Ved valget i Portugal ble det flertall for det man kan kalle venstresida, nemlig Sosialistpartiet, Coligação Democrática Unitária (kommunistene og de grønne) og Bloco de Esquerda (venstreblokka). De tre partiene fikk til sammen 122 av i alt 230 plasser i parlamentet.
Men portugals president, Anibal Cavaco Silva, nekter å gi regjeringsoppdraget til en venstrekoalisjon. The Telegraph skriver:
He deemed it too risky to let the Left Bloc or the Communists come close to power, insisting that conservatives should soldier on as a minority in order to satisfy Brussels and appease foreign financial markets.
Avisas journalist, Ambrose Evans-Pritchard mener at Portugal med dette beveger seg inn i svært risikabelt farvann:
Portugal has entered dangerous political waters. For the first time since the creation of Europe’s monetary union, a member state has taken the explicit step of forbidding eurosceptic parties from taking office on the grounds of national interest.
Portugals BNP har ikke vokst på 14 år og den totale gjelda er på 370% av BNP, noe som er verre enn Hellas. Det finnes ingen mulighet for at denne gjelda vil bli fullt ut betalt. Likevel fortsetter nedskjæringspolitikken som om noe slikt skulle la seg gjennomføre.
Høyrepartiet Portugal à Frente, har ført en knallhard nedskjæringspolitikk, og ble valgets soleklare taper med en nedgang på 38 delegater i nasjonalforsamlinga. Etter Portugals grunnlov skulle regjeringsoppdraget ha gått til venstrekoalisjonen. Likevel insisterer presidenten og partiets leder Pedro Passos Coelho på at de konservative skal fortsette.
“In 40 years of democracy, no government in Portugal has ever depended on the support of anti-European forces, that is to say forces that campaigned to abrogate the Lisbon Treaty, the Fiscal Compact, the Growth and Stability Pact, as well as to dismantle monetary union and take Portugal out of the euro, in addition to wanting the dissolution of NATO,” said Mr Cavaco Silva.
Moralen er altså at demokrati har vi så lenge flertallet stemmer slik EU vil, gjør de ikke det, kan de ha det så godt. Da danner vi regjering av de EU-lojale. Eller som Evans-Pritchard skriver:
Europe’s socialists face a dilemma. They are at last waking up to the unpleasant truth that monetary union is an authoritarian Right-wing enterprise that has slipped its democratic leash, yet if they act on this insight in any way they risk being prevented from taking power.
Brussels really has created a monster.