Tariq Ali: Dagbok fra Hellas

3

I London Review of Books har Tariq Ali publisert sin meget interessante Dagbok fra Hellas.

Det er i krisetider, skriver han, at radikale politikere oppdager hvor ubrukbare de er. Lamslått av å oppdage at de som de trodde var deres venner, ikke var deres venner i det hele tatt, mister de motet og bekymrer seg for at de skal løpe fra velgerne sine. Og så mister de motet.

Tariq Ali sier, som sant er, at det ikke lenger er noen hemmelighet at Alexis Tsipras og hans innerste krets trodde at det skulle bli et ‘Ja’ i folkeavstemninga, eller et knepent ‘Nei’. Og da kunne de ha gått av og overlatt ansvaret for avtalene med eurosonen til en teknokratregjering. Men så ble det dundrende Nei:

Taken by surprise, they panicked. An emergency cabinet meeting showed them in full retreat. They refused to get rid of the ECB placeman in charge of the Greek State Bank, and rejected the idea of nationalising the banks. Instead of embracing the referendum results, Tsipras capitulated. Varoufakis was sacrificed. The EU ministers loathed him because he spoke to them as an equal and his ego was a match for Schäuble’s.

Og forhandlingen endte som kjent med kapitulasjon:

Syriza accepted everything, but when more was demanded, more was given. This had nothing to do with the economy, and everything to do with politics. ‘They crucified Tsipras,’ an EU official told the FT. Greece had sold its sovereignty for a third bailout and an IMF promise to help reduce its debt burden – Syriza had begun to resemble the worm-ridden cadaver of the discredited Pasok.

Kapitulasjonen vil bety mer lidelse for det greske folket, men den vil også vekke det fra illusjonene om EU som en stor og vennlig familie som man bare må være med i. Og Tariq Ali har tydeligvis også fått noe å tenke på, for han avslutter artikkelen med å si at han egentlig ikke hadde tenkt å stemme i den folkeavstemninga om EU som eventuelt kommer, men nå vil han stemme nei.

Avslutningsvis legger han ved det såkalte Thessaloniki-programmet til Syriza som Tsipras la til side da han dannet regjering. Programmet ble vedtatt i september 2014, og det er svært interessant å lese det nå, i lys av kapitulasjonen ni måneder seinere.

KampanjeStøtt oss

3 KOMMENTARER

  1. Tsipras ivaretok greske interesser i forhandlingene, hevdet engasjert at foreliggende tilbud var uakseptabelt, krenket gresk stolthet, og anbefalte «oxi». At folket da skulle slå beina under egne forhandlere ved å bøye seg for EU og si «ja», virker da u-psykologisk på grensen til det idiotiske. Så Tariq Ali burde vel grunngi påstanden om at om at Tsipras ønsket/ventet et «ja» med meir enn at det «ikkje lenger er noen hemmelighet».
    Men utspillet med folkeavstemming var underlig og inviterer til å leite etter mulig logikk bakom.

  2. PS: Utspillet med folkeavstemming var for så vidt greit; forstått som at dersom folket forkastet foreliggende tilbud, måtte enten EU legge fram et betydelig bedre tilbud, eller så ville Hellas erklære seg insolvent og gå ut av unionen. Men kapitulasjonen til Syriza etterpå var underlig, og særlig at de fremdeles satser på å sitte med makta og nå må gjennomføre påleggene

  3. Her er det ikke behov for konspirasjoner,som om hva hvem mente når.:
    Den tyske finansminister skal mene,at dette er siste sjanse.
    Tsipras tror ikke dette vil gå bra.
    Varoufakis tror dette alt nå er gått i vasken.
    Laguard i IMF påpeker at dette ikke går,uten en gleldsslette.
    Jagland mener (nå) at alt det første memorandum i 2010 var feil.Han har da iallefall lært noe,siden Nobelprisutdeingen i 2012.
    Her blir det ikke mye fred og velstand- om det ikke uttrykkes i klartekst at også utlånerne må ta reelle tap.
    Men det vet jo,både han og resten av de nevnte,at ingen sittende sentrum venstre/høyreregjering i EU vil godta.De hverken kan eller vil.Viljen mangler,av redsel for egne velgere.Evnen mangler ,av samme grunn -og hensynet til de egne finanser.

    Middelet til å bli stående i spagat ,mellom behovet for stabilitet og enhet,og åpen konfrontasjon landene imellom-er «Den stadige utviding av Euroens betydning,fram mot den felles fiscale union.» Den vanlige velger skal skremmes til urnene,for de eneste stabiliserende krefter.Fred-kirkegårdsfred-eller Fascisme.

    Det er bra ,at Ali starter å tvile på EU.

    Mange andre bør gjøre det nå.Fordi den korporative overnasjonale stat ,som EU er,er den virkelig farlige fiende. Ikke «høyrepolpulistene.»
    Hadde det vært noe realistisk tak i » venstresiden,» kunne de ha vært en fare for EU.Mye større enn «Nya Høgern.»
    Men siden de synes å lide av den vrangforestilling,at omfordeling fra de nest fattigste til de fattigste-innkludert hele jordens befolkning-er motmiddelet som trengs,og at EU skulle kunne være et redskap i denne dypest sett kristenmoralske forestillng-så er de tapt bak vogna.Ikke forran som hester.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.