Tallet er ikke 10.000, det er 16 millioner!

0
Syrisk flyktningeleir i Jordan

De siste dagene (mai 2015) har handlet om tallet 10.000. Politikere som ønsker å framstå som gode og menneskekjære sier 10.000. Både de og alle mediene som går i takt later som om dette handler om flyktningekatastrofen i Syria. Men ikke en eneste av disse humanistiske politikerne har sagt et eneste ord om å stoppe krigen i Syria. Det er et nedverdigende spill for galleriet, og i mens dør folk i hopetall og nye hundretusener flykter fra imperiets kriger. Bare krigen i Jemen, som ingen i Norge protesterer mot har drevet 500.000 på flukt. Uten at menneskevennene sier et ord.

Syrisk flyktningeleir
Syrisk flyktningeleir

Hvorfor flyktningekatastrofe?

Vi ser hjerteskjærende scener fra Middelhavet og fra havet rundt Indonesia. Båtflyktninger i titusentall våger livet i noen vrak av noen båter. Menneskesmuglere gjør stor forretning og tusener av flyktninger dør. Klart vi ønsker å gjøre noe! Men for å gjøre noe må man prøve å skjønne problemet. Flyktningekatastrofen er ingen naturkatastrofe. Jo, det har begynt å komme klimaflyktninger, og dem vil det bli mange flere av, men når vi snakker om de store tall er forklaringen mye enklere. Tallenes tale er helt klar! Ved utløpet av 2013 regnet FNs flyktningeorganisasjon med 16,7 millioner flyktninger. Fem millioner av dem var palestinere. Blant de øvrige 11,7 millioner kom 58% fra fire land: Afghanistan, Syria, Somalia og Irak. Siden da har tallet på flyktninger fra Syria økt, og FN regner med ca. 4 millioner flyktninger i tillegg til 6,5 millioner internt fordrevne. Saudi Arabias krig mot Jemen, som er støttet av USA, og som Norge ikke har protestert mot, har i løpet av et par måneder drevet 500.000 på flukt intrent i det landet. Det er altså sionismen og den amerikanske imperialismen som er de fremste årsakene til dagens katastrofale flyktningesituasjon. Verdens flyktningeproblem handler først og fremst om de krigene våre allierte fører, til dels med direkte støtte og deltakelse fra Norge.

Hyklerske politikere

De politikerne som har løpt som en lemenflokk gjennom radio- og TV-studio for å forsikre om sin omsorg for flyktningene støttet alle sammen uten unntak Norges krig mot Libya, som har bidratt vesentlig til den humanitære katastrofen som utspiller seg i Middelhavet. Og de er fortsatt tilfredse med Norges bombing av Libya! Likevel vil de at vi skal se på dem som menneskekjære humanister.

Norge deltar i krigen i Afghanistan og har støttet USAs krig i Irak, som har splittet opp og ødelagt landet til det ugjenkjennelige. Og vi støtter jihadistenes krig i Syria, som har ødelagt og nærmest totalrasert et land som riktignok var et diktatur, men som var velfungerende og etter måten trygt. Det er ene og alene krigen mot Assad som har skapt flyktningekatastrofen i Syria.

Irak og Syria, det er den menneskelige sivilisasjonens vugge. Det var der jordbruksrevolusjonen hadde sitt gjennombrudd. Det var der byene, matematikken og den avanserte handelen oppsto. Området har opplevd utallige kriger, men ingen så totalt ødeleggende og hensynsløse som dem som er styrt fra Pentagon og Det hvite hus.

Hjelpe dem hvor?

De menneske- og bombekjære politikerne diskuterer heftig om «vi skal hjelpe dem her eller der». Men ikke en av dem, ikke en eneste en, sier at vi må stoppe disse krigene. Jeg ser det som hevet over enhver tvil at syrere ønsker å leve i Syria. USAs, Saudi Arabias og andre oljediktaturers støtte til jihadistkrigen i Syria gjør dette umulig for stadig flere mennesker. Tyrkia og Israel bidrar på sin måte til å holde nedslaktninga i gang. Men se nå å få stoppet dem, da!

Arbeiderpartiet, partiet som gikk i spissen for å ødelegge Libya, vil skåre valgkamppoeng på å kreve 10.000 syriske flyktninger til Norge, men vil for all del ikke ta avstand fra Vestens ødeleggelse av Syria. FRP, som også helhjertet har støttet de samme krigene, snakker salvelesfullt om å hjelpe dem der de er. De har et poeng naturligvis, men den aller viktigste hjelpen vi kan gi er å få stoppet de imperialistiske krigene, og det er ikke FRP med på.

Kristelig folkeparti, Venstre og SV er jo ikke noe bedre. De støttet alle tre helhjertet den forbryterske krigen mot Libya, og de har ikke lagt to pinner i kors for å bekjempe ødeleggelsen av Syria.

Medienes rolle

Og ingen journalister ødelegger festen med å stille kritiske spørsmål. Samtlige medier lar politikerne gjennomføre dette nedverdigende sirkuset, og ikke et eneste mikrofonstativ klarer å vise at keiseren ikke har noen klær på. De får det til å se ut som om det hele handler om tallet 10.000, som dessuten alle nå vet ikke blir 10.000. Men ingen av dem spør: Hvofor gjør dere ingenting for å stoppe disse krigene som gjør folk til flyktninger? Hvorfor støtter dere disse krigene som gjør folk til flyktninger? Ingen stiller slike spørmål. Og så sier man at vi har en «våken presse».

 

——————

 

Hvis du liker denne bloggen og ønsker å hjelpe til med å spre den til flere, så går det an å gi en stor eller liten gave via PayPal.

Forrige artikkelSaudi Arabia vil skaffe seg atomvåpen
Neste artikkelFredsprisvinner med rekord i våpeneksport
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).