oss 100 kroner!
Et av verdens mest solide merkenavn, tyske Volkswagen, er som de fleste vet, felt i en ufattelig diger svindelsak. Selskapet har bevisst jukset ved å montere utstyr som i testsituasjoner reduserer bilenes målte utslipp. Under normal drift kuttes denne funksjonen ut, slik at motorene får en bedre effekt og et lavere drivstofforbruk. Det var United States Environmental Protection Agency (EPA)
som avslørte dette. Det faktiske utslippet av NOx kan være inntil 40 ganger høyere enn lovens krav.
Dette var organisert juks og kriminalitet i stor stil, og naturligvis måtte toppsjefen Martin Winterkorn måtte si opp på dagen. VW tapte 22 milliarder i børsverdi så å si over natta, og kan se fram til enorme bøter og erstatningskrav. Alt dette er vel kjent fra mediene. Men denne skandalen avdekker en annen, som ikke på noen måte er like langt framme.
Grunnen til at Volkswagen jukset var at de ikke klarte å imøtekomme de politiske kravene som var stilt av EU. Og disse politiske kravene var sjølmotsigende og kanskje umulige å oppnå. (Er det noen som i ramme alvor tror at ikke tilsvarende ting ble gjort av andre bilprodusenter?)
Bloomberg skriver at det er en annen skandale som bør undersøkes bedre, nemlig:
It concerns the economic and environmental policies that first set European car manufacturers and consumers on course to this pile-up. Remember that «clean diesel» was a government-led initiative, brought to you courtesy of Europe’s taxpayers. And, by the way, the policy had proved a massively expensive failure on its own terms even before the VW scandal broke.
Det samme skjedde (naturligvis) i Norge. I statsbudsjettet for 2007 innførte den rødgrønne regjeringa nye avgiftsregler som skulle stimulere folk til å kjøpe biler med mindre CO2-utslipp. Men det betydde i praksis en favorisering av dieselbilder, og det førte til en kraftig økning av antall dieselbiler i Norge. I 2015 selges det omtrent dobbelt så mye autodiesel som bensin i Norge, i følge Norsk Petroleumsinstitutt.
I EU førte denne politikken til at halve bilparken nå er dieselbiler. I Frankrike er andelen over 80%, skriver Bloomberg. Denne strategien har vært feilslått. Den har ført til mer utslipp av NOx og har neppe redusert utslippet av CO2, på grunn av økt bilbruk. Men bilindustrien tok politikernes signaler, skriver Bloomberg:
Europe’s car makers, flying the banner of environmental virtue, committed themselves to the strategy — and none more so than VW, which even attempted to bring it to the U.S. That, one might conclude, was its biggest mistake: U.S. regulators aren’t so understanding, and its government hasn’t bet the industry on diesel.
Europe, meanwhile, has an economically and environmentally misaligned car industry; a reputational crisis of unsurpassed scale centered on its biggest manufacturer; a NOx-induced public-health emergency in many of its cities; and quite possibly less than nothing to show for the effort when it comes to climate change.
Volkswagen har prøvd å følge urealistiske politiske signaler, og når de ikke lykkes med det på en måte som opprettholdt motorkraft og ytelse, så valgte de å jukse – i stor stil. Og de vil bli straffet for det, også i stor stil. Men politikerne vil ikke bli straffet for noen ting. De ønsker fortsatt å gjøre det umulige: opprettholde privatbilismen og forbruksveksten og samtidig redusere klimautslippene. Dette lar seg ikke gjøre i virkelighetens verden, så da må det jukses.
