oss 100 kroner!
I Dagsnytt atten på NRK 7. september 2015 sa Erna Solberg at en viktig grunn til flyktningekrisa nå er:
Mangelen på reaksjon tidlig mot Assad-regimet betaler vi mye for. Noen sier vi betaler mye for Libya og det vi gjorde der. Men vi betaler mye for det vi ikke gjorde i Syria.
Hvem er dette «vi»? Jo, det er naturligvis det berømte «verdenssamfunnet» som norske politikere er så glade i å snakke om. Og hva var det dette «vi» ikke gjorde i Syria? Jo, statsministeren klager naturligvis over at «vi» ikke bombet Syria, slik «vi» gjorde i Libya. Og hvorfor gjorde «vi» ikke det?
G-20 møtet i Moskvai september 2013 ble ingen suksess for Barack Obama. Han la fram en plan om å gå til «straffeangrep» mot Syria. Men det fikk bare støtte av et mindretall av G-20-landa. De landa som stilte seg bak Obamas plan om et straffeangrep representerte bare 11% av verdens innbyggere, mens de landa som sier klart nei til et angrep representerer 55% av verdens befolkning. Og selv blant de som sa ja, hadde flere begynt å stille noen betingelser, slik som f.eks. Frankrike. Bare noen dager tidligere hadde det britiske Underhuset stemt ned David Camerons plan om et angrep på Syria.
Det statsministeren beklager er altså at «vi» ikke gikk til åpen krig mot Syria i 2013. Men det hun ikke sier noe om er at Vesten med USA i spissen og oljediktaturene og Tyrkia som aktive deltakere har ført en ikke-erklært krig i Syria i flere år via ulike jihadistgrupper, slik som al Nusra-fronten og Den islamske staten. Før Vesten intervenerte i 2011 var det ingen krig i Syria. Folk flyktet ikke fra Syria. Tvert om flyktet irakere til Syria. Norge har støttet krigen mot Syria hele tida. Det gjelder både den «rødgrønne» regjeringa og den blå. Vi har støttet den politisk og samtlige partier på Stortinget har støttet alle EUs og USAs sanksjoner, som har til hensikt å knekke Syrias økonomi og gjøre landets mest mulig ulevelig. Vi er som stat medskyldige i ødeleggelsen av Syria.
Men for Erna Solberg er tydeligvis ikke dette nok. Statsministeren beklager at Vesten ikke gikk til åpent og direkte angrep på landet. (For som vi vet fra Libya, så løser jo det alt som er av problemer.)
