oss 100 kroner!
I London Review of Books har Tariq Ali publisert sin meget interessante Dagbok fra Hellas.
Det er i krisetider, skriver han, at radikale politikere oppdager hvor ubrukbare de er. Lamslått av å oppdage at de som de trodde var deres venner, ikke var deres venner i det hele tatt, mister de motet og bekymrer seg for at de skal løpe fra velgerne sine. Og så mister de motet.
Tariq Ali sier, som sant er, at det ikke lenger er noen hemmelighet at Alexis Tsipras og hans innerste krets trodde at det skulle bli et ‘Ja’ i folkeavstemninga, eller et knepent ‘Nei’. Og da kunne de ha gått av og overlatt ansvaret for avtalene med eurosonen til en teknokratregjering. Men så ble det dundrende Nei:
Taken by surprise, they panicked. An emergency cabinet meeting showed them in full retreat. They refused to get rid of the ECB placeman in charge of the Greek State Bank, and rejected the idea of nationalising the banks. Instead of embracing the referendum results, Tsipras capitulated. Varoufakis was sacrificed. The EU ministers loathed him because he spoke to them as an equal and his ego was a match for Schäuble’s.
Og forhandlingen endte som kjent med kapitulasjon:
Syriza accepted everything, but when more was demanded, more was given. This had nothing to do with the economy, and everything to do with politics. ‘They crucified Tsipras,’ an EU official told the FT. Greece had sold its sovereignty for a third bailout and an IMF promise to help reduce its debt burden – Syriza had begun to resemble the worm-ridden cadaver of the discredited Pasok.
Kapitulasjonen vil bety mer lidelse for det greske folket, men den vil også vekke det fra illusjonene om EU som en stor og vennlig familie som man bare må være med i. Og Tariq Ali har tydeligvis også fått noe å tenke på, for han avslutter artikkelen med å si at han egentlig ikke hadde tenkt å stemme i den folkeavstemninga om EU som eventuelt kommer, men nå vil han stemme nei.
Avslutningsvis legger han ved det såkalte Thessaloniki-programmet til Syriza som Tsipras la til side da han dannet regjering. Programmet ble vedtatt i september 2014, og det er svært interessant å lese det nå, i lys av kapitulasjonen ni måneder seinere.
