Tyrkia og IS: bevisene hoper seg opp

Jeg har tidligere vist til hvordan Tyrkia har støttet og støtter Den islamske staten med transport, materiell, rekrutter, utstyr og svart oljehandel. Og bevisene fortsetter å hope seg opp. Den tyrkiske avisa Today’s Zaman skriver:

A senior Western official claimed that information gathered at the compound of Abu Sayyaf, the individual responsible for oil smuggling operations on behalf of the Islamic State in Iraq and the Levant (ISIL) who was killed in a US commando operation a few months ago, points to high-level contacts between Turkish officials and leading ISIL members, the Guardian newspaper in the UK has recently reported.

While they had given voice to some resentment and mild criticism of Turkey‘s much-questioned approach against ISIL, until very recently, Western officials had refrained from directly criticizing Turkish decision makers. The recent revelation appears to be the first public criticism of Turkey’s approach and could complicate Ankara’s relations with its Western allies.

Det kan likevel ikke være så veldig overraskende for Tyrkias allierte i USA, siden en svært velinformert artikkel i The New York Times 24. mars 2013 påviste hvordan våpen og utstyr ble fløyet inn fra Saudi Arabia og Qatar via Tyrkia, Jordan og Kroatia (!). Og vi snakker ikke om en liten skala, men om en massiv operasjon som omfattet minst 160 flygninger med store transportfly. Og Times lar det ikke være noen tvil om CIAs rolle i dette prosjektet:

Fra kontorer på hemmelig sted har amerikanske etterretningsoffiserer hjulpet arabiske regjeringjer med å kjøpe våpen, inklusive en svær ordre fra Kroatia, og valgt ut de opprørskommandantene og gruppene som skulle motta våpnene ved ankomst, i følge amerikanske tjenestemenn som uttaler seg under forutsetning av at de får være anonyme.

«Et konservativt anslag på den lasten disse flygningene hadde med seg er omkring 3500 tonn militært utstyr,» sier Hugh Griffiths, fra det svenske fredsinstituttet SIPRI, og fortsetter: «Det omfanget og den hyppigheten det er snakk om viser at det dreier seg om en vel planlagt og koordinert hemmelig logistikkoperasjon.»

Jeg har omtalt dette i artikkelen Hvem skapte monsteret IS?

  30 kommentarer til “Tyrkia og IS: bevisene hoper seg opp

  1. AF
    27. juli 2015 klokka 18:21

    Ikke alle norske aviser benytter steiganografi konskvent som journalistisk metode, og ikke alle kan sies å være kjent som utpreget maktkritiske i sin natur. Noen av dem er til og med kjent for uforbeholdent å ha stilt sine spalter til disposisjon for okkupasjonsmakten forrige gang en slik var innom vårt land med ladde Schmeissere, uten at vi direkte kan klandre dagens redaksjon eller eiere for det. Kritiske røster vil muligens hevde at også dagens norske nyhetsmedier nesten uten unntak er mikrofonstativ for en slags okkupasjonsmakt, ukritisk viderebringer skreddersydde narrativer og ren propaganda, og generelt utmerker seg ved aldri å pirke borti visse grunnleggende, dels skjulte maktforhold i samfunnet.

    Det er derfor med glede at Kommentariatets Diktatur i dag kan konstatere at Rikskringkastningen nå har valgt en redaksjonell vei inn i fremtiden som innebærer at det tas i bruk (i første omgang) ganske subtile virkemidler for forsøksvise antydninger til kritiske bemerkninger til f.eks. den etablerte maktelitens rådende narrativ om hva som skjer i Tyrkia, Nord-Irak og Syria for tiden. Ta f.eks. denne:

    MILITÆRFLY PÅ INCIRLIK-BASEN

    – USA og Tyrkia skal lage «sikker sone» i Syria

    http://www.nrk.no/verden/_-usa-vil-bidra-til-sikre-soner-1.12474520

    Ordlyden er noe annerledes i selve artikkelen, men ovenstående overskrift var en stakket stund hovedoppslag på forsiden av nrk.no, med lenke til artikkelen.

    Så diskrét og elegant kan altså flengende maktkritikk leveres; det er bare å sette “sikker sone” i anførselstegn, og Voila! – man har sagt at dette muligens er en noe upresis formulering, uten egentlig å si det.

    Vi gratulerer NRK med et for nybegynnere svært hederlig forsøk på både gravejournalistikk og satire, og håper å se kanskje enda dristigere formuleringer fra den kanten i fremtiden.

    Ps:
    Dersom dette allikevel ikke var et bevisst forsøk på kritisk journalistikk, men nærmest å anse som art-by-accident, kan vi ikke annet enn å rette en rødmende unnskyldning til NRK for vår ubegrunnede mistanke om en snikende illojalitet i redaksjonen ifht. sine overordnede. Makan.

    Pps:
    @nrk: Dere bør definitivt gjøre litt diskrét etterforskning for å finne en mulig PKK-agent i redaksjonen.

Legg inn en kommentar