Vil Tyrkia stenge Bosporos for Russland?

27

I følge Montreux-konvensjonen av 1936 er det Tyrkia som kontrollerer Bosporos og Dardanellene, altså stredene som forbinder Svartehavet med Middelhavet. Men samtidig er Tyrkia forpliktet til å la både handelsskip og militære fartøyer passere. Den russiske Svatehavsflåten, som har hovedkvarter i Sevastopol på Krim, kan altså passere stredene, men Tyrkia har potensielt muligheten til å nekte dem passasje. For Russland ville det bety at landet blir sperret ute fra Middelhavet og at sjøveien til Syria måtte gå fra Murmansk via Gibraltar.

Tyrkias nedskyting av det russiske Sukhoi-24-bombeflyet og Russlands straffetiltak har plutselig gjort dette til et aktuelt tema igjen. Russiske Sputniknews har en artikkel 26.11.2015 under tittelen Turkey Has No Legal, Economic Basis to Close Bosphorus for Russian Ships der nettavisa går gjennom de ulike klausulene i Montreux-konvensjonen og understreker at Tyrkia bare kan blokkere stredet i tilfelle krig.

Foreløpig har ingen av de involverte maktene uttalt seg offisielt om dette, men det er klart at kontrollen over stredene er et kort sultan Recep Erdoğan i verste fall kan komme til å spille mot Russland. Erdoğan lyktes med sin utpresning av EU og har sikret Tyrkia både EU-milliarder, visafri innreise til EU og nye medlemskapsforhandlinger. Samtidig bevarer han muligheten til når som helst å sende hundretusener av flyktninger til Europa, hvis han skulle være misfornøyd med EU. Han har altså erfaring med at utpresning nytter og kan gi gode resultater.

Hvorfor så ikke bruke utpresning mot Russland? Hvorfor ikke spille Bosporus-kortet? Et argument i mot er naturligvis at Russland ville se dette som en casus belli, en sak som utløser krig. Og da vil Tyrkia naturligvis påberope seg NATO-paktens artikkel 5, og så fall ville NATO være i krig med Russland. Dette er hard poker, od det vet alle parter. Problemet er at sultan Erdoğan er en mann (med et system) som kunne tenkes å spille denne typen poker.

Nedskytinga av Su-24 har allerede satt gassimporten fra Russland i fare, noe som vil skade begge parter, men som ville være verst for Tyrkia. I så fall har landet bare en eksportør å falle tilbake på, nemlig, Russlands allierte Iran. Dette kan neppe kalles en klok strategi.

Den illegale importen av olje fra IS-kontrollerte områder i Irak og Syria er i ferd med å bli stengt av russisk bombing, så da vil også den krana være stengt.

Men vil Barack Obama godta et slikt spill fra Tyrkias side? Obama beordret 27.11.2015 Tyrkia til å stenge grensa mot Syria for IS, men Erdoğan er en løs kanon på dekk. Han har ambisjoner om å gjenskape Det osmanske riket. Det er ikke gitt at han følger enhver ordre fra Det hvite hus. Og hvem er det egentlig som er øverstkommanderende i USA?

 

 

 

KampanjeStøtt oss

27 KOMMENTARER

  1. NATO’s artikkel fem gjelder kun uprovoserte angrep som utløser retten til kollektivt selvforsvar. Hvis Tyrkia stenger stredene vil det være en aktiv krigshandlling fra Tyrkias side, og betyr at NATO kan toe sine hender og si at dette er fremprovosert.

    • Ja, men dette er alltid åpent for tolkning. NATO valgte å gi Tyrkia (riktignok lunken) støtte etter nedskytinga, og Stoltenberg lovte solidaritet. Det var også en klar krigshandling fra et Tyrkia som regelmessig krenker luftrommet til sine naboer.

    • Det er vel vanlig nettskikk å unngå å operere med samme nick i samme debattråd. Ellers kan man fort bli mistenkt for å være en av Tordenskiolds soldater.

  2. Nostradamus: Gimmeabreak… Søk å holde fakta og bokstavelig talt drømmende spekulasjoner litt fra hverandre, vennligst.

    Kilde til Erdogan-sitatet?

  3. Feil, NATOS artikkel 5 lå ikke bak angrepet på Saddam Husseins Irak. Flere NATO-land unnlot å være med på dette angrepet, herunder Norge.

    • I forkant av krigsutbruddet mot Irak våren 2003 ble imidlertid NATOS artikkel IV, som fastslår et medlemslands rett til konsultasjoner og felles forsvarsforberedelser, aktivert av Tyrkia, som fryktet at landet kunne bli utsatt for et motangrep fra Irak dersom USA benyttet landet som base for angrepet mot Irak.

      Et tips til neste gang er å sjekke fakta før du uttaler deg.

      https://en.wikipedia.org/wiki/NATO

      • «Nostradamus-Roy»: Det var altså «NATOs artikkel 5 ble tatt i bruk da de bombet Irak» du skrev, ikke art. 4.

        ‘Nautilus» har rett.

        «sikker på at jeg ikke er Donald Duck eller Ole Brum, ?» – Nei, slett ikke sikker på det. 😉

        *

        Dette er et forsøksvis seriøst forum. Vennligst demp deg. Takk på forhånd.

  4. Jeg tror ikke noen, med krav på å bli tatt alvorlig, skal komme trekkende med Nostradamus, den svindleren er om mulig enda værre enn kalifat-byggeren i Istambul….

  5. Kan durydde litt her Pål, og enten sørge for at debattantene har forskjellig handle, eller rett og slett fjerne folk som kaster vekk tida vår på nostradamus-sitater? Det bør kreves en viss bakkekontakt når man debatterer saker som har med krig og fred å gjøre!

  6. Når det gjelder Bosporus…. Russland har ligget i konflikt med Islam i 400 år, og fungert som europas bolverk mot utbredelsen, bl.a. med å sikre kontroll med og stabilisere uavhengige stater langs grensen mot islam, de såkalte -stan statene.

    Krig med Tyrkia har Russland ført flere ganger :
    «Krimkrigen, 1853–1856, var en krig mellom Russland på den ene siden og «Europas syke mann», Det osmanske riket med deres forbundsfeller Frankrike, Storbritannia, Sardinia på den andre.
    Krigen startet som den tiende russisk-tyrkiske krig, men den økende russiske innflytelsen på Balkan, og Russlands ønske om tilgang til Middelhavet via Dardanellene på bekostning av det vaklende osmanske riket, førte til at de allierte grep inn i konflikten.»

    «Krim kom under russisk styre under Katarina den store, da fyrst Grigorij Potemkin erobret området under den russisk-tyrkiske krig i 1768–1774 Området ble da en del av Det russiske keiserrike gjennom Küçük Kaynarca-traktaten og det siste tatarske khanatet, Krim-khanatet, ble knust.»

    Som man ser har russerne tatt land fra Tyrkia i tidligere tider, så hvorfor ikke ta den europeiske biten av Tyrkia, pluss en god bit inn på den andre siden, for å sikre åpen sjø-ferdesel i kanalen?

    Erdogan spiller et høyt spill og kan komme til å stå aleine og uten forsvarsmidler om Nato viker tilbake fra et atom-holocaust utløst av en som drømmer stor-vesirdrømmer.

    • Takk. Nyttig påminnet.

      Usikker på om «Erik P» faktisk foreslår/peker på muligheten for Russland til å «ta den europeiske biten av Tyrkia, pluss en god bit inn på den andre siden, for å sikre åpen sjø-ferdsel i kanalen»? – Rekonvertere Istanbul til Konstantinopel (pre-1928)? – Det vil nok skape et visst rabalder… Uansett hvem som skulle «ta» stredet.

      Dessuten er «åpen sjø-ferdsel i kanalen» allerede og veletablert sikret i internasjonale avtaleverk (Montreux-konvensjonen, 1936).

      Vi kan bare håpe ingen ønsker slaget om Gallipoli (1915 – 130.000 døde) redux.

      En viss type styrket internasjonal handelsvei, som 1920 – 1936, kunne være noe å kjempe for – diplomatisk. Spørsmålet, i disse polariserte tider, blir bare hvem disse «internasjonale» garantistene da vil bli? – Tror det kan være smartere å la emnet ligge, så lenge ferdselen faktsik funker. «If it works, don’t fix it».

      Se også det allerede påbegynte 50 km lange prosjektet «Kanal İstanbul» (Wp).

      Vel – å gjøre Istanbul «Europeisk» politisk såvel som geografisk, er vel del av EUs prosjekt med tilnærming til Tyrkia. Tanker rundt «strede-regimet» er vidspredt – gjennom århundrer (årtusener?).

      En så viktig handelsvei som Istanbul-Bosporos) / Marmara-sjøen / Dardanellene – kanskje menneskhehetens viktigste, siden etableringen av jordbruk i nåværende Tyrkia – MÅ ha ordnete forhold. Internasjonale avtaler må støttes, i alles interesse. Annet vil skape vanvidd av skade for alle. Stabilitet her er derfor verdt å kjempe for – mer enn vilkårlig nasjonal tilhørighet. Det vet og mener trolig Russland og Putin også.

      Les mer spennende historie på https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_Istanbul#Ottoman_Empire

  7. Her ble det mye surr. Jeg har ikke tid til sånt. Jeg har ganske enkelt sletta en del som var på viddene. Kanskjke har jeg tatt for mye, kanskje for lite. Men dette er et krav om skjerping. Vertens privilegium.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.