EU-parlamentet om TTIP

2

Mens alles øyne var rettet mot krisa i Hellas og konflikten mellom lederne i eurosonen og den greske regjeringa vedtok Europaparlamentet i all stillhet en tilslutning til forhandlingene om Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP).

Vedtaket var en såkalt ikke-bindende resolusjon og det ble vedtatt med 436 stemmer mot 241 og 32 avholdende. Det betyr at både høyrepartiene og de sosialdemokratiske partiene stemte for. Vedtaket inneholder noen små merknader til TTIP som først og fremst er beregnet på å berolige sosialdemokratenes velgere, men som ikke vil få noen betydning i praksis.

Sjøl om forhandlingene om TTIP er hemmelige og folkene i Europa stort sett er totatlt uinformert om de vidtrekkende og alvorlige konsekvensene av TTIP, så har det blitt økt motstand mot det såkalte Investor-State Dispute Settlement (ISDS)-systemet. Dette systemet vil gjøre det mulig for internasjonale korporasjoner å saksøke stater, eller for den del kommuner, dersom de fatter vedtak som korporasjonene mener skader deres interesser. I januar 2015 la EU-kommisjonen fram resultatene av en høringsrunde om ISDS og den viste at 97% av de som svarte var negative, og at det var kommet inn 145.000 likelydende negative svar. Et overveldende flertall av akademikere, miljøorganisasjoner og fagforeninger var sterkt kritiske til ISDS.

Derfor inneholdt vedtaket i Europaparlamentet noen justeringer på dette punktet. På Europaparlamentets hjemmesider heter det om et revidert ISDS:

This system should be “subject to democratic principles and scrutiny”, in which cases are handled “in a transparent manner”, by “publicly appointed, independent professional judges” and “in public hearings”. It should include “an appellate mechanism”, respect the jurisdiction of EU and member state courts and ensure that private interests “cannot undermine public policy objectives”,

Den sosialdemokratiske tyske representanten Bernd Lange påsto at dette ville sikre en transparent prosess og robuste faglige rettigheter:

We demand a more transparent process, robust workers’ rights and protection for personal data and public services. We insist that the right of lawmakers on both sides of the Atlantic to legislate must not be undermined by private arbitration courts or other bodies.

I virkeligheten er dette ikke annet enn tomt prat som har til hensikt å undergrave motstanden mot TTIP og ISDS for å sørge for at avtalen går igjennom. Den som virkelig tror at det blir robuste faglige rettigheter og en transparent prosess når USAs forhandlingsdelegasjon og korporasjonens lobbyister er ferdige med den endelige teksten, må være mer naiv enn det som er tilrådelig for å bevege seg ute blant folk.

 

KampanjeStøtt oss

2 KOMMENTARER

  1. Det er ingen overraskelse at EU-parlamentets flertall går inn for den atlantiske frihandelsavtalen TTIP. Disse såkalte politikere og eurokrater får ofte økonomiske bidrag, det vil si korrupsjon, for å få vedtak til det beste for globale storselskaper og finansinstitusjoner. Nå er parlamentet i EU mest å regne som et høringsorgan, sannsynligvis verdems dyreste. Hver av de syv hundre og femtien representatene har flere sekretærer og rådgivere, en konservativ kar fra Latvia har sytten medarbeidere. Her er ingen ”all makt i denne sal”, som var praksis blant annet i Stortinget før EØS-avtalen kom i 1994. I min tid i Brussel på 1990-tallet ble EU-parlamentet kalt for Mickey Mouse-parlamentet. De har riktig nok fått mer innflytelse på flere saksområder og blir vektlagt mer i noen tilfeller.

    Det er bare Kommisjonen som har rett til å fremme forslag til nye rettsakter og dermed sette den politiske dagsorden. De vesentlige avgjørelsene tas av Ministerrådet, med statsråder fra EU-statene. I den prosessen har tusenvis av lobbyister ubegrensede midler fra sine oppdragsgivere og dermed stor makt på de endelige avgjørelsene. Det vet vi som har jobbet med internasjonal fagbevegelse og vi ser den negative utviklingen i alle land, inkludert Norge. ETUC, den europeiske fagbevegelsen, er mer å regne som en papirtiger, som i all hovedsak følger EUs markedsliberaliske politikk, nedfelt i
    Lisboa-traktaten. Sytti prosent av budsjettene til ETUC og deres underavdelinger, kommer fra EU. Her gjelder regelen om at hunden ikke biter den hånden som gir den mat.

    Hverken norsk eller europeisk fagbevegelse har en strategi for å slå tilbake angrepene på faglige rettigheter og velferdsordninger. De har heller ingen plan om å skape et annet samfunn basert på folkestyre og solidaritet. Er det sånn millioner av fagorganiserte vil ha det? Er det ingen som har vilje eller evne å ta opp kampen?

    Olav Boye
    tidligere generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon
    olav.boye@gmail.com

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.