Hjelp syrerne der de er – stopp krigen!

45
Syriske flyktninger på Lesbos. Kilde BBC

Er du klar over at Norge er i krig med Syria? Er du klar over at Norge siden 2011 har gått aktivt inn for å styrte Syrias regjering og for å ramme landet både militært og økonomisk? Er du klar over at før Vesten med Norge på slep startet krigen mot Syria, så fantes det knapt noe syrisk flyktningeproblem? Siden da er over 4 millioner syrere drevet på flukt til andre land og ytterligere sju millioner er flyktninger i sitt eget land. Er det ikke på tide å få stoppet denne vanvittige krigen og hjelpe syrerne til å gjøre landet levelig igjen?

Syriske flyktninger på Lesbos. Kilde BBC
Syriske flyktninger på Lesbos. Kilde BBC

Norsk støtte til regimeskifte

I desember 2012 vedtok den rødgrønne regjeringa å støtte kampen for regimeskifte i Syria gjennom å utrope den såkalte Nasjonalkoalisjonen som «den legitime representanten for det syriske folket», som daværende utenriksminister Espen Barth Eide uttrykte det. Da hadde den syriske borgerkrigen pågått i drøyt et år. Året før hadde Norge og Jens Stoltenberg gått i spissen for å ødelegge Libya i allianse med jihadistene der. De jihadistiske militsene som var våre allierte i Libya ble den viktigste rekrutteringskilden til tilsvarende militsene i Syria. Den såkalte Free Syrian Army ble skapt i forståelse med Vesten og oljedkitaturene i Midtøsten.

Å erklære en væpnet opposisjon som den legitime representanten for et land er å støtte den ene parten i en borgerkrig. Dette er det umulig å prate seg bort fra. Syria er medlem av FN. Når Norge støtter en krig for å styrte landets regjering, er vi med på å bryte FN-paktens grunnleggende prinsipper.

Allerede i mai 2011 sluttet Norge seg til EUs sanksjoner mot Syria. Da var påskuddet at man ville stoppe den syriske regjeringas maktbruk mot egne innbyggere. Men siden har sanksjonene tatt sikte på regimeskifte.

I oktober 2012 ga den «rødgrønne» regjeringa sin tilslutning til en økonomisk krigføring mot Syria. På regjeringas hjemmesider heter det:

Norge slutter seg til EUs skjerpede sanksjoner mot Syria, sier utenriksminister Espen Barth Eide. EU skjerper regler knyttet til import, transport og finansiering av våpen til Syria. EU stopper også alle flyvninger i regi av Syrian Arab Airlines til flyplasser i EU-området.

Sanksjonspolitikken er ikke forankret i FNs sikkerhetsråd, men er drevet fram av USA og EU, og Norge har hele tida sluttet seg til alle vestlige sanksjonstiltak mot Syria. Og la oss ikke late som noe annet: økonomiske sanksjoner er del av krigføringa. Sanksjoner tar sikte på å gjøre situasjonen i et land mest mulig ulevelig, og der har Norge og Vesten lykkes. Gjennom fire år med krig og sanksjoner har vi gjort situasjonen i Syria så ulevelig at mennesker flykter i milliontall.

I krigen for å ødelegge Syria har vi alliert oss med de svarteste og mest reaksjonære kreftene i landet. Glem snakket om «moderat opposisjon». Det finnes ingen væpnet moderat opposisjon. Krigen føres av jihadister som al Nusra (les al Qaida) og Den islamske staten. (Jihadister får månedslønn fra Pentagon.) Dette er de kreftene vi støtter i Syria. Dette er bevist mange ganger, og det er innrømt av blant annet den tidligere sjefen for USAs militære etterretning, Michael Flynn.

Syrisk flyktningeleir
Syrisk flyktningeleir

Desperat situasjon

Mer enn fire millioner mennesker har nå flyktet fra Syria siden 2011 i følge FNs flyktningeorganisasjon UNHCR. Det er en sjettedel av landets innbyggere, eller nesten like mange som vi er i Norge. I tillegg er over sju millioner flyktninger i eget land. Dette er den verste flyktningekatastrofen i verden i dag.

Og denne flyktningekatastrofen er ingen naturkatstrofe. Den er menneskeskapt – og vi har vært med på å skape den.

Nå strømmer desperate mennesker fra Syria til Europa for å søke beskyttelse. Det er hjerteskjærende å se på de scenene som utspiller seg under denne flukten, enten det er på havet, på overfylte greske øyer eller på grensa til Makedonia.

tyrkia syria islamic state_edited-1

Hjelp syrerne der de er – stopp krigen!

Det finnes bare én løsning på denne humanitære katastrofen, og det er å stoppe krigen. Norske politikere forlanger å bli sett på som humanitære glansbilder fordi de vil ta inne en håndfull syriske flyktninger over to år (så de har tydeligvis tenkt at denne krigen skal fortsette?). Men ingen av dem, ikke en eneste av disse humanistene har stilt noe krav om at krigen må stoppe. Da blir humanismen deres det reneste hykleri.

Vi har vært med på å gjøre Syria ulevelig, og vi fortsetter å gjøre det. Våre allierte bomber landet under påskudd av å «kjempe mot IS». Våre allierte sender våpenog penger som ender hos al-Qaida og IS. Våre allierte hjelper IS med å selge syrisk olje svart og ulovlig på verdensmarkedet. Men protesterer vi? Nei!

FRP sier at de vil «hjelpe syrerne der de er». Men de gjør det jo ikke. Den eneste hjelpen til syrerne som har noen betydning er å stoppe krigen, ikke en gang til neste år, men umiddelbart – nå! Vil man ha slutt på flyktningekatstrofen, må man stoppe krigen. Noen annen løsning finnes ikke.

Lar krigen seg stoppe? Ja, krigen er finansiert og drevet fram av USA, Tyrkia og oljediktaturene. Hvis våre allierte (og vi) sluttet å gi jihadistene våpen og penger og stoppet deres inntekter på svaretbørsmarkedet, så ville krigslykken deres ta slutt. Så må det etableres en våpenhvile for å få i gang en reell fredsprosess. Og så må Vesten, Norge inkludert, betale heftige summer i krigserstatning for å sørge for en gjenoppbygging av landet.

Det later til at norske politikere ikke evner å gå imot en krigspolitikk som er drevet fram av USA og EU, så da må det norske folket vise at det finnes anstendighet her i landet. La politikerne få følgende spørsmål: Vil du gå inn for å stanse krigen i Syria nå, ja eller nei?

Og når får vi se gatedemonstrasjoner for å stoppe krigen i Syria? Det har ikke vært for mange av dem, har det vel?

 

 

——————

 

Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.

KampanjeStøtt oss

45 KOMMENTARER

  1. «Og når får vi se gatedemonstrasjoner for å stoppe krigen i Syria? Det har ikke vært for mange av dem, har det vel?»

    Yessir Captain, Sir! Ut!

    Jeg prøver i dag å få mobilisert folk i byen her til en lokal demo. Hvis de ikke tør, gidder eller «har tid» vurderer jeg å sette meg på torvet alene med plakat og litt hjemmetrykket materiell/ flyers. Nå må det for svarte skje noe. Rødts nestor og nestleder (og medlem av kommunestyret) sitter i skrivende stund i et møte. Gudene forby at det møtet dreier seg om noe annet enn Rødts nyvunne interesse for alvorlige ting som f.eks. pågående kriger Norge, i strid med FN-paktens prinsipper, deltar i. Han får besøk av meg etterpå, så temaet står på dagsordenen uansett om han vet det enda eller ikke.

    Ut! Og vi mener ikke i morra, vi mener i dag, som det ble sunget i 1978, da om Slottsparken-opptøyene. Det virket viktig nok for en del av oss fjortisene den gangen. Krigen i Syria bør av en eller annen grunn virke nesten enda viktigere for både fjortiser og folk i sekstiåra i dag. Ut!

    • Da blir det et første møte i morgen i en lokal aksjonskomite for en gateaksjon for å be våre stortingspolitikere gjøre en utvetydig kuvending ifbm. deres utålelig servile holdning til raseringen av Syria.
      Innvandring og sosial dumping vil neppe bli en del av grunnretorikken i denne aksjonen; her må man nok «kill one’s darlings» for å få støtte for det aller viktigste, nemlig å få stanset krigen nå.

      Å få hull på denne nevnte byllen hos venstresiden sitter åpenbart veldig, veldig langt inne. Det får bli et litt mer langsiktig mål, hvis relevans i denne saken ikke bør få splitte de uavhengige idealistene og de som har investert for mye i sitt image som humanister og anti-rasister over mange år allerede til å tørre å ta tak i den biten.

  2. Min lille spekulasjon:
    Er det mulig norske flygere bomber i Syria? Vi vet at britiske flygere bombet der mens de var i «trening» i amerikanske fly, selv om det britiske parliamentet stemt nei til delta i krigen.Det er mulig også tyske flygere er det. Er det også norske piloter mere innvolvert enn det vi vet?

    • Interessant spekulasjon, selv om norske myndigheter har mer enn nok med-ansvar for denne elendigheten uansett hvem som sitter inni hvilke fly. Nå blir jo vestens krig mot Syria i stor grad ført med stedfortredere på bakken, og bombetoktene som selges inn som kamp mot IS er stort sett bare skuebrød. De har jevnt over ligget tungt på etterslaget i denne dansen, og bombet i IS fotefar der de ble antatt å befinne seg for litt siden, langt sjednere enn der de faktisk befinner seg. Vesten har så aldeles fryktelig dårlig etterretning, forstår De. De samme symbolfigurene (drepte ledere, nestledere, sjefsideologer m.fl.) dras frem som troféer opptil flere ganger (det jo være en test på hvor godt narkosen virker) som forsikring om dette er alvor, og at vi gjør fremskritt.
      Erdoğan i Tyrkia får jo også avsetning på litt ammo når han i tumultene kan få kjørt en intensivering av kampen mot PKK. Er den våpenhvilen offisielt erklært over, forresten? Kanskje er det norske piloter med der også? Ren spekulasjon, men om det er slik tror jeg faktisk vi får vite det fra pilotenes egen munn om noen år. Det hadde vært å håpe at så ikke er tilfelle, da det bare gjør hele saken enda verre.

    • Nei, det tror jeg ikke. De er på bakken i Irak, og det ble understreket da de ble tilbudt at det kun var der og rådgivere det var snakk om – hadde de ønsket å være med å bombe, ville de neppe vært redde for å si det, konf Libya.

    • AF, du virker veldig fornuftig I forhold til å se helhetsbildet I forhold til konflikten I Syria og den ikke-bærekraftige asyl-innvandring til Europa. Skal du være med?

    • Det hjelper ikke bare å si halleluja. Man må gjøre det også.
      Foreløpig er det visst forøvrig meg, hverken fler eller færre, som er med. Håper på litt moralsk og praktisk støtte fra og med i morgen etter lunch.

      Hjelper ikke det heller, får jeg uansett litt mosjon.

    • Jeg har en artikkel jeg fikk sensurert bort i Radikal Portal som bygger på en Guardian-journalists (Nafeez Ahmed) undersøkelser om hva som startet denne krigen. Den ble skrevet for vel et år siden, tror jeg.
      Assad hadde rett
      Det har sirkulert mange ulike versjoner av hendingene i Syria de siste årene. Vi har mottatt informasjon «innenfra» hovedsakelig fra to kilder – opprørernes profesjonelle med base i London, og regimets nettsider. Etter hvert klarte noen uavhengige journalister å nyansere dette noe; gi et bilde som ble litt mer balansert. Mange myter er likevel fremdeles svært levende.

      Allerede tidlig våren 2011 begynte jeg å samle stoff til det som etter hvert ble boken min, «Syria – en personlig fortelling». Grunnen var at «min» familie i Daraa, sør i Syria ved grensen til Jordan, opplevde begynnelsen på opprøret helt ulikt det som ble beskrevet i norske – og de fleste andre vestlige – medier. Vi fikk i all hovedsak informasjonen fra opprørssiden, som beskrev et opprør for demokrati og menneskerettigheter med fredelige demonstrasjoner og roping av slagord, godt organisert med studenter etc i spissen. Og et svært brutalt regime som drepte uskyldige folk.
      Familien i Daraa opplevde noe annet. De opplevde væpnete menn i gatene, brenning av og angrep på offentlige bygninger, utført av menn som åpenbart ikke hørte til de lokale; ofte kunne de se det på klærne. De opplevde at den syriske hæren beskyttet dem mot væpnete bråkmakere.
      Godt organisert var nok opprøret, men på en helt annen måte enn de vestlige mediene formidlet. Tiden har vist at det som kom fra Syrias regime, var vesentlig nærmere sannheten enn det som kom fra opprørernes nyhetskilder.
      Dette er sist bekreftet i et intervju 24.08.14 som The Real News.com har med forfatter og Guardian-journalist Nafeez Ahmed (http://therealnews.com/t2/index.php?option=com_content&task=view&id=31&Itemid=74&jumival=12278). Intervjuet bygger også på en rapport han skrev i 2013,
      (http://www.nafeezahmed.com/2013/08/special-report-syria-intervention-plans.html)

      Intervjuet med Ahmed
      Han setter starten på opprøret inn i det scenariet vi ser i dag – og påpeiker at IS/ISIL sprang ut av en gruppe som oppsto i Irak under USAs invasjon i 2003 som hadde kontakt med al-Qaida. Gruppen begynte allerede da samarbeidet med andre misfornøyde grupper, noe som bare har økt på etter hvert. I mange år har de operert i Anbar-provinsen vest for Bagdad, mot den syriske grensen, der sunni-muslimske stammefolk har egne militser som nå støtter IS’ kamp mot det irakiske regimet. Og de har etter hvert også klart å knytte til seg tidligere medlemmer av Baath-partiet, et sunni-sekulært, antiamerikansk parti som støttet den styrtete presidenten i Irak, Saddam Hussein. Disse er blitt svært misfornøyde med regimets sjialedelse, som ikke har lagt vekt på samarbeid med den store minoriteten, sunniene, heller tvert imot.
      Allerede i 2006 møttes en lite kjent komité i USAs utenriksdepartement – «Iran-Syria politikk- og operasjonsgruppe» – ukentlig for å «koordinere aksjoner som å begrense Irans tilgang til kreditt- og bankinstitusjoner, organisere våpensalg til Irans naboer og støtte styrker som er i opposisjon med de to regimene.» (http://www.nytimes.com/2007/05/26/world/americas/26iht-diplo.1.5876990.html?_r=0)
      Komiteen ble oppløst, men arbeidet fortsatte. I mai 2007 ble det avslørt at president Bush hadde godkjent «ikke-dødelige» CIA-operasjoner mot Iran. Anti-Syria-operasjoner var også nå i full sving, ifølge Seymour Hersh i The New Yorker. (http://www.newyorker.com/magazine/2007/03/05/the-redirection?currentPage=all)
      Regjerings- og etterretningskilder fortalte Hersh at Bush-administrasjonen samarbeidet med Saudi-Arabias regjering, som er sunni-muslimsk, i hemmelige aksjoner som skulle svekke Hizbollah – den sjia-muslimske delen av det libanesiske forsvaret. Konsekvensen av dette samarbeidet var at gruppene knyttet til al-Qaida – som var fiendtlige til USA men støttet av Saudi-Arabia – ble styrket.
      Bush ga også Saudi-Arabia klarsignal til å støtte opp om al-Qaida-gruppene i Irak ved å gi dem penger og logistikk-hjelp for å svekke regimet til president Assad i Syria, «slik at de kunne bli mer åpne for forhandlinger med Israel».
      En av de andre gruppene som fikk hemmelig politisk og finansiell støtte fra USA, var de syriske Muslimbrødrene som levde i eksil.
      Tidligere utenriksminister i Frankrike, Roland Dumas, forteller i et fjernsynsintervju at han ble prøvd dratt inn i dette allerede 2009 (https://www.youtube.com/watch?v=jeyRwFHR8WY)
      Lekkasjer fra det private etterretningsfirmaet Stratfor antydet sterkt at også Jordan og Tyrkia var trukket inn i denne uro-aksjonen
      (http://blogs.channel4.com/alex-thomsons-view/syria-spooks-wikileaks-military/5502).
      Målet var klart – regimet skulle styrtes.

      Oljen styrer
      Hovedgrunnen til at denne omfattende prosessen ble satt i gang, var sjølsagt olje. USA hadde begynt å få panikk for å slippe opp for tilgang på olje, og det var jo også det kampen mot Iran generelt dreide seg om. USA var villige til å destabilisere opptil 7 regimer for å sikre seg kontroll. http://www.salon.com/2011/11/26/wes_clark_and_the_neocon_dream/)
      Siden det meste av oljen i Midtøsten lå i «salafi-jihjadistisk» område, måtte man ta utgangspunkt i dette, og frambringe en splitt og hersk-mentalitet «mellom ulike salafi-jihadistiske grupper for å vende dem mot hverandre og forbruke sin energi på interne konflikter,» samtidig som man sørget for å øke motsetningene mellom sjiaer og sunnier.
      (http://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/monographs/2008/RAND_MG738.pdf
      Slik planla man altså de såkalte ikke-jihadistiske gruppene i Syria, som skulle kjempe mot de jihadistiske – i tillegg til regimet og sjiaene – så USA/«verdenssamfunnet» åpent kunne støtte opp om de «ikke-jihadistiske» og skaffe seg kontroll gjennom dem. Slik kunne man forhåpentligvis unngå en invasjon, som i Irak. Den nye presidenten, Barack Obama, var ikke like rask på avtrekkeren som sin forgjenger.
      Så komplisert ble det altså fordi USA sjølsagt ikke åpent kunne støtte grupper som var knyttet til al-Qaida, som var deres største fiende – offisielt (de førte jo krig mot dem etter 11.09.01). Og de var jo også redde for at de skulle bli for sterke, slik at de ville true USA på nytt.

      Russland
      Forholdet til Russland var sjølsagt en del av bildet, når var oljerørledninger det dreide seg om, hvor de skulle gå. Qatar var leverandør av den ene, med olje som skulle tas ut fra North Pars-feltet som gikk over i Irans South Pars. Det var del uro omkring grensesettingen der, og president Assad, som var Irans venn, ville derfor ikke la den gå over Syria. Den var også tenkt å komme ut i Tyrkia, slik at den kunne true Russlands posisjon i forhold til olje. Dette var i 2009.
      Assad gikk året etter inn i forhandlinger med Iran om en ledning gjennom Irak til Syria og derfra ut ved Middelhavet, der Iran ville kunne eksportere gass fra South Pars-feltet til Europa (http://www.aljazeera.com/indepth/opinion/2012/08/201285133440424621.html)
      Dette provoserte Qatar veldig, og det ble et oppgjør mellom Saudi-Arabias prins Bandar bin Sultan og Russlands president Putin der førstnevnte på alle måter prøvde å få Russland til å vende seg mot Syria i saken.
      Det klarte de ikke.
      Inne i problemstillingen lå også en planlagt rørledning fra Irak til Israel, som sjølsagt måtte gå gjennom Syria.

      Opprøret
      Da ingenting hjalp, ventet USA, Saudi-Arabia, Qatar – og Tyrkia? – bare på en anledning til aktivt å kunne bruke sine forberedelser til å styrte det syriske regimet. «Den arabiske våren» kom beleilig, og enda mer beleilig kom den store tørken i årene før 2011 som fordrev tusener av småbønder inn til byene – særlig til Damaskus’ forsteder. Levestandarden gikk ned for mange, noen sultet, og det var ikke vanskelig for de ytre kreftene å finne gjenklang for sin propaganda, sine bestikkelser og sine våpen. De oppnådde tilsynelatende det de ønsket – det ble skapt to ulike typer væpnete grupper. Noen var såkalt ikke-religiøse sunnier, de ble plassert under gruppebetegnelsen FSA (Free Syrian Army), og noen var helt fra begynnelsen tilknyttet al-Qaida. Mange andre var ingen av delene.
      Det USA og deres allierte ikke hadde kalkulert med, var at de i svært liten grad sluttet seg sammen – og enda mindre med det som skulle være «overbygningen» politisk, SNC, som var dominert av eksil-syrere (mange muslimbrødre) og saudiske- og qatar-vennlige sunnier.
      Det var en eneste organisasjon som gradvis fikk kontroll over alle, mer eller mindre, og det var nettopp ISIL/IS, som har hatt en lett vei over den åpne grensen mellom Irak og Syria. De hadde – 26.august 2014 – mer eller mindre kontroll over store deler av Øst-Syria, på grunn av de foregående årenes systematiske jobbing som gjorde at de har klart å trekke til seg også svært mange ikke-religiøse opprørsgrupper. Det har de klart ved trusler, taktikk – og ikke minst våpen og annet utstyr de har fått mer eller mindre direkte fra USA, Qatar, Kuwait, Saudi-Arabia et etc.- med et ekstra sideblikk til Tyrkia, som har vært et hjelpsomt gjennomfartsland både for våpen og mennesker som f eks kom fra Libya (om Tyrkia; Sosialistisk framtid nr 2/14; mer om sjølve opprøret i boken «Syria-en personlig beretning» av forfatteren).

      Assad hadde rett
      En video av drapet på den amerikanske journalisten James Foley, som var tatt til fange av IS, ble lagt ut på nettet 20. august. En uke etter meldte så div aviser at USA – som alt var inne i luften over Nord-Irak, der IS herjet – hadde begynt å tenke på overvåking også av Syria, for «å få bedre oversikt over IS’ aktivitet i området», som Nrk formulerte det – og la til at det dreide seg om droner. De hadde ennå ikke bestemt om de ville bombe.
      BT/Politikens Marcus Rubin trakk det videre samme dag: «Den tidligere lederen av Storbritannias hær, Richard Dannatt, gikk i et intervju med BBC enda lengre enn (USAs) general Dempsey, og oppfordret Vesten til et samarbeid med Syrias president Bashar al-Assad…. Den syriske dimensjonen må man adressere. Man kan ikke takle et halvt problem, sa Dannatt.»
      Det lovet godt for Assad-regimet, som fra borgerkrigens begynnelse hadde betegnet opposisjonen som «terrorister» og forsøkt å framstille seg selv som det moderate alternativet.
      «For Assad-regimet er drapet på Foley noe av det beste som kunne skjedd. IS har stort sett utryddet resten av opprøret. Hvis Assad bare må holde stand litt til, er det gode sjanser for at USA og Vesten kommer dem til unnsetning, enten offisielt eller uoffisielt», sa Hilal Khashan, professor i politikk ved Det amerikanske universitet i Beirut.
      Det har skjedd en del siden august. Kurderne kjemper for grensebyen Kobanê og sin egen autonome stat, amerikanerne har en stund bombet IS-stillinger i området sammen med sine allierte, og tyrkerne har helt nylig åpnet litt opp for at kurdere fra Irak kan hjelpe dem.
      Og 28.10. refererte Reuters general John Allen, USAs representant i den syriske «overbygningen», SNC. Han hadde fått et spørsmål fra Asharq al-Awsat diary om de FSA-gruppene USA trente, etter å slått IS ville kjempe mot de syriske regjeringsstyrkene. «Nei, sa Allen. «Det vi ønsker er at FSA og styrkene vi etterhvert vil utvikle, trene og utstyre skal bli en troverdig styrke som Assad-regimet til slutt må forholde seg til og anerkjenne. Det kommer ikke til å bli noen militær løsning her» http://www.reuters.com/article/2014/10/27/us-mideast-crisis-syria-rebels-idUSKBN0IG0PV20141027
      Uansett – det må være litt flaut for svært mange å måtte innrømme at borgerkrigen i Syria i stor grad var arrangert av USA/Vesten. Ifølge FN er nesten 200 000 mennesker drept og millioner skadet og kastet ut av sine heimer pga USAs behov for tilgang til mer olje. At behovet til og med ser ut til å være fiktivt, slik det ser ut etter suksessen med fracking etc, skal jo ikke gjøre det hele bedre.

      Elisabeth Reehorst er pensjonert norsklærer for voksne fremmedspråklige, og har gitt ut boken «Syria –en personlig fortelling». Hun er medlem i SV.

      • Takk for artikkelen. Jeg blir litt satt ut når du innleder med å fortelle at denne ble sensurert bort i Radikal Portal. Er det mulig? Fikk du noen begrunnelse, noen hint om hvor skoen gnagde verst for dem?

          • Incredibile! Men dette er en del av forklaringa på at det ikke finnes noen norsk venstreopinion mot krigen. Denne avarten av trotskismen er enig i NATOs prosjekt i Syria. Og de har klart å passivisere store deler av den øvrige venstresida gjennom den typen «argumentasjon» som du ble møtte med. (NB: Ikke alle trotskister er like ille, noen mener omtrent som vi.) Radikal Portal morer seg med å kalle meg «rasist» fordi jeg er motstander av EUs massemigrasjonsprosjekt og mot EØS. Men dem om det. De holder seg i behagelig avstand fra arbeidreklassen og dens virkelighet.

          • «Denna avarten av trotskismen» – tja, eller denna det lilla västvärldssamfundets 100% mitt i strömmen-vänster, kanske? Fast Kvilhaug är förstås teoretiskt grundad. Intsos hållning till Syrien är visserligen helt osammanhängande, men dock mot västlig intervention, efter vad det verkar.

            http://intsos.no/?id=3915

            Det är kanske hoppfullt att kommentarfältet till Sandberg- och Steiganartiklarna på «Radikal portal» tyder på att även en del av dem som räknar sig som sympatisörer börjar känna sig lite … illa till mods.

      • Fantastisk innlegg av Elisabeth Reehorst, men det mest fantastiske er jo at praktisk talt ingen i Norge, hverken på venstre- eller høyresiden, er villige til å ta opp denne problemstillingen. Er Norge virkelig så gjennomkorrupt???

      • Det er helt utrolig at USA lyktes å ødelegge så mange land med AKKURAT det same scenario for sine javla «fargerevolusjoner». De klarte det i Ukraina…Utrolig kor mange penger går på det her. 5 milliarder og narko cookies bare på Maidan…

  3. «Hjelp syrerne der de er – stopp krigen!»

    [Tillater meg en delvis reposting av tidligere kommentar her:]

    «Europa har seg sjøl å takke for flyktningekrisa»

    Definitivt. (…)

    Hovedhjelpen fra oss, Norge og USA-NATO, vil være å slutte å krige og knuse land – Afganistan, Irak, Libya, Syria osv, som fungerer bra – eller i det minste bedre – inntil da.

    For å få til slutt på vår egen kriging i utland må USA-NATOs hegemoni-prosjekt («imperialisme») opphøre.

    Det kan dessverre være lett utfordrende å få til – ihvertfall i tide til å hjelpe flyktningene som ankommer og har ankommet EUropa over Middelhavet nå.

    Da blir frafallsløsningen å stenge grensene, dessverre nettopp slik Hagen forslår, og som vi ser EU gjøre.

    Vi, USA-NATO, er MYE råere enn det på andre felter, når og om vi våger å se etter.

    Å se bilder av lidende flyktninger på «Krigsrevyen» rett før aftens er tungt. Men å se folk og hele land bombet til blodklumper og grus er visst lettere. – Da holder de ihvertfall munn og ligger stille, ser holdningen ut til å være.

    *

    (I andre viktige NRK-nyheter i dag: En eldre dame i en omsorgsbolig i Sula tør ikke lenger være alene hjemme etter et påberopt voldtektsforsøk – politiet ber publikum stille mulige private videopptak til rådighet. Politiets arbeid er blitt vanskeliggjort av at det nå kryr av eldre damer vandrende rundt i området. – Samtidig øker kravet om krisepsykiater-tilbud til folk som ikke tør være alene hjemme.;-)

  4. Takk for denne, Pål, det er så vidt jeg kan skjønne helt korrekt det du skriver – muligens med unntak av en setning: «Den islamske staten (jihadister får månedslønn fra Pentagon.)» Det vil jeg gjerne ha dokumentert – hvis du da ikke mener parentesen helt generelt, og ikke sikter til de som jobber for IS. For når det gjelder jihadister fra Libya/ Ahrar al-Sham etc er det sikkert noe riktig i det. Ahrar al-Sham er en organisasjon på linje med Jabhat al-Nusra, altså støttet av al-Qaida, som mer eller mindre har smeltet sammen med Jabhat al-Nusra nå. De er mer syrisk fundert enn IS., og står sterkt i nordområdene mot Tyrkia. Denne organisasjonen er også støttet av Det muslimske brorskapet, og av Tyrkia – delvis da også av USA som samarbeider sterkt med Tyrkia, så den er sentral i det som skjer. Den er kort sagt Erdogans valg for regimet til den syriske delen av hans ønskete sultanat.
    Jeg klarer ikke å mobilisere meg til demoer eller noe sånt – men ingenting er bedre enn at man kunne få det inn i valgkampen, sjøl om jeg er usikker på om Norge i det hele tatt betyr noe i denne sammenhengen. Men det er en annen ting som er viktig, og det er at Oman har begynt å engasjere seg – de er visst flinke og har mye erfaring i å mekle. Også regimets folk deltar i disse forhandlingene, som også omfatter Saudi-Arabia – der vi jo nå har fått et nytt problem, siden de markerer sin styrke overfor Iran ved å bombe Jemen.
    Ellers gråter jeg alvorlig i dag – hvis det mer enn 2000 år gamle, enorme og enormt flotte Baal-tempelet i Palmyra er ødelagt, har de gjort det størst mulige brotsverket mot menneskehetens historie. Jeg har vært der tre ganger – og den uendeligheten du føler når du står inne i det enorme tempelrommet, er (var?) helt unik.

    • Takk for kommentar. Når det gjelder det med «månedslønn til jihadister», så hadde jeg jo ikke skrevet det hvis jeg ikke hadde en kilde. I dette tilfelle en kommandør i US Navy som er sitert i USA Today: http://www.usatoday.com/story/news/world/2015/06/22/pentagon-syria-isis/29113251/
      Kommandøren bruker ikke uttrykket jihadist, men siden USA vet at de ikke har noen moderate krigere å basere seg på, så gir det seg sjøl.

      Jeg er svært enig i din sorg over Palmyra, men det er så mye å sørge over. Krigen i Jemen, som Norde de facto støtter. Og krigen i Syria, som Norge har støttet hele veien.
      Og hvorfor er det fullstendig umulig å få norske politikere og hjelpeorganisasjoner til å si: Stans Syriakrigen nå! ? Anne Grosvold prøvde to ganger å ta opp dette i dagsnytt 18, men verken Liv Tørres eller FRPs talsmann ville svre på det.

      • Elisabeth Reehorst: Takk for at du tegnet kartet tydeligere med ditt innlegg. Lurte litt på hvor rørledninga skulle gå her forleden. Tydeligvis skal den gå fra Qatar/North-Field (south Pars) via Irak, Syria, Tyrkia og.ut mot middlehavet – Den er planlagt ferdigstilt allerede i 2017.
        – At du ikke fikk artikkelen inn hos Radikal Port synes å ha samme «bakgrunn» som de tause politikerne Steigan påpeker. Den absurde situasjonen investor-Norge har havnet i, kan sammenfattes med ett ordtak: «Man biter ikke hånden som gir»… Veien til fred og likeverd vil bli en kamp hvor journalister og skribenter tar føringen gjennom avsløringer basert på fakta. Underveis må debatten tas om hvordan man omstiller/frigjør seg fra den eksisterende og spekulative fiat/slave-økonomi med målsetting – å svekke den korrupte og imperialistiske profittkorporasjonen vi tar del i. Ingen enkel oppgave dette, men å sy en rød tråd gjennom hendelser er et meget viktig arbeide for å avsløre dette kyniske spillet, og da kan ballen etterhvert begynne rulle. Hvis 1% vil ha krig og 99% vil ha fred, bør dette være mulig i www-folkeopplysningstiden kapittel 2.

      • Arrester meg dersom eg ikkje har forstått alt du skriver . Norge støttar opprørsstyrkane i Syria mot Assad . Dersom USA og allierte kuttar støtten vil vel IS gå fram ? Dei vil og velta Assadregimet . Blir det en bedre løysing for Syria ?

  5. Er det slik at NATO har holdt liv i denne borgerkrigen? I så fall, kan det finnes aktverdige motiver?
    Er Assad en usedvanlig ond diktator? (Kan han være ondere enn IS?) Eller dreier dette seg kun om at Obama er villig til å gjøre hva som helst for å gjøre USA enda mektigere? Og i så fall, hvor forskjellig er han da fra de historiske despotene vi alle forakter?
    Finnes det en moderat opposisjon i Syria? Eller er de moderate syrerne på Assads side, eller flyktninger, mens den andre siden består av religiøse ekstremister, for en stor del fra andre land..?

  6. Steigan «skyter» vilt og uhemmet mot sine politiske fiender her. Men «glemmer» helt og ta med den massive støtten Assad får fra Russland. Både økonomisk og materielt. Og følgelig stiller han derfor ingen spørsmål ved Putins motiver. Men slikt passer vel ikke inn i Steigans verdensbilde… En krig utkjempes nemlig mellom (minimum) to parter!

    • Det var ikke Assad som startet denne krigen. Den er en ulovlig krig etter FN-charteret iverksatt av USA med allierte. Jeg har da aldri lagt skjul på at Russland støtter Syria. Dette har jeg omtalt flere ganger. Og sjøl om jeg ikke er en fan av Putin, må jeg si at heldigvis har Russland hindret USA i å gå til en full krig mot landet. Nå prøver også Russland å få til en fredsløsning, og skal angivelig ha oppnådd noen innrømmelser i Saudi Arabia. Men Vesten vil jo ikke ha noen fred, så det spørs hvordan det går.

  7. Ja , jeg mener at Vesten skulle ha støttet Assad fra første stund mot disse «opprørerne»
    Det har vært alt for mye romantisering av alle mulige slags «opprør» uten å analysere innholdet i disse «opprørene»
    Man kan jo se på «den arabiske våren» . Det virket som Vesten febrilsk ville støtte alle mulige slags banditter bare det endet med demokrati….

    Men klart , Assad er jo alliert med Iran , og da så….

    Jeg mener det er shia islam som står Vesten nærmest i verdisystem og ideologi .
    Jeg har aldri forstått hvorfor Vesten hele tiden allierer seg med sunni islam . Det er riktig at Vesten allierte seg i Iraq med shia siden , men det var bare en falsk allianse for senere å ødelegge landet , og deretter hele verden !

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.