To slags klimapolitikk – forlenge fossilalderen eller satse på fossilfri energi

23
Erik Plahte
Erik Plahte

Er det realistisk å nå klimamålet fra Paris, hva vil det koste og hvem skal betale? Kanskje noen vil tjene på det? Det er iallfall sterke krefter som ser for seg store profittmuligheter på veien mot en ikke-fossil framtid. Og hvor står den norske politiske og økonomiske eliten? Påstandene om at norsk olje og gass trengs for å nå klimamålene sakner ethvert faglig grunnlag. Her er noen fakta og synspunkter.

Fossilt mot fornybart, kampen er i gang også blant kapitalkreftene

Så lenge fossil energi er billigere enn fornybar, er det ingen grunn til å vente at oljeselskapene vil gå i spissen for å legge om til fornybar energi. Det gjør de jo slett ikke heller. De kjører på som før. Hittil har de ikke vært villige til å ta klimaproblemet på alvor. De har ingen planer om å ta ansvar for, langt mindre å gå i spissen for å redusere produksjonen av olje og gass. Exxon skriver f.eks. i sin 2015 Outlook for Energy: «Vi venter at de globale, energirelaterte utslippene av CO2 vil øke med ca 25% fra 2010 til 2030 og deretter avta med omtrent 5 prosent til 2040.» Dette er et opplegg for klimakatastrofe. Togradersmålet ville bli sprengt før denne perioden er omme. Men en kampanje blant aksjonærene i Exxon for å få konsernet til å ta klimaansvar, ser ut til å få vind i seilene. For flere tiår siden var Exxon blant de ledende i klimaforskninga. Nå reises kravet om å granske hva Exxon egentlig har visst om klimaforandring og om konsernets informasjonsvirksomhet har vært i strid med forbruker- og aksjonærlovene, kan vi lese i en melding fra Ceres, en organisasjon som vil mobilisere ledende krefter innen investering og næringsliv til å skape en global økonomi basert på fornybar energi – og der USA fortsatt er en økonomisk supermakt.

Det vil kreves kolossale investeringer for å erstatte all fossil energiproduksjon med energi fra vind, sol og andre fornybare kilder. IEA anslår i sin rapport Energy Technology Perspectives 2015 at det vil kreves omtrent 40 000 milliarder dollar i ekstra investeringer for å legge om til fossilfri energiproduksjon innen 2050. Dette svimlende beløpet er likevel ikke mer en 1% av verdens totale BNP i 2016-2050, og halleluja! – vil føre til at energiutgiftene vil gå ned med det tredobbelte beløpet. Så der blir det penger å tjene, men det er jo slett ikke sikkert at det blir oljeselskapene som kommer til å tjene dem. Det er andre som nå ser muligheter.

Det kan se ut som det bygger opp til en økonomisk krig mellom fossilselskapene som prøver å forlenge fossilalderen så lenge de kan, og andre kapitalkrefter som vil gjøre penger på de enorme investeringene som kreves for å erstatte all fossil energiproduksjon med fornybar. For dersom prisen på fornybar energi vil fortsette å synke, noe alle regner med, vil det etterhvert bli god butikk å investere i fornybar energi i stor skala. Om vel ei uke, 27. januar 2016, går toppkonferansen «Investor Summit on Climate Risk: Advancing the Clean Trillion» av stabelen i FN-hovedkvarteret i New York, arrangert av Ceres og FN i fellesskap. «Clean Trillion» er navnet på kampanjen Ceres har starta for å få investorer, politikere og næringslivsledere til å gå sammen om å reise den kapitalen omlegginga til fossilfritt vil kreve.

OljeOgVind
Hva er målet med Clean Trillion-kampanjen? Redde verden fra en klimakatastrofe? Ikke helt. «Å takle klimaendringene åpner en av de største økonomiske mulighetene for Amerika i det 21. århundret», står det i Klimadeklarasjonen som Ceres inviterer firmaer og enkeltpersoner til å undertegne.  «Klimadeklarasjonen er oppfordring fra ledende amerikanske foretak til å handle. Den oppfordrer offentligheten, politikere og næringslivsledere til å gripe de økonomiske mulighetene som ligger i å takle klimaendringene.» Det gjelder for USA å opprettholde «our way of life», «å fortsatt være en virkelig supermakt i en konkurranseprega verden». Men for å lykkes med dette kreves det en samla innsats for å bekjempe klimaendringene, der USA tar ledelsen. «Å lede er hva vi alltid har gjort. Og ved å samarbeide, uten hensyn til politiske skiller, skal vi gjøre det igjen», står det avslutningsvis. Over 1200 konsern og firmaer med et samla utbytte på 1200 milliarder dollar har slutta seg til deklarasjonen.

Oljeselskapene må derimot ta de enorme utgiftene til å rydde opp etter fossileventyret. Eller kanskje ikke? Det gjenstår å se. De har stor makt.  Kostnadene vil være av flere slag. Nesten alt som er av rigger, produksjonsplatformer, tankskip, olje- og gassledninger, tankanlegg, raffinerier og distribusjonsapparat må hogges opp. Jo raskere produksjonen avtar, desto mer kostbart vil det bli, siden mer utstyr må hogges opp lenge før det er avskrevet og utslitt. Hadde energiselskapene starta denne prosessen for tjue år siden, kunne den ha skjedd mer gradvis, og store investeringer som nå blir ulønnsomme, kunne ha vært unngått. I Nordsjøen har investeringene de siste årene ligget på opp mot 200 milliarder kroner i året. Mye av dette må regnes som tap dersom produksjonen skal trappes ned så raskt som analysene tilsier at de må. Disse kostnadene er det i første omgang oljeselskapene som må ta. I tillegg går de glipp av inntekter fra olje-, gass- og kullreserver som de ikke lenger kan utnyttte.
Dollarbunke
Men bare vent. Vi vil nok få krav om at samfunnet må dekke dissse kostnadene. De er jo utgifter som samfunnet påfører oljeselskapene, da er det bare rett og rimelig at samfunnet tar kostnadene. Vi kan se for oss at oljeselskapene vil bruke Investor-State Dispute Settlements (ISDS), den muligheten TTIP og tilsvarende avtaler gir dem til å saksøke stater som gjennomfører en politikk som påfører dem tapte inntekter. Samfunnet, det er staten. Da er nyliberalistisk politikk god å ha. Ved velkjent kuttpolitikk kan staten skaffe penger til å støtte oljeselskapene, som har så lite fra før. Men i virkeligheten er det mye penger å ta av. En kunne begynne med å fjerne subsidiene til fossilindustrien, som årlig utgjør omtrent 5000 milliarder dollar ifølge IMF, over femten ganger de årlige investeringene i fornybar energi på knapt 300 milliarder dollar. Denne kjempesummen omfatter direkte subsidier og kostnader fossilindustrien påfører samfunnet i form av helseskader, miljøskader m.m. Hvem betaler? Du og jeg og alle verdens skattebetalere. Har noen av oss noen gang blitt spurt om vi støtter dette? Ikke jeg iallfall, og neppe noen andre heller. Dette kjempebeløpet sier vel litt om hvilken politisk makt fossilindustrien har.

La oss heller snu på flisa. Oljeselskapene har hatt megaprofitter i årtier. De har blitt subsidiert med milliarder. Kostnadene har de velta over på samfunnet. Når fossilalderen går mot slutten, er det tid for å gjøre opp regnskapet. De som har fått gevinsten, får også ta tapene når de kommer. Oljeselskapene har fått gevinsten og samfunnet har måttet ta utgiftene i årevis. Nå er det på tide å bytte om.

Den norske oljepolitikken strir mot faglige vurderinger og råd

Nylig publiserte Christophe McGlade og Paul Ekins ved Institute for Sustainable Resources, University College London, en omfattende analyse av hvor mye av de kjente mengdene av kull, olje og gass som må forbli ubrukt om verden skal holde togradersmålet. Av spesiell interesse for oss er hva de sier om de fossile ressursene i Arktis. Ikke i noen av scenarioene de har vurdert, er det rom for å utvinne noe som helst av olje- og gassreservene nord for polarsirkelen. Alle arktiske ressurser må regnes som ikke utvinnbare om togradersmålet skal nåes, konkluderer de.

Konklusjonene bør ikke overraske noen. De er helt i tråd med tidligere tilsvarende analyser. For knapt et år siden lyste regjeringa ut 23. konsesjonsrunde med 54 blokker i Barentshavet, stikk i strid med alle faglige og vitenskapelige råd. Blokkene er ennå ikke fordelt. Det er ennå mulig å trekke hele utlysninga tilbake. Men det kommer ikke til å skje. Erna Solberg og Tord Lien lar seg ikke affisere av slike klare resultater. De turer fram som før. Paris-møtet var knapt over før vi fikk høre fra regjeringshold at norsk petroleumspolitikk står uendra. Jonas Gahr Støre er helt på linje: Den 23. konsesjonsrunden er i gang og skal gjennomføres. Den bidrar til at Norge leverer gass til Europa. Det er viktig for å få til et skifte bort fra kull. Jeg har ikke sett noe regnestykke som har vist at nedstengning av norsk olje og gass vil løfte fornybarsatsingen i Europa, sa han til NTB.

Men har noen sett noe regnestykke som viser hvordan norsk gass kan erstatte kull i Europa? Finnes det noen avtale som sikrer at norsk gass faktisk vil erstatte kull og ikke bare komme i tillegg? Finnes det beregninger og modellanalyser som viser at produksjonen fra nåværende felt, Johan Sverdrup og nye felt kan skje innen ramma av nødvendige reduksjoner for å nå klimamålene? Finnes det noen avtaler eller analyser som viser at det vil være norsk gass, ikke russisk for eksempel, som skal erstatte kullproduksjonen? Innen 2050 må all fossil produksjon være redusert til bare brøkdeler av dagens. Hvor er planen for hvordan gass skal erstatte kull i de 35 årene fram til 2050? Dersom det blir produksjon på noen av blokkene i 23. konsesjonsrunde, kan den tidligst starte opp omkring 2025-2030 og vil vare ved i flere tiår. Ingen norsk politiker har lagt fram slike analyser og planer. De viser ikke engang til noen. Finnes de? De store mediene spør ikke, konfronterer ikke politikerne med at de ikke presenterer noe faglig grunnlag for politikken sin. Artikkelen til McGlade og Ekins er ett år gammel. Ingen har konfrontert Solberg, Lien og Støre med den

UranquintyPowerStation
Gasskraftverket Uranquinty Power Station 1 i New South Wales, Australia har en effekt på 640 MW og kosta 500 mill dollar (kilde: Wikipedia).

 

IEA (International Energy Agency) la foran Paris-møtet en omfattende og konkret plan for hvordan verden kan realisere togradersmålet ved å redusere og legge om den fossile energiproduksjonen og gradvis erstatte den med fornybar. Å fase ut kull som energikilde er en viktig del av planen. Men ikke å erstatte kull med gass. Det er kanskje ikke noen god idé? Jeg kan hjelpe regjeringa med noen flere analyser.

Ei gruppe under Verdensbanken har vurdert det optimale tidspunktet for å erstatte kull med gass og fornybar energi. De konkluderer med at investeringene i fornybar energi bør starte før kull- og gassressursene fases ut, og bør alltid være høyere enn investeringene i gasskraft. På kort sikt, før kull erstattes med fornybar energi, kan det likevel være aktuelt med gass som en overgang. Men det vil bli nødvendig å stenge ned disse kraftstasjonene før tida for å gi rom for mer karbonfri energi.

Tre australske forskere (pdf her) konkluderer enda klarere, riktignok ut fra en analyse av det australske energimarkedet. De sier rett ut at ved å erstatte kull med gass vil gevinsten i reduserte utslipp være liten og prisen høy, og at politikere bør tenke seg godt om før de utnytter gass som en midlertidig energikilde. Det er heller ikke den norske regjeringa som bestemmer om EU skal bruke norsk gass til å stenge ned kullkraftverkene tidligere.

David Biello, ledende skribent om miljøspørsmål i Scientific American, konkluderer på liknende vis: Gass kan også bli et hinder for å bygge ut vind- og solkraftverk og geotermisk energi. Gass vil være ei svak bru til en framtid uten utslipp, ei bru som høyst kan vare et par tiår.

Klaus-Ole Vogstad har skrevet en doktoravhandling ved NTNU (pdf her) om å legge om fra fossilt til fornybart i et liberalisert, nordisk energimarkedet. Basert på en systemdynamisk modell undersøkte han bl.a. effekten av å erstatte kull med gass. Konklusjonen gir ikke mye støtte til Solberg og Lien:

Resultatene viser at gasskraft vil erstatte kullkraft på kort sikt (slik gass-forkjemperne hevder), men at klimaeffekten vil være liten. Når man også tar med effekten av nye investeringer på lang sikt, vil gasskraft også erstatte framtidige investeringer i fornybar energi. Følgen blir netto økte utslipp av CO2 i det lange løp. Disse resultatene reiser alvorlig tvil om de miljømessige gevinstene ved strategien å erstatte kull med gass.

 

Vogstad viser også til en ikke nærmere spesifisert IEA-rapport fra 2000 eller tidligere som viste at også i framtida vil nye gasskraftverk bli starta opp i EU, uten å erstatte eksisterende kullkraftverk. Da den nylig tiltrådte Stoltenberg-regjeringa presenterte sitt syn på dette i oktober 2000, avvviste EUs miljøminister den norske regjeringas påstand at gass vil erstatte kull i Europa (Dagbladet 25.10.2000).

Sjølsagt kan alle disse ta feil. Men det virker ikke særlig sannsynlig, for å si det mildt, at Solberg, Lien og fossilforkjemperne i Arbeiderpartiet har rett. De har et forklaringsproblem. Men for en gassnasjon som Norge er det sjølsagt penger å tjene på denne politikken – så lenge det går. Storbritannia har lagt seg på samme linje. Der skal alle kullkraftverk stenges innen 2025 og erstattes med gasskraftverk. Kritikerne, f.eks. WWF, støtter sjølsagt at kull blir fasa ut, men mener at regjeringa heller burde satsa for full på fornybar energi. For det gjør ikke den britiske regjeringa heller.

lillgrund_01
Lillgrund, Sveriges største vindmøllefarm til havs. Den ligger langt sør i Øresund. Øresundbrua kan skimtes i det fjerne. De 48 vindmøllene produserer 110 MW.

Det kan synes uforståelig, siden vindkraft nå gir billigst elektrisk kraft i Storbritannia og dessuten i Tyskland og Danmark, ifølge Bloomberg. Vindkraft kan allerede konkurrere prismessig med gass- og kullkraft. Dersom en tar hensyn til kostnadene som skadevirkningene av gass og kull  fører til, er vindkraft mye billigere, hevder CleanTechnica, som karakteriserer seg sjøl som «Top Cleantech Site In The World». Den gunstige prisen på vindkraft fører til positive tilbakekoplinger som ytterligere styrker fornybar energi. Når et vind- eller solkraftverk først er bygd, er grensekostnaden, kostnaden ved å produsere én kWt til, nesten null. Den store utgiften ligger i kapitalkostnadene, ikke i driften. Et tenkt eksempel: La oss si at lønnsom drift av en vindmøllepark krever en kraftpris på 70 øre/kWt, men prisen har sunket til bare 40 øre/kWt. Likevel lønner det seg å la møllene gå når de først står der, for driftskostnadene er bare 20 øre/kWt. Det er bedre å tjene 20 øre/kWt, selv om det ikke er nok til å dekke renter og avdrag, enn ikke noe i det hele tatt. Slik er det ikke med et gasskraftverk, der er det driftskostnadene som teller i lengden. Der vil grensekostnaden være mye høyere, og om gassen blir dyrere enn strømmen, blir driften ulønnsom.

Jo mer fornybar energi som blir bygd ut, desto mindre vil gasskraftverkene bli brukt, og desto dyrere blir strømmen de produserer siden kapitalkostnadene må fordeles på færre kilowattimer. Det gjør vind og sol enda billigere i forhold, og prosessen vil forsterke seg helt til den støter på naturlige hindre.  «Dette innebærer en betydelig risiko for kraftselskap som planlegger å investere i kull- eller gasskraftverk», skriver Bloomberg avslutningsvis samme sted. «Strøm fra kull og gass blir dyrere og profitten mindre forutsigbar.» I alle viktige områder i verden stiger levetidskostnadene for kull- og gassprosjekter, mens fornybar energi blir billigere og billigere å produsere. Alt dette vil sjølsagt slå tilbake på dem som produserer gassen. Så visjonene til Solberg, Lien og Støre er kanskje ikke så smarte reint økonomisk heller.

Norge har slutta seg til EUs klimapolitikk 2030 Climate and Energy Policy Framework (pdf her), vedtatt i Rådet 23.-24. oktober 2014. Dokumentet inneholder ikke et ord om å erstatte kullkraft med gasskraft. Et av målene er å øke energieffektiviteten med minst 27%. Olje- og energiminister Tord Lien argumenterte sterkt for å droppe dette delmålet. Grunn: Det vil svekke behovet for gass i EU (Aftenposten, 24. okt 2014). Nesten all norsk gass blir eksportert til EU, og dekker omtrent 20% av EUs gassforbruk. Ifølge EUs egne tall vil delmålet føre til at importen av gass til EU blir redusert med 12 prosent fra 2010 til 2030. Aftenposten skriver videre at EU åpner for å skjerpe kravet til 30% høyere energieffektivisering, noe som vil redusere importen av gass med 22% innen 2030 og 31% innen 2050. Trass i alt dette klarte Lien å få seg til å si på en energikonferanse i Brussel 25. september 2014 at å erstatte kull med gass er den «sikreste, raskeste og mest kostnadseffektive» måten å redusere klimagassutslippene på.

Gasspolitikken er ikke det eneste området der regjeringas politikk sakner faglig grunnlag. I Klassekampen 15. januar 2016 skriver Wegard Harsvik om at det heller ikke finnes noe forskningsmessig grunnlag for regjeringas privatiseringsiver. «Bruk av konkurranse stimulerer til verdiskaping, bedre tjenester og effektivisering», står det i regjeringserklæringa til Høyre og FrP, stikk i strid med hva grundige vitenskapelige undersøkelser viser. De skremmende følgene av at jernbanen har blitt privatisert i Sverige og Storbritannia er grundig dokumentert av Mikael Nyberg i boka Det store tågrånet (Karneval Förlag, Stockholm 2013). Men disse erfaringene legger ingen demper på regjeringas iver etter å privatisere jernbanen i Norge.

«Samarbeidspartiene bygger sin politikk på respekten for kunnskap», og «Kunnskap er avgjørende for å styrke norsk konkurransekraft og bygge landet for fremtiden», står det så vakkert i regjeringserklæringa til Høyre og FrP. Det første er som vi har vist, bare svada. Det andre stemmer nok, men er bare preik i denne sammenhengen, for regjeringa bryr seg ikke om det.

Hva må til for å få gjennomslag for en progressiv, effektiv og realistisk norsk klimapolitikk?

Er det i det hele tatt mulig? Den økonomiske og politiske eliten står på parti med oljekapitalen. Hadde Erna Solberg og hennes kolleger vært virkelige nasjonale ledere og ikke bare servile tjenere for USA og internasjonal olje- og finanskapital, hadde de invitert folk i Norge til en nasjonal klimadugnad. De ville spredd informasjon og oppfordra folk til å organisere og mobilisere til lokale klimaplaner og -tiltak. De ville lagd en konkret plan for å redusere norske utslipp ned mot null så raskt som praktisk og økonomisk mulig. De ville børsta støvet av Klimakur, den svære utredninga på over 300 sider som ble lagt fram i 2010 på oppdrag fra Miljøverndepartementet. Den inneholder konkrete analyser av og forslag til aktuelle klimatiltak på alle samfunnssektorer. Departementet la den i en skuff, og der har den ligget siden. De ville lagt en plan for å trappe ned olje- og gassproduksjonen og for å omstille forsyningsindustrien til fornybar energi og annen framtidsretta produksjon. De ville trukket tilbake utlysninga av nye blokker i Barentshavet. De ville lagt en plan for å skaffe arbeid til alle dem som blir ledige i petroleumssektoren. De ville forsert omlegginga til klimavennlig samferdsel og satt igang sikringstiltak mot flom, ras og ekstremvær. De ville satt igang programmer for energisparing og energiøkonomisering. De ville oppretta statlige garanti- og støttefond for ny, «grønn» industri. De ville lagt om landbrukspolitikken for å øke sjølbergingsgraden og sette landet bedre i stand til å møte en eventuell krise i internasjonal matproduksjon. De ville lagt om skattesystemet til støtte for klimapolitikken. De ville tatt politisk kontroll over Oljefondet og brukt det aktivt til å fremme klimavennlig økonomi og næringsliv.

Olje- og finanskapitalen ville garantert ikke like dette og motarbeide det så godt de kunne. Borgerlige krefter ville hyle opp om sosialisme. Men det ville det overhodet ikke være. Heller gammeldags sosialdemokrati. Men alt tyder på at en så offensiv holdning og slike tiltak er nødvendig om vi skal unngå en klimakatastrofe.

Uten brei, folkelig støtte, som bare ville være mulig ved kraftig massemobilisering, ville dette ikke ha sjans til å kunne bli gjennomført. Og der er vi kanskje ved sakas kjerne. For hverken kapitalkreftene eller politikerne i de etablerte partiene liker store og omfattende massebevegelser. De vil styre sjøl, uten innblanding, og opprettholde illusjonen om at det er politikerne som styrer og at det er folkeflertallet som bestemmer politikken. Det ser ikke så lyst ut. Det finnes ingen norsk masseorganisasjon med særlig tyngde og bredde som kan reise klimakampen. Fagbevegelsen er ganske passiv, og må forsvare jobbene i petroleumsindustrien som nå forsvinner i rask tempo. Det er knapt noen debatt i de store avisene, og lite redaksjonelt stoff. Folk stoler kanskje på at politikerne ordner opp, føler seg maktesløse eller tenker at «det årnær sæ», som folk sier i Fredrikstad. Men det gjør det ikke uten videre. Det må kraftig mobilisering til for å snu om på dette. Og det haster.

KampanjeStøtt oss

23 KOMMENTARER

  1. Kjære Pål,

    Du vet hva jeg mener om dette. Det hele er en kjempesvindel i regi av den samme Eliten, som du i andre sammenhenger ønsker å bekjempe. Elitens måle er befolkningsreduksjon gjennom dyrere mat, en svekket middelklasse og gjennom giring av skattemidlene på CO2, tilføre Bankene (Eliten) milliarder av USD.

    Jeg anbefaler deg, nok en gang, å oppdatere deg på realitetene i denne viktige saken.

    • Til hva du måtte mene om «dette»:
      Til den forrige ( gode! ) artikkelen til Erik Plahte om de mulige klimaendringene som følge av CO2-utslipp hadde du en kommentar der du helt uten argumentasjon avviste problemstillingen som en svindel.
      Så ja: Vi vet hva du mener om «dette».
      Den artikkelen du kommenterer nå handler ikke om hvorvidt klimaendringer kan komme til å bli en følge av våre CO2-utslipp, men om det er mulig å få til et skifte til fornybar energi som gjør det mulig å opprettholde vår sivilisasjon uten bruk av fossile energikilder.
      Du bør holde deg til temaet for den artikkelen du kommenterer, og eventuelt fortsette diskusjonen omkring de mulige koneskvensene av CO2-utslipp der det er tema.

      Eller er det du ber Steigan om er at han skal ta avstand fra forskning og diskusjon omkring en viktig problemstilling fordi du, helt uten faglig argumentasjon, mener at det er en svindel?

      For: De fossile energikildene vil ta slutt en dag. Men det er ikke det viktigste.
      Det viktigste er at VEKST i forbruket av fossil energi vil stoppe opp. Og vekst er hele grunnlaget for kapitalismen som system.
      De som måtte mene at dette er en Marxistisk konspirasjonsteori bør følge med på debatten i næringslivets egne organ om dagen, for der handler alt om de katastrofale følgene av uteblitt vekst.

      Så til D.K.: Også om vi ser helt bort fra eventuelle klimaproblemer bør vi vel likevel utvikle alternativer mens vi ennå kan flyte på de fossile kildene?

      • «Er det realistisk å nå klimamålet fra Paris, hva vil det koste og hvem skal betale? Kanskje noen vil tjene på det? Det er iallfall sterke krefter som ser for seg store profittmuligheter på veien mot en ikke-fossil framtid. Og hvor står den norske politiske og økonomiske eliten? Påstandene om at norsk olje og gass trengs for å nå klimamålene sakner ethvert faglig grunnlag. Her er noen fakta og synspunkter».

        Paris og Klimamål er fokusert på CO2, ikke utvikling av fornybare energikilder. Mitt innlegg er således helt relevant.

        Påstanden om svindel er basert på min egen research, og ingen konspirasjonsteori. Jeg er, som du sikkert er klar over, ikke alene om å påstå dette, så det jeg håper er at Steigan gjør sin egen research, for å bekrefte eller avkrefte sin egen konklusjon.

  2. Det kan se ut som Norge har problemer med å klare å opprettholde volumet på sine gassleveranser til Europa.
    Men nå oppgraderes både strømforsyningen til Troll A og til Ormen Lange, oppgraderingene vil være ferdig i 2018/2019 iflg TU.
    Økning i strømforbruket for disse to gassfelt tilsvarer strømforbruket til hele Bergen by. Ikke akkurat småtteri og det altså bare i løpet av noen ganske få år. Samtidig skal også andre olje/gass felt elektrifiseres her i landet. Hvor skal så all strømmen hentes fra? Det er vel dette utenlandskablene (inkl hardangerlinja) skal brukes til, altså til import/transport av strøm brukt til kunstig trykkstøtte og pumping i norske olje/gass felt for å forhindre fall i norsk utvinning. Det høres ut som det ligger an til økte strømpriser i Norge fremover (fordobling?). Og hva vil skje med kraftkrevende industri pga dette? Skal norsk gass erstatte russisk gass øker presset enda mer på norsk gassutvinning.

    Å si at gass kan brukes til å erstatte kull er vel for å sukre pillen og for å dempe kritikken. Norske politikere sier også at strømprisen i Norge er for lav og må økes, det er for mye sløsing med strøm her i landet sies det og det er for lave strømpriser til at vindkraft er lønnsomt i Norge sies det. Men at Norge samtidig kan bli av-industrialisert pga skyhøye strømpriser gir man vel blaffen i, Norge skal redde Europa med billig energi enten det nå er gasseksport eller strømeksport.

    • Dersom avindustrialisering, en avvikling av Norsk Middelklasse og befolkningsreduksjon er målet, vil jeg si det hele går etter planen.

      Hadde Norge ønsket å satse på energi, kunne vi brukt oljemidler på å etablere «Energi Fornebu». Der kunne vi gjennom investeringer i «up to date» teknologi etablert et forskningsmiljø med formål å utvikle neste generasjons energi. I stedet blir det dyrere strøm, boliger på Fornebu og vindmøller andre steder. Vindmøller er muligens bra på en bondegård midt inne i ødelandet i Australia, men forøvrig latterlig uproduktivt.

      Forøvrig er det høyst sannsynlig at den samme Eliten som er nevnt ovenfor, og som i dag kontrollerer olje, presse, bankvesen, diverse «vitenskapsmenn» og Verdens banksystemer, helt bevisst har undertrykket tilgjengelig teknologi, av typen Nikola Tesla etterlot seg da han døde.

      Jeg vet ikke hva som er mest naivt – å tro at Eliten vil vårt beste, at deres «vitenskapsmenn» forteller oss sannheten, eller at våre politikere og pressen er til å stole på, at vindmøller er fremtiden, eller at CO2 er årsaken til klimaendringer.

      Det er her jeg har tiltro til at Steigan, gjennom sin research vil komme tilbake som et «sannhetens fyrtårn», slik han er det på andre områder.

  3. Det er ikke mulig å få til et grønt skifte under den situasjonen kapitalismen er i nå, dette tåler den simpelthen ikke. Kapitalismen må avskaffes og et nytt system må være på plass før et grønt skifte kan foretas, hvis ikke graver vi vår egen grav.

  4. Det jeg finner mest irriterende med alt dette er at tilsynelatende oppegående mennesker fortsetter å snakke om «klimaendringene». Hvilke klimaendringer? Må det på død å liv omtales i bestemt form? Selv om vi overhodet ikke begynner å nærme oss en forståelse av universets mysterier, så sitter det folk rundt omkring som har hekta seg HELT på dette området, kanskje bare fordi de har sett på TV at det nylig har vært en storm av slik styrke at «vi» ikke har sett maken på 50 år, og at det i tillegg ikke var snø på julaften? Ja sånt må jo være klimaendringenes skyld. Hvilke klimaendringer? Hvilke klimaendringer er det det snakkes om? Hva har skjedd de senere år som ikke tidligere i verdens historie har skjedd, og hvorfor skulle vi anta at alt som ekstremt er skapt av for mye CO2 i atmosfæren? Finnes det virkelig folk som tror at det er mulig å måle gjennomsnittstemperaturen på jorda? Hvordan skulle det gå for seg? Sette opp målestasjoner like tett som GSM-mastene for å måle den lokale temperaturen kontinuerlig og behandle dataene etter HVEM SINE ALGORITMER? Og til syvende og sist er det budbringeren av de ferdig behandlede tallene som sitter med trumfesset, da alt han trenger å gjøre er å bløffe på seg en grad eller to og dermed har vi satt klimatoppmøter i sving, mens befolkningen bruker av sin hjernekapasitet til å debattere om HVA vi MÅ gjøre, selv om premissene for diskusjonen ble basert på løgn og bedrag. Ikke få meg til å le. Dette er ikke relevant for å gjøre ting bedre her i verden. Det høyest prioriterte området bør etter mitt syn være å stoppe bandittene som råder. Går man inn i diskusjoner om antall Celsiusgrader eller klimagassutslipp sier man samtidig at man har slukt agnet om at vi har et problem, og all påfølgende diskusjon er like relevant som spørsmålet om hvor mange kviser Obama har på ryggen.
    Synd at Pål har fått i seg så mye agn at han også er blitt med på klimaendringsvogna. Han er jo ellers en oppegående person. Forurensning er noe annet. Det blir det samme som forsøpling av miljø, enten det er sjokoladepapir eller kullstøv.

  5. Hvis du hadde tatt deg bryet med å sette deg bedre inn i klimaspørsmålet, ville du fått svar på alle spørsmålene dine. Du ville også funnet ut at premissene ikke er basert på «løgn og bedrag», men på etablert, solid naturvitenskap. Det er bra du vil prioritere å «stoppe bandittene som råder». Det er jo dem har drevet den hemningsløse økonomiske veksten basert på fossilt brennstoff som har ført til den krisa vil er i nå.

    • Jeg har ikke bedt om svar på mine «spørsmål». Jeg stilte teksten slik for å få fokuset på hvor skevt dette er kommet ut. Du snakker om vitenskap. Kanskje du burde sette deg inn i selv hva vitenskap egentlig er for noe. Vitenskap er per definisjon den utvalgte «viten» som legges på bordet av enten bandittene selv, eller deres lakeier, som ikke er annet en «vitenskapsfolk» som har slukt agnet. Det finnes ikke argumentasjon som støtter de synspunktene du uttrykker. Synd du og dine ikke er i stand til å se dette selv.

    • Erik Plahte,

      Jeg har tatt meg bryet å sette meg inn i de fleste aspekter med «klimaspørsmålet» og kommet frem til en konklusjon som er avvikende fra det politisk korrekte, og som til kjedsommelighet gjengis i Politiske fora og presse. Konklusjonen tar utgangspunkt i offentlig tilgjengelige fakta og baserer seg på helt vanlige logiske slutninger.

      Nå anmoder jeg simpelthen Pål Steigan om å gjøre det samme, for å se hva han kommer frem til.
      Du kan umulig ha noe imot det?

    • «As practically everybody can quickly work out, increasing your debts at 2x the rate of your income eventually puts you in the poor house. As I said, it’s nothing personal; it’s just math.

      But somehow, this math escaped the Fed’s researchers and policy makers as a problem. Well, turns out it is. And it’s now knocking loudly on the world’s door. The deflation monster has arrived.

      The only possible way to rationalize such an increase in debt is to convince oneself that economic growth will come roaring back, and make it all okay. But the world is now ten years into an era of structurally weak GDP and there are no signs that high growth is coming back any time soon, if ever.

      So the entire edifice of debt-funded growth is now being called into question — at least by those who are paying attention or who aren’t hopelessly blinkered by a belief system rooted in the high net energy growth paradigms of the past.

      At any rate, I started the chart in 1970 because it was in 1971 that the US broke the dollar’s linkage to gold. The rest of the world complained for a bit at the time, but politicians everywhere quickly realized that the loss of the golden tether also allowed them to spend with wild abandon and rack up huge deficits. So it was wildly popular.

      As long as everybody played along, this game of borrowing and then borrowing some more was fun. In one of the greatest circular backrubs of all time, the central banks and banking systems of the developed world all bought each other’s debt, pretending as if it all made sense somehow:

      The above charts show how hopelessly entangled the worldwide web of debt has become. Yes, it’s all made possible by the delusion that somehow being owed money by an insolvent entity will endlessly prevent your own insolvency from being revealed. How much longer can that delusion last?

      All of this is really just the terminal sign of a major credit bubble — a credit era, if you will — drawing to a close.

      I will once again rely upon this quote by Ludwig Von Mises because apparently its message has not yet sunk in everywhere it should have:

      “There is no means of avoiding the final collapse of a boom brought about by credit expansion. The alternative is only whether the crisis should come sooner as the result of a voluntary abandonment of further credit expansion, or later as a final and total catastrophe of the currency system involved.”

      ~ Ludwig Von Mises

      Well, the central banks of the world could not bring themselves to voluntarily end the credit expansion – that would have taken real courage.

      So now we are facing something far worse.»

      Gjelden finnes altså i et finmasket og sammenvevd nett som dekker hele verden. Derfor kan man ikke ettergi gjeld uten at nettet faller ned og fanger oss alle. På samme vis faller nettet ned uten vekst til å tilbakebetale gjelden og tilføre ny gjeld. Finanssystemene, forsikringsselskapene, pensjonsfondene og velferdsstatene opphører uten vekst, da de i praksis alle er bygget opp av gjeld og fundamentert på gjeld.

      Å øke gjelden for å produsere dyr fornybar energi i en verden preget av deflasjon, er svært risikabelt i den situasjonen vi befinner oss nå!

  6. Sukk..

    Gråte eller le (høyt)?
    For her er vi igjen, med en gang det begynner å bli vanskelig, og ikke vanskelig i betydningen intelektuelt krevende, men vanskelig fordi det rokker ved vårt selvbilde, fordi ubehaget ved å ta inn over seg at den velstand vi ser på som det normale kan true vår eksistens ikke blir til å bære.

    En kakafoni av emosjonelt vissvas helt uten grunnlag i fysikk, fakta og logikk drukner all realitetsbasert diskusjon.

    Ville flere av personene som kommenterer ovenfor, og som helt tydelig ikke en gang har grep om ungdomsskolepensum i fysikk, finne på å blande seg inn i metodene kirurgen har tenkt å bruke når de en dag ligger og skal ha en bypassoperasjon?
    Neppe.

    Men langt mer komplekse problemstillinger omkring atmosfærens fysikk og energibalanse anser de seg kompetente til,
    helt uten elementær kunnskap om fysikk og vitenskaplig metode.

    Dette er selvsagt demokratiets kjerneproblem: Alles synspunkt skal ha like stor vekt, uavhengig av hvorvidt de er
    basert på kunnskap om en problemstilling eller ikke.

    Og dermed vil menneskeheten skjene videre med valg tatt på rent emosjonelt grunnlag.

    Det føles ikke godt å ta inn over seg at vi kanskje vil måtte klare oss med mindre, sannsynligis langt mindre enn
    det vi omgir oss med av materielle goder i dag.

    Dermed føles det mye bedre å fornekte problemstillingene ved å nekte å forholde seg til fysikkens lover,
    ja fysikkens lover blir rett og slett en fornærmelse mot vårt selbilde og våre middelklasseliv, som i global målestokk er overklasseliv.

    Den som våger å påpeke at fysikkens lover gjelder uansett, og ikke lar seg påvirke av emosjonelt ubehag, blir dermed beskylt for å ville senke oss ned i håpløs fattigdom, eller kanskje til og med utrydde oss.

    Altså: Skyt budbringeren.

    • Hva har du å tilføye til all denne vitenskapen det snakkes om da? Du leser i avisa at det er ekstremvær og tenker automatisk at dette handler om klimaendringer, i bestemt form? At kloden ikke har kapasitet hadde jeg nær sagt, til å levere resurser som bærer dagens «velferd» er et annet spørsmål. Her var det snakk om klimaendringer, i bestemt form vel og merke, som om det var vedtatt at de var noe vi kan kontrollere.

    • Ble inspirert av din noe oppgitte tone og ønsker å gi deg et svar. Håper du finner at det inneholder noen viktige poeng.

      Noen har uttalt følgende: «I vårt Informasjonssamfunn står det fremdeles den enkelte fritt å velge uvitenhet».

      La oss tenke oss at du, etter måneders ventetid, har fått time til kliniken du refererer til ovenfor. Dagen før du skal legges inn, mottar du et brev fra din nabo som arbeider i Politiet som etterforsker. Han informerer deg at klinikken, etter å ha rapportert et uvanlig høyt antall dødsfall på operasjonsbordet, er under etterforskning for innhøsting av organer.

      Vil du da velge uvitenhet, eller gjøre nærmere undersøkelser, før du lar deg operere?

      Når det gjelder min påstand om at millioner risikerer å dø av sult på grunn av svindel, vær da oppmerksom på at personer som «forstod», eller «burde forstått», i en eventuelt rettsoppgjør, risikerer å bli dømt som medskyldige i brudd på Norske og Internasjonale lover. Dette vil gjelde medlemmer av «Eliten», «Vitenskapsmenn», medlemmer av «Think tanks», Politikere Pressen..

      Dersom dette skjer, hvilket jeg personlig ønsker og håper, er det ikke da helt legitimt å gjøre nettopp det du er inne på?

      Skyte budbringeren….

    • Hei Garob, Kommer nok en gang inn fra sidelinjen med noen nye poenger, som jeg håper du vil verdsette.

      Håper at du har utsatt hjerteoperasjonen for å gjøre noen nærmere undersøkelser.

      Regner i så fall med at du har funnet informasjon som bekrefter at klinikken, det dreier seg om, er del av en kjede, der Rockefeller Foundation og Linda og Bill Gates´Foundation har kontrollerende eierskap. Du har også bragt på det rene at en forhenværende Norsk Toppolitiker, som de seneste årene har skattet utenlands sitter i Styret. Klinikken har i perioden 2005 og frem til i dag mottatt betydelig midler fra Norske Styresmakter til forskning, i tillegg har Pensjonsfond Utland en mindre eierpost.

      Du har også funnet informasjon som påstår at en av klinikkens fremtredende kirurger har stått frem og bekreftet anklagene om høsting av menneskelige organer. I denne forbindelse har han også lagt frem en rekke kompromitterende e-poster, som du har lest, og som har overbevist deg om at det er god grunn til å anta at påstandene er sanne.

      Du har googlet samtlige Norske og utenlandske medier av betydning, uten å finne noen informasjon om saken, og heller ikke Regjeringens hjemmesider nevner noe som kan kaste lys over situasjonen.

      Du begynner sannsynligvis å føle et vist ubehag, med tanke på din gen forutstående operasjon.

      Da ringer telefonen. Det er klinikken som forteller deg, at de har fått et frafall torsdag førstkommende, som de kan tilby deg. Alternativt havner du bakerst i køen.

      Nå har du muligheten; Legge ditt liv i Vitenskapens hender – eller stole på din egen vurderingsevne…

  7. Det man ikke har lov til å prate om er at det for noen få hundre år siden var en mini-istid som skyldtes lav solaktivitet, og at vi nå er på vei inn i en lignende periode. Eller at det i en del av vikingtiden var vesentlig varmere enn det er i dag. Eller at det også i store deler av bronsealderen var vesentlig varmere enn nå. Eller at det i det aller meste av jordens historie har vært mye varmere enn nå. Eller at polene har vært isfrie i store deler av planetens historie.

    For dette er tabu. Det er sånt man ikke prater om. For det kan ikke skattlegges eller avgiftslegges.

    Konseptet med menneskeskapte klimaendringer er et godt konsept for alle som vil innføre klimakvoter og karbonskatter, og alle som vil sentralisere makt på svært få hender.

    Hvem rammes av klimakvotehandelen og karbonskattene (som Goldman Sachs står bak)?

    Arbeiderne. De fattigste.

    Hvem tjener på kvotehandelen og karbonskattene?

    Eliten. De rikeste. Banksterne. Globalistene.

    «Ja, men 97% av alle klimaforskere sier at…!»

    Ja, det gjør de sikkert. Og før Einstein sa 99,9 % av alle fysikere at Newtons forståelse av gravitasjon og tidromkontinuumet var den riktige og endelige. Før Darwin sa minst 99 % av alle biologer at artsmangfoldet var blitt skapt fiks ferdig av Gud for 6000 år siden. Før Bohr, Schrödinger og resten av kvantefysikerne kom på banen, sa 100 % av fysikere at en partikkel ikke kunne være på to forskjellige steder samtidig, og de sa at det var umulig for to partikler å kommunisere med hverandre på tvers av universet, umiddelbart.

    Og så spørs det om det virkelig stemmer at 97 % av klimaforskerne er helt enige om at klimaendringer er noe helt og fullt menneskeskapt. Noen (som ikke selv er klimaforskere) hevder at enigheten er så stor, men hva sier klimaforskerne selv når man spør hver og en av dem?

    • La meg legge til at jeg er veldig stor tilhenger av å satse på fossilfri energi, og å redusere klimagassutslippene.

      Vi kan begynne med å kreve at avansert teknologi som blir hemmeligholdt av diverse mektige multinasjonale og amerikanske selskaper blir frigitt til offentligheten, slik at hele verden kan benytte seg av den. Fossilenergien blir avleggs hvis verden får tilgang på teknologi som allerede eksisterer, men som aktivt blir holdt hemmelig av noen med svært dårlige intensjoner. Dette dreier seg bl.a. om nullpunktsenergi, som har vært mestret i årtier. Googler man slik energi, ser man at den angivelig ikke kan utnyttes, og at påstått utnyttelse av den er pseudovitenskap. De samme folkene som holder de nullpunktsenergiutnyttende teknologiene hemmelige, har mer enn nok penger til å hyre inn folk som kan klistre pseudovitenskapsstempelet på alt som truer makthegemoniet deres. Og de har mer enn nok ressurser til å redigere Wikipedia og andre leksika etter eget forgodtbefinnende. Og ikke minst mer enn nok penger til å hyre inn leiemordere som kan likvidere alle uavhengige forskere som på egen hånd lager apparater for utnyttelse av nullpunktsenergi.

  8. «To slags klimapolitikk – forlenge fossilalderen eller satse på fossilfri energi»

    Takk til Plahte for en god, informativ artikkel om vårt viktigste emne: Klimaødeleggelsene vi kollektivt bedriver.

    Menneskestammen lever nå på vårt eget selvmord. – Underlig tilstand.

  9. Flere vitenskapsmenn advarer nå at vi går mot en mini-istid, lik Maunder Minumum, som varte fra 1645-1715.

    http://www.washingtontimes.com/news/2015/jul/12/mini-ice-age-likely-from-2030-to-2040-european-sci/

    Denne nye mini-istiden vil antagelig starte ca. 2030.

    Det meldes forøvrig at det er iskaldt i Hong-Kong, med mulighet for snø. Hong-Kong har et subtropisk klima, og det har ikke snødd i Hong-Kong i manns minne.

    http://www.scmp.com/news/hong-kong/health-environment/article/1902717/snow-hong-kong-city-facing-big-chill-internet

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.