oss 100 kroner!
Italiensk presse er ikke nådig med at nakne statuer i Roma ble dekket til av hensyn til Irans president Hassan Rouhani. Nettavisa Today oppsummerer reaksjonene: Figuraccia mondiale: «Italia ridicola, una vergogna coprire quelle statue».
«Figuraccia» er noe av det verste du kan gjøre i Italia. Det betyr å gjøre en elendig figur. Italienerne synes statuesaka er pinlig, skammelig og ubegripelig. Og de misliker sterkt at de blir latterliggjort i verdenspressa, særlig fordi det er med god grunn.
Tyske Bild skriver om «skammen i Roma». Time minner om Houllebecqs roman og skriver at «regjeringa Renzi beskyldes for kulturell underkastelse». Og de får følge av El Païs, Telegraph, New York Times og Le Monde. Sistnevnte minner om at det hele er knyttet til den italienske regjeringas iver etter å skaffe seg kontrakter med Iran verdt 17 milliarder dollar. Og Times avrunder med å si at «Roma skjuler juvelene sine for iranske gjester».
På bloggen sin skriver populisten Beppe Grillo:
Disse statuene er vår stolthet, de er vår historie. Italia er kunstens land og vi bør bruke enhver anledning til å vise den fram for et internasjonalt publikum, og slett ikke skjule den.
Historisk skolerte kommentatorer minner om 1500-tallsmaleren Daniele da Volterra, som er herostratisk berømt for å ha overmalt Michelangelos aktmalerier med lendekleder. Andre minner om at det er bare en gang tidligere at Romas skulpturer er blitt dekket til for å tekkes en utenlandsk gjest, og det var da Mussolini i 1938 tok imot Hitler og dekket over noen av de klassiske verkene, slik at Føreren ikke skulle få se hvor dårlig tilstand de var i.
Den gangen reagerte romerne med å klistre anonyme lapper på statuene. Denne gangen har de reagert med hashtagen #statuenude.
Det er mange likhetstrekk mellom iransk og italiensk kultur, så Rouhani skjønner veldig godt hva han har oppnådd. Han tenker vel at disse folkene her legger seg flatt bare du ser hardt på dem. På et djupere plan demonstrerer det den europeiske serviliteten overfor islam. Overfor islam er man villige til å fornekte sin egen kultur og sine egne verdier.
Det blir som da Mona Sahlin var integrasjonsminister og ble spurt av det tyrkiske ungdomsforbundets tidskrift Euroturk hva som er svensk kultur. Hun svarte:
Jag har ofta fått den frågan men jag kan inte komma på vad svensk kultur är. Jag tror att det är lite det som gör många svenskar så avundsjuka på invandrargrupper. Ni har en kultur, en identitet, en historia, någonting som binder ihop er. Och vad har vi? Vi har midsommarafton och sådana ’töntiga’ saker.
Altså, en svensk sosialdemokratisk minister visste ikke hva svensk kultur er! Ingen italiensk minister har ennå gått så langt, heldigvis. For romerne var det mer enn ille nok å dekke til noen av deres klassiske skulpturer.
