EU-parlamentet om TTIP

0

Mens alles øyne var rettet mot krisa i Hellas og konflikten mellom lederne i eurosonen og den greske regjeringa vedtok Europaparlamentet i all stillhet en tilslutning til forhandlingene om Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

Vedtaket var en såkalt ikke-bindende resolusjon og det ble vedtatt med 436 stemmer mot 241 og 32 avholdende. Det betyr at både høyrepartiene og de sosialdemokratiske partiene stemte for. Vedtaket inneholder noen små merknader til TTIP som først og fremst er beregnet på å berolige sosialdemokratenes velgere, men som ikke vil få noen betydning i praksis.

Sjøl om forhandlingene om TTIP er hemmelige og folkene i Europa stort sett er totatlt uinformert om de vidtrekkende og alvorlige konsekvensene av TTIP, så har det blitt økt motstand mot det såkalte Investor-State Dispute Settlement (ISDS)-systemet. Dette systemet vil gjøre det mulig for internasjonale korporasjoner å saksøke stater, eller for den del kommuner, dersom de fatter vedtak som korporasjonene mener skader deres interesser. I januar 2015 la EU-kommisjonen fram resultatene av en høringsrunde om ISDS og den viste at 97% av de som svarte var negative, og at det var kommet inn 145.000 likelydende negative svar. Et overveldende flertall av akademikere, miljøorganisasjoner og fagforeninger var sterkt kritiske til ISDS.

Derfor inneholdt vedtaket i Europaparlamentet noen justeringer på dette punktet. På Europaparlamentets hjemmesider heter det om et revidert ISDS:

This system should be “subject to democratic principles and scrutiny”, in which cases are handled “in a transparent manner”, by “publicly appointed, independent professional judges” and “in public hearings”. It should include “an appellate mechanism”, respect the jurisdiction of EU and member state courts and ensure that private interests “cannot undermine public policy objectives”,

Den sosialdemokratiske tyske representanten Bernd Lange påsto at dette ville sikre en transparent prosess og robuste faglige rettigheter:

We demand a more transparent process, robust workers’ rights and protection for personal data and public services. We insist that the right of lawmakers on both sides of the Atlantic to legislate must not be undermined by private arbitration courts or other bodies.

I virkeligheten er dette ikke annet enn tomt prat som har til hensikt å undergrave motstanden mot TTIP og ISDS for å sørge for at avtalen går igjennom. Den som virkelig tror at det blir robuste faglige rettigheter og en transparent prosess når USAs forhandlingsdelegasjon og korporasjonens lobbyister er ferdige med den endelige teksten, må være mer naiv enn det som er tilrådelig for å bevege seg ute blant folk.

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelHøyresektoren har opprettet «checkpoints» nær Kiev
Neste artikkelEn ende med forferdelse. Oppløsninga av eurosonen har begynt.
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).