Arbeidsløshet i Norge – all grunn til bekymring

10

Tallet på arbeidsløse i Norge er nå høyere enn under finanskrisa, sier Statistisk sentralbyrå. I juni 2015 passerte arbeidsløheten 120.000 eller 4,5% av arbeidsstyrken. Arbeidsløsheten økte særlig blant dem under 25 år, men også for menn over 25. Plutselig var festen over for norsk økonomi. Dette skjer samtidig som oljeprisen er nede på 43 $ per fat, det laveste nivået siden 2009. Dette fører til en markant reduksjon i Norges inntekter fra oljevirksomheten og en bråstopp i investeringene. Det er all grunn til bekymring.

arbeidsløshet 2015

Drømmen om annerledeslandet

Norsk offentlighet, inkludert norsk venstreside, har levd høyt på forestillinga om at Norge som annerledeslandet. De skyhøye oljeinntektene er blitt brukt av politikerne til å kjøpe seg internasjonal goodwill eller til å reise rådyre kulturpalasser som monumenter over seg sjøl – uten tanke på den langsiktige kostnadssida. Og for venstresida har den ført til latskap. Man har sett på krisa i kapitalismen som noe som ikke gjelder oss.

Både rødgrønne og blå oljeministre har snakket om norsk oljealder som noe som nærmest skal vare til evig tid, og myndighetene har lagd skatteregler som har skapt en lånefinansiert investeringsboble på sokkelen som er uten sidestykke i norsk historie. Sokkelen har sugd til seg nesten all tilgjengelig kapital, slik at produksjon og infrastruktur på fastlandet har lidd av investeringstørke.

bruttoinvestering norge

Jeg har lenge forsøkt å advare mot disse illusjonene uten å vinne noe gehør. I 2013 viste jeg for eksempel hvordan de langsiktige trendene i norsk næringsliv varslet kommende problemer. Stagnasjonen var der allerede. Fallet i oljeinntektene begynte å bli merkbart, på tross av høy oljepris, og skjeivheten i norsk økonomi var synlig for enhver som ville se.

Mediene, inkludert Klassekampen, har neglisjert økonomi og næringsliv og konsentrert seg om den politiske pantomimen i overbygninga.

Men virkeligheten er en hard lærer. Norge er på vei til å bli et helt vanlig europeisk land.

Norge er sårbart og har dyre vaner

Norge har en svært åpen økonomi, og avhengigheten av olje- og gassinntekter har gjort oss svært sårbare overfor svingninger i internasjonale konjunkturer. Det det offentlige Norge ikke tar inn over seg er at vi i en generasjon har drevet en ekstrem rovdrift på en ressurs som snart tar slutt. Ved hjelp av ny teknologi og enorme investeringer har oljebransjen vært i stand til å utnytte stadig mer marginale felter for å tyne ut den siste olje fra dem. Det eneste nye feltet på sokkelen som skiller seg ut fra dette, er Johan Sverdrup-feltet. Alle de andre nye feltene er ulønnsomme med dagens oljepris.

oljepris 2000 2015

Internasjonalt har alle de store oljeselskapene slitt med svær lav avkastning på de nye investeringene. Dette har ført til investeringsstopp. Jeg belyste dette i januar 2014 i artikkelen Statoils salg varsler røffe tider.

Da hadde Statoil solgt unna felter til en verdi av 110 milliarder kroner, og det var fordi investeringskostnadene var for store i forhold til profitten. Dette var på en oljepris på 110 $ per fat. Man kan jo da bare tenke seg hvordan lønnsomheten er med en oljepris på 40% av dette.

I den internasjonale oljebransjen blir folk nå sagt opp i titusentall. Royal Dutch Shell varslet i juli 2015 at de skal si opp 6500 folk, og hele bransjen varsler massive nedskjæringer.

Dette slår rett inn i norsk økonomi. NRK melder:

30.000 oljejobber i Norge vil forsvinne i løpet av kort tid, anslår Statistisk sentralbyrå. Fra 2013 har over 15.000 jobber allerede forsvunnet, oljeproduksjonen på norsk sokkel er redusert og kostnadene har økt kraftig.

Dette slår inn i fastlandsindustrien, i boligbygginga og i all offentlig virksomhet på grunn av fall i skatteinntekter.

Når oljevirksomheten har dratt til seg nesten all tilgjengelig kapital, er det blitt lite igjen til langsiktig satsing på andre områder. Jordbruket vanskjøttes, fiskeressursene gir man bort eller er villig til å risikere på en ytterst kortsiktig rovdrift i oljesektoren. Og fastlandsindustrien står i stampe.

Oljesløvheten har derfor gjort oss mye mer sårbare enn offentligheten tror.

Den særnorske lånefinansierte boligboomen er også et oljefenomen. Bankene har kunnet drive opp prisene i boligmarkedet gjennom å lokke folk stadig djupere inn i gjeldsfella. Økt arbeidsløshet og svikt i offentlige inntekter kan vende boligdrømmen til et mareritt. Foreløpig er rentene historisk lave, men et internasjonalt krakk kombinert med valutakrig kan fort føre til høyere renter, og da vil svært mange mennesker sitte i saksa.

 

 

——————

 

Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.

KampanjeStøtt oss

10 KOMMENTARER

  1. Nota bene. Dollaren var mye lavere i 2008/2009: Nede på 5 kroner. Mens oljeprisen lå på mellom 40 og 70 dollar fatet. Det gir en lavere oljepris i NOK enn i dag i perioden 2008/2009.

  2. Dollarkursen var en jo-jo i den perioden. Nede på 5.07 i 2008, Opp i 7,22 i desember samme år. Ned i 5,60 i oktober 2009 og opp i 6,50 i juni 2,10. For å få virkninga på innenlandske priser, måtte jeg ha brukt brentprisen i kroner. Når det gjelder kontrakter i dollar på innkjøp og salg, er dollarkursen den riktige. Og det er den prisen som er avgjørende for Statoils vurderinger. Men takk for merknaden.

  3. Jeg er skuffa over deg, Steigan, da jeg ikke kan se at du bryr deg om å skape et bærekraftig samfunn, som du er opptatt av å bli oppfattet som en som bryr seg om å skape et bærekraftig samfunn.

    Norge behøver et krakk, da det ikke skal være slik at nordmenn skal måtte bli gjeldslaver, for å kunne kjøpe et hjem og skaffe seg barn.

    Hvorfor forteller du ikke at innvandring øker boligprisene og senker lønningene. Det er en av de absolutt best dokumenterte sammenhengene i samfunnsøkonomi både når det gjelder teori og empiri, men nevnes ikke.

    Når det kommer ungdomsledighet, så øker denne når arbeidsgivere kan ansette voksne innvandrere, i steden for å lære opp ungdommer.

    Når det er tema selv ikke du vil skrive om, da du vil bli angrepet som rasist for å nevne det, bør vel forståelsen være der for at presse og politikere har tema det ikke lønner seg for dem å snakke om heller?

    Verken økte boligpriser og ungdomsledighet eller lavere lønninger ved innvandring, kommer inn på rase, men like fordømt er temat tabu. Virkelig dyrt, blir det jo hvis vi får Balkankriger på grunn av innvandringen, men dette er det også tabu å snakke om.

    PS. Den særnorske boligboomen er finansiert av utlendinger, da Norge var et av få land hvor utlendingene trodde de kunne få en trygg avkastning på pengene sine etter 2008.

    • Jeg skal la Steigan svare for seg selv, men personlig synes jeg du er urettferdig her. Pål Steigan er en av få på venstresiden som har påpekt negative sider ved innvandring, og elitens interesse i å ha høy innvandring. Høyrepopulistene har definitivt ingenting å fare med i denne sammenhengen. For dem handler alt om kultur, lettlurte fjols.

      • «Pål Steigan er en av få på venstresiden som har påpekt negative sider ved innvandring, og elitens interesse i å ha høy innvandring.»

        Så hvis man har påpekt negative sider, er det greit?

        Jeg har lest nok om hvordan det diskuteres på venstreforum til å forstå det ikke er uvanlig å støtte politikk som har uheldige konsekvenser for de hjemlige arbeiderne, fordi det er progressivt for helheten.

        Godt kjent er mantraet om at man ikke skal la kapitalistene få splitte arbeideklassen langs etniske linjer, da rase er et påfunn av kapitalistene, slik at hvite arbeidere kan holde ikke-hvite nede, og derved sikre at kapitalistene beholder makten.

        Siden rase ikke eksisterer, blir assimilering og integrasjon progressiv politikk, og da kulturen bare er en undertrykkende overbygning over den kapitalistiske basen, har den ikke egenverdi den heller.

        Når det heller ikke er vanskelig å finne venstretroende som ønsker innvandring for å fremtvinge dårlige nok kår for en revolusjon, så betyr det ikke noe at folk på venstresiden er i mot innvandring, hvis det ikke følges opp med handling.

        Siden Steigan har lest nok av både biologi og marxisme, er jeg skuffet over at han ikke forstår at handling for hans del betyr å forsvare sin egen arbeiderklasse.

        40% av norske menn får aldri familie og barn, men Steigan skriver om innvandrerkvinner. Svensker skal bli en minoritet i eget land, men Steigan tør ikke si at kriminaliteten i Malmø skyldes innvandring.

        Ikke at jeg tror det er viktig for nordmenn eller europeerne, da grensene vil bli stengt og integrasjonen stoppet. Hva som er usikkert er om hvem som vil stenge dem, og hvem som skal få ansvaret.

        Foreløbig er det jøder og sosialister som leder i rollen som syndebukk, da det er disse som bekjemper pro-hvite hardest, selv om masseinnvandringen ble startet av jødisk og kristen overklasse. Det er derfor ironisk om mantraet om å ikke splitte arbeiderklassen etter etniske linjer, gjorde at kapitalistene kunne drepe sosialismen og dens fagforeninger, ved å sende inn ennå mer innvandring.

        Hver gang noen protesterte på kapitalistenes «humanisme», kom rasistbeskyldningene fra venstresidens tankepoliti. Hva som er skuffende, er at jeg trodde at kanskje Steigans motstand mot masseinnvandring hadde sitt opphav i at han så på nordmenn som noe mer enn utbyttbart maskineri for verdensrevolusjonen.

        Aldri ser jeg Steigan skrive om at europeiske folkeslag har rett til å overleve, og at vi må stenge grensene av den grunn, men jeg ser at han mener at europeere som ikke en gang har en fri presse, fortjener innvandringen på grunn av krigingen sin.

        • Ingen vil vel utrydde europeiske folkeslag…?
          Jeg synes det er feil å ha venstresiden som hoggstabbe. Men det er jo mange bitre folk som en gang tilhørte venstresiden som føler seg sveket. Men løsningen er ikke å gå til liberalistpartiene. Man kan ha flere tanker I hodet samtidig.

    • Hvorfor forteller du ikke at innvandring øker boligprisene og senker lønningene. Det er en av de absolutt best dokumenterte sammenhengene i samfunnsøkonomi både når det gjelder teori og empiri, men nevnes ikke.

      ———–

      Nå har jo lønningene steget kraftig i takt med oljeprisen siden finanskrisen. At innvandringen som vi har hatt skulle ha senket lønningen vil jeg gjerne se dokumentasjon på.

      • Ingen direkte statistkk ,men i flg .en grafisk framstilling i FAZ for en tid siden,var Norge og Tjekkia de to land i Europa,der lønningene hadde sunket mest.Riktignok fra et høyt nivå.
        Og- lønningene er en gjennomsnittsstørrelse.Om noen høytlønnede og beskyttede bransjer har stigende lønninger,betyr ikke det at minstelønna stiger.Spesielt ikke den uregistrerte,og den i svarte bransjer.
        Det innvadrningen fører til,det er det som er hensikten med det mobile -migrantarbeidsmarked,er større forskjeller.Selv trogne sosialdemokrater og borgerlige skribenter frykter disse konsekvenser.De ,likesom «de venstreorienterte» tør/kan/vil ikke peke på det grenseløse migrant-marked som del av årsaken.Gjør man det,er man rasist,eller i det minste høyrepopulist.

        Men det blåser de som får føle konsekvnsene på kroppen i.De som rammes ser også at de 4 friheter i EU/EØS ikke gir dem noen frihet .
        Det skulle være en smal sak for venstresiderepresentantene ,å se at det er den fallende fortjeneste i finansoligarkenes regnskaper som leder oss dit vi er.Og at det å sentralisere lønns-og skattenivåene til overnasjonale EU-organer ikke løser vanlige lønnsmottakeres problemer.
        Den reelt eksisterende proletar i Europa har forlengst fattet dette.Derfor er de imot EU,og imot masse-migrasjonen.
        Akkurat det motsatte av hva som predikes frs «venstresiden.»Så da vinner ikke de noen framgang.

      • «At innvandringen som vi har hatt skulle ha senket lønningen vil jeg gjerne se dokumentasjon på.»

        Når du øker tilbudet, så faller prisen. Vanskeligere er det ikke.

        Noen ganger kan si legemangel føre til samfunnet tjener på å importere leger, men norske leger vil gå ned i lønn på grunn av det.

    • Det er jo helt korrekt at innvandring øker presset på boligmarkedet, og selvfølgelig drar opp budrunder og leiemarked tilpasset oljearbeidere og meglere som surfer på samme bølge. Det en rød tråd mellom banker og eiendomsbaroner. De har felles eierskap i eiendomsbransjen og naturligvis slår de gjerne to fluer i en smekk med billig arbeidskraft for økt profitt i samme segment. Men hovedårsaken til dette er jo at banken får megle sin egen næringshage, gjennom sine mediekanaler – og selvfølgelig styrer avkastningbehovet deres også innvandringspolitikken, godt fundamentert i den globale børsen Norge AS har investert i, sammen med «utlendingene» du nevner. Det har ikke Steigan forsøkt å omgå, men angriper naturlig nok bakenforliggende krefter isteden for å rette fokus på det innlysende. I tillegg har man jo kommunal påfallende treghet i reguleringer og student-tilbud som går dette en høy gang av «tilrettelagte» årsaker som er nevnt.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.