oss 100 kroner!
Eva Thomassen, som skrev her på steigan.no om sine inntrykk fra Syria, skriver også i Morgenbaldet 8.01.2016.
På min vandring i gamlebyen i Damaskus stoppet jeg ved en kunstbutikk. En gammel mann satt utenfor, og jeg begynte å snakke med ham. Han lurte på hva jeg gjorde i Damaskus. Han hadde ikke sett en utlending på fem år. Vi gikk inn i butikken. Den var mørk, han hadde ikke penger til strøm. Han brukte lommelykt da han viste meg rundt i butikken. Jeg fant mye jeg hadde lyst til å kjøpe. Problemet er at man kan ikke bruke bankkort i Syria. Det er en del av strafferegimet til Vesten. Ikke kunne han sende varene til meg. Fly går ikke lenger mellom Syria og vesten – det er også en del av sanksjonene mot landet. Det hjelper ikke å handle med dollar. Han får ikke vekslet dem. Det ble ingen handel.
Syria er hermetisk lukket på grunn av sanksjoner og vestens bevisste politikk om å isolere Syria totalt.
Sanksjonene som Norge har støttet helt fra 2011, skulle presse fram et «folkelig» opprør med det mål å få folk til å vende seg mot Assad. Sanksjonene var også innrettet mot middelklassen, mot det private næringslivet, mot businessfolk. Sanksjonene skulle gjøre det umulig å drive handel i Syria, men businessfolk skulle få veldig gunstige kontrakter og handel i andre deler av Midtøsten (gulfen).
Disse sanksjonene gjør det nærmest ulevelig for vanlige folk i Syria. Folk har ikke råd til brensel, matvarer er det mangelvare på, sykehus er bombet, mange skoler er ødelagte, det er mangel på medisiner. Det er ikke mulig å få overført penger fra utlandet eller bruke bankkort. Ikke motta pakker. Jobbene er borte. Det foregår ingen handel mellom Syria og vesten. Folk som jobbet i nær sagt alle bransjer relatert til handel, har mistet jobbene sine. Ingen kan søke visum til noe land fordi ambassadene er stengt.
For å gni det inn: Norge er med på å føre krig mot Syria. Alle partier på Stortinget er medansvarlige for denne økonomiske krigføringa. Og hensikten med den er å gjøre livet for vanlige syrere så ulevelig og jævlig at de enten flykter eller gjør opprør. – Og la oss ikke glemme: folk dør av økonomisk krigføring også.
Eva Thomassen skriver om Jan Egeland:
Jan Egeland fikk av Ban Ki-moon i september 2015 ansvaret med å ivareta sivile syrere, altså den syriske sivilbefolkningen. Ifølge uttalelser Egeland har kommet med i anledning jobben han har fått, har han store ambisjoner. Han skal ikke bare ha ansvaret for den akutte humanitære situasjonen sivilbefolkningen i Syria er i. Han snakker også om et «veikart» mot en fredsavtale.
Nå er vi jo godt kjent med veikart fra Egeland i Midtøsten. Han var med å tegne et som skulle lede til fred mellom palestinere og Israel. Per i dag leder det ikke til et veikryss engang, bare en rundkjøring uten avkjørsel. Syriske myndigheter hadde i november verken hørt om eller fra Jan Egeland.
Det betyr vel i klartekst at Egeland ikke utfører den jobben han har fått av FNs generalsekretær?
