USA mot Kina i Djibouti

0

USAs eneste permanente militærbase på det afrikanske kontinentet er Camp Lemonnier i Djibouti. Den er senteret for USAs dronekrig og overvåking i Afrika og et viktig støttepunkt for USAs operasjoner i Gulf-regionen. Djibouti ligger ved innløpet til Rødehavet fra Indiahavet og er derfor strategisk viktig for kontrollen med transportlinja mellom Asia og Europa via Suezkanalen.

Journalisten Thomas Mountain som holder til i nabolandet Eritrea skriver i nettavisa CounterPunch at USA har fått beskjed fra regjeringa i Djibouti om å forlate basen til fordel for en kinesiske militærstyrke på 10.000 soldater.

USA betaler Djibouti 63 millioner dollar i året for leie av basen. Det er lommepenger mot hva Kina nå investerer i landet. Thomas Mountain skriver:

China is about to complete a $3 billion railroad from the capital of Ethiopia, Addis Ababa, Africa’s second largest country to Djibouti, Ethiopia’s only outlet to the sea. China is also investing $400 million in modernizing Djibouti’s notoriously undersized port, where for the past 17 years (since the Ethiopians tried and failed to take Eritrea’s port of Assab during Ethiopia’s war against Eritrea from 1998-2000) Ethiopia has been forced to import 90% of its fuel and food from.

I april 2015 skrev det innflytelsesrike USA-tidsskriftet Foreign Affairs under overskriften China Comes to Djibouti at USA har all grunn til bekymring over at Djibouti har større fordeler av kineserne enn av USA.

Den britiske avisa Telegraph skriver at Det hvite hus er bekymret for at det kinesiske nærværet i Djibouti er en trussel mot Camp Lemonnier.

Nettavisa The East African bekrefter de amerikanske bekymringene, men foreløpig har den ikke sagt noe om at Djibouti har gitt USA beskjed om å forlate Camp Lemonnier.

Så langt jeg har kunnet finne ut, er det eventuelt første gang at Kina oppretter en slik militærbase på fremmed jord. Kina investerer tungt i Afrika, men det har til nå vært i form av infrastruktur og produksjon. En base ved Bab el Mandeb ville ligge strategisk til ved Kinas nye maritime silkevei.

 

Forrige artikkelPentagon planlegger for et århundre med klimakrise og oljekriger
Neste artikkelDesperate flyktninger i Makedonia
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).