februar 2016 klokka 14:50

      Ingen dum idê. Spørsmålet blir jo da hvor mye det er igjen av tommelen etter at den elektroniske streptokokken har spist seg stappmett mellom radiobølgene. Dette kalles i dag delingsøkonomi, luftbåren sådan – skapt av “guds frie natur”. Snakker om blasfemi ^^

      • AF
        9. februar 2016 klokka 15:13

        Storebror liker deg ikke.

        De går rett i fengsel. Stå over fire runder og rykk tilbake til Start, der de ikke mottar 500 likes.

  24. 10. februar 2016 klokka 11:41

    Her ser man DNB hovedkontoret i Oslo , i Barcoderekka :
    http://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2016/02/Innsider-dobler-i-DNB

  25. 15. februar 2016 klokka 07:57

    “I think the plan now is to save the banks. It is the depositors who will find their funds missing. That is only slightly better. How are employees to be paid, if the employer’s bank account is lacking funds?” – Gail Tverberg

    https://ourfiniteworld.com/2016/02/08/the-physics-of-energy-and-the-economy/comment-page-9/#comment-81442

  26. 22. februar 2016 klokka 06:05

    Forhandlere vil heller ikke ha kontanter bl.a. pga ransrisikoen.

    Jeg tenker Bitcoins er en viktig motvekt til bankenes kontroll.

    • Birgitta
      22. februar 2016 klokka 14:23

      Ja , det blir heller privatmennesker som blir ranet , med smarttelefonen i hånd , der de blir slått helseløs til de oppgir ‘koden’ . Ranerne finner alltid nye måter å rane på !

      • 22. februar 2016 klokka 14:35

        Den risikoen er da absolutt til stedet med betalingskortene. Jeg har tenkt på det og grøsset litt over tanken over hvor mye penger jeg faktisk har mulighet til å trekke ut av minibank med alt jeg har av kredittkort i lommeboka – men har så langt ikke gjort noe med dette potensielle problemet.

        Bitcoins gir en mange muligheter til å være smart, f.eks. spre pengene over flere “wallets”, sette opp multi-sig-wallets slik at pengene ikke kan brukes uten signatur fra ektefelle, etc.

  27. Tor
    3. mars 2016 klokka 22:32

    Til alle som vil beholde kontanter og unngå total overvåking med mer.

    Det nytter lite å kun klage innpå nettet osv. Vi må nok ut i gatene og rope.

    Spre denne steigan.no nettside link adressen til alle venner og kjente så folket våkner.

    Vi må argumentere og oppfordre absolutt alle kjente samt ukjente som vi ser betale med bank-kort i butikker osv til å betale med kontanter. Og vi må selv bruke mest mulig kontanter hver eneste dag. Jo fler som betaler kontant og kommenterer hvorfor under betaling jo fler kunder vil våkne.

    Selv tar jeg ut omtrent hele inntekten min hver måned i kontanter og betaler dessverre dyrt på Post/Bank Giro. Bankene vet at folket vil spare penger og unngå dyre gebyrer.

    Er dessverre DNB kunde mot min vilje pga Postbanken ble kjøpt opp og jeg tvangs flyttet.

    Finnes det ikke annnen kontant-bank som jeg kan bruke til å ta ut hele min inntekt hver måned? Håper på bank tips takk…

    Kunne noen åpne en litt gammeldags bank med mini kontorer hele Norge der kontanter står i fokus så byttet jeg omgående dit.

    Vi må ut i gatene nå slik at folkets vilje kommer frem i media.

    • Wiggo Olufsen
      4. mars 2016 klokka 18:29

      Den senere tid virker det som bankene har innskrenket muligheten til å ta ut kontanter i kassen når man betaler med kort. Jeg får kun tatt ut penger på Obs med mitt medlems-mastercard. Tidligere kunne jeg ta ut penger hvor som helst. Det kan virke som fjerningen av kontanter er godt planlagt.

      • 4. mars 2016 klokka 19:22

        Jeg tror ikke nødvendigvis det er nødvendig å ty til konspirasjonsteorier her. Muligheten for å ta ut kontanter i allminnelige butikker har vært en ting alle har vunnet på, for butikkene betyr slike uttak at de kan kvitte seg med kontantene som kommer inn. Det har vel vært en maksgrense pr uttak satt av banken, pluss begrensing avhengig av kassebeholdningen. Pr i dag bruker de aller fleste kort, og veldig få bruker kontanter. Dette er noe som har skjedd rimelig plutselig. Ergo har butikkene plutselig ikke så stor kassebeholdning å kvitte seg med … det er i allefall min hypotese.

        Jeg går nå mot strømmen, i perioden 1995-2015 har jeg omtrent bare unntaksvis hatt kontanter i lommene, nå bruker jeg nesten bare kontanter. Ved hver lønning overfører jeg penger enten til bitmynt.no, bitstamp.com eller kraken.com, får bitcoins tilbake, disse selger jeg (med profitt!) på localbitcoins.com, og vipps har jeg alltid kontanter i lomma. Dog, jeg begynner å bli litt betenkt, jeg undrer meg litt over hvor alle disse kontantene kommer fra …

    • 17. juli 2016 klokka 14:43

      Ta ut hele min inntekt hver måned? Hvis kontanter ikke finns og penger bare overföres digitalt mellom kjöperens og selgerens konti, hva da? Vi burde kjöpe gull, kanskje, gå rundt med stenger av gull og klippe av en bit hver gang vi handler ? Eller, hvis vi ikke vil bruke bankene, må vi investere i eiendom, verdipapirer eller andre verdifulle ting som ikke taper seg i verdi ? Jeg tror vi må tenke litt framover, men et gode ser jeg: Vi blir kvitt tiggerne !

  28. botwid
    16. mars 2016 klokka 13:25

    Vi bor i Spanien och har kvar bankkonton i Sverige. Eftersom vår bank vägrar hantera kontanter har jag ingen möjlighet att ta ut de pengarna jag har på kontot i Sverige. Däremot kan jag SWIFTA dem till Spanien. I Spanien finns det gott om banker med god personlig service och givetvis hanterar man kontanter. Å andra sidan vad skall jag i U-landet Sverige att göra?

  29. 6. juni 2016 klokka 09:52

    I helgen var jeg med og arrangerte shantyfestival i Langesund (www.shanty.no), og jeg jobbet i baren.
    Duverden så godt det var å ta i mot kontanter. Raskt, enkelt og greit.
    Kort tok mye lenger tid, og den ene kortterminalen vi hadde (iZettle), klarte ikke å ta i mot penger fra de som hadde DnB-kort…
    https://www.facebook.com/events/1625558131064630/permalink/1766305240323251/

  30. 17. juli 2016 klokka 12:47

    Slik at de kan ta x antall kroner i gebyr når du skal betale ett beløp. DNB’s våte drøm. Stem nei til utryddelsen av numismatikere!!!

  31. Bent Thybell Suphammer
    25. september 2016 klokka 08:59

    I USA regner man med at det finnes 1,4billioner
    kontanter I omløp (halvparten I 100-dollarsedler )som banker gjerne vil slå kloa i. Bankene og myndighetene jobber iherdig med å bli kvitt kontanter. Enkelte banker forbyr folk å ha kontanter I bankbokser. Når banker og myndigheter har blitt de største kjeltringene sier det seg selv at den neste”bankkrisen” vil være et gigantisk ran. Spørsmålet blir,hva skjer etterpå

Legg inn en kommentar