oss 100 kroner!
Våren 2000 skrev jeg fire små inntrykk fra mine møter med Tolfa. Jeg vet mer om byen nå og området enn jeg gjorde da. Men jeg publiserer dem på nytt slik jeg skrev dem for å formidle mine inntrykk fra den gangen, slik de var for meg da.
(1) Veien til Tolfa
Hvis du kommer med bil fra Roma og skal til Tolfa, kan du enten kjøre Via Claudia over Bracciano, eller velge kystveien mot Civitavecchia. Hvis du velger den siste, skal du kjøre av ved Santa Severa, fønikernes gamle Pyrgi. Du velger veien opp mot innlandet, mot Monti della Tolfa.
(2) Hemmeligheten på Engleslatta
Piantangeli, eller Pian d’Angeli, englenes slette, eller Ânglamarken. Bare navnet er nok til å gi stedet en magisk tiltrekningskraft. Den ligger på et platå som hever seg over Mignonedalen, like ved Tolfa, nordvest for Roma.
3) Fakler, lenker og svarte kapper
Stikk i strid med tradisjonen var langfredag i Tolfa en varm og vakker dag. Det vanlige silregnet og den vanlige kulda uteble. Isteden gikk påskeprosesjonen i nydelig vårvær. Gatene var tømt for biler, gatebelysningen var slukket og for hver annen meter brant en stearinfakkel.
(4) La scampagnata
Annen påskedag er tid for scampagnata, landtur, tradisjonelt italienernes start på vårsesongen. Da drar man sammen med familie og venner til et sted på landet og har stor piknik. En italiensk landtur er ikke som en norsk. Vi snakker ikke om nistepakke og ryggsekk. Vi snakker om biltur og pranzo grandioso, en lunsj av det slaget som starter i ellevetida om formiddagen og varer til bortimot midnatt.
