– Narsissismens triumf

6

Så lenge holdningene til den største humanitære katastrofen etter andre verdenskrig blir formulert innenfor en overforenklet dikotomi mellom sinnelagsetikere og konsekvensetikere, eller mellom «snillisme» (et umulig begrep for å forstå samfunn) og realisme, vil diskusjonen om verden og Norges plass snurre rundt seg selv. Den synes å handle om Midtøsten, men i virkeligheten dreier den seg om Norge – tilsynelatende er den preget av et kosmopolitisk perspektiv, men i realiteten viser det seg at det er snakk om narsissismens triumf.

Det er professor Terje Tvedt som skriver dette i en artikkel i Morgenbladet. Han tar utgangspunkt i en kronikk skrevet av åtte organisasjoner med Flyktninghjelpen og Røde Kors i spissen som ble publisert i VG 11.03.2015 under tittelen Nasjonal dugnad for syriske flyktninger.

Tvedt fortsetter:

Kronikken setter tonen umiddelbart: Den skylder på Vesten og «Verdenssamfunnet» som har «sviktet» i å gi syrerne «beskyttelse». Hva anklagen om «svik» består i, blir imidlertid ikke forklart. Konflikten i Syria og dens regionale dimensjoner har jo røtter i en fjern fortid: det er sunnier mot sjiitter, persere mot arabere, tyrkere mot kurdere, moderne nasjonalisme mot forestillinger om religiøse fellesskap og så videre, konflikter som ble aksentuert av Det osmanske rikets sammenbrudd og det storpolitiske spillet om Midtøsten.

Å forklare syrernes grad av «beskyttelse» med Vestens eller Kinas svik er å frata dem deres ansvar for sin egen historie og dermed også deres likeverdighet som historiske subjekter. Ved at «verdenssamfunnet» eller «vi» blir pådyttet skyld for hva vi ikke kan ha ansvar for, blir paradoksalt nok ansvarsfraskrivelse resultatet, erstattet av en uklar hybris.

Tvedt mener at dersom organisasjonen ville reise et forslag som kunne få en betydning, kunne de ha gjort noe helt annet:

Men dersom Stortinget virkelig vil gjøre noe for Syria og flyktningekatastrofen, og som også kan bidra til å skape grunnlag for mer varige løsninger, kunne de ha sagt: Isteden for å bruke milliarder på 10 000 flyktninger vil Norge betale for driften av alle UNHCRs leire internt i Syria i to år. Eller for alt arbeidet i Jordan i to år. Eller i Libanon (alt ville ha kostet mindre enn selv de mest beskjedne overslagene over hva 10 000 flyktninger til Norge vil koste).

Terje Tvedt lanserte for noen år siden begrepet godhetsregimet. Han tenkte da på den norske utenrikspolitikken, som begrunnes med en nærmest misjonsmessig godhet, men som åpenbart tjener imperialistiske interesser. I et foredrag som ble publisert i Dagbladet 3.05.2011 skrev han:

Hadde noen for ti år siden i fullt alvor påstått at en rødgrønn regjering ville sende norske soldater for å krige i et fjelland i Asia og sende norske fly for å bombe et land i Afrika, ville de ikke ha blitt trodd. Våren 2011 hadde denne overraskende politikken full oppslutning fra alle partiene på Stortinget og så å si ingen kritiske stemmer kunne høres fra det store sørpolitiske miljøet.

Det vil ta tid før konsekvensene blir tydelige. Men Norge er plutselig blitt en militær aktør på to fjerne kontinenter. Norge står i første rekke i en krig for vestlige verdier, mens utenrikspolitikken hviler på ideen om at Norge oppfattes som «interesseløst» og som et fredsland.

Dette siste perspektivet har han ikke med seg i artikkelen i Morgenbladet, men det er som jeg skrev i artikkelen Tallet er ikke 10.000, det er 16 millioner:

De politikerne som har løpt som en lemenflokk gjennom radio- og TV-studio for å forsikre om sin omsorg for flyktningene støttet alle sammen uten unntak Norges krig mot Libya, som har bidratt vesentlig til den humanitære katastrofen som utspiller seg i Middelhavet. Og de er fortsatt tilfredse med Norges bombing av Libya! Likevel vil de at vi skal se på dem som menneskekjære humanister.

Norge deltar i krigen i Afghanistan og har støttet USAs krig i Irak, som har splittet opp og ødelagt landet til det ugjenkjennelige. Og vi støtter jihadistenes krig i Syria, som har ødelagt og nærmest totalrasert et land som riktignok var et diktatur, men som var velfungerende og etter måten trygt. Det er ene og alene krigen mot Assad som har skapt flyktningekatastrofen i Syria.

 

KampanjeStøtt oss

6 KOMMENTARER

  1. Vi bør gråte. I det stille, og høyt.
    Så bør vi sette våre politikere for retten for disse forbrytelsene.
    Istedet blir vi altså lurt til en politisk krangel om hvem av partiene som er snillest, for å sanke stemmer!

    Som nevnt av en annen på denne fortreffelige og avslørende bloggen:
    «I vesten verdsetter vi moral høyt. Og dobbeltmoral dobbelt så høyt.»

    • Og stemmesankingen – den og valgkampene, kan muligens reduseres til én ting; det som alltid har vært kjernen i vårt parlamentariske system, nemlig at vi for en hver pris MÅ gå og stemme, samme hva på, for å gi (evt. et skinn av) legitimitet til de styrende og lovgivende organer. Politikere frykter dårlig valgoppslutning mer enn dårlig valgresultat. Derfor kalles stemmeretten ofte for en «borgerplikt». Statlige og kommunale kampanjer rettet mot unge og førstegangsvelgere går av skaftene for å prente inn i ungdommen at de må stemme.
      Den samme iver legges ikke for dagen når det gjelder å fremstille et økt engasjement fra alle borgere i politiske spørsmål MELLOM valgene som en plikt på samme måte. Enda det gir et mer levende og faktisk demokrati og mer kontroll med hva de tillitsvalgte folkets tjenere, ikke herskere, faktisk holder på med. Men det er ikke ønskelig med for mye innblanding fra noe så grunnleggende vulgært som folket, så det får holde at vi går og legitimerer makta med noen års mellomrom. Den konstitusjonelle legitimiteten er viktig, og så er det noe med at opplevelsen av/ tanken på politikken som statisk låst i et partipolitisk system, med de begrensninger i mulige tenkbare handlingsalternativer det er med å gi, virker disiplinerende på sinnet i favør av dem som allerede er aktørene på den arenaen. Virker preventivt mot opprør og annen sammfunnsfiendtlig aktivitet. Følg de demokratiske spillereglene (våre). Gå og stem (på oss). Lukk øynene & hold dere for ørene. Hold kjeft.

      Nevnte dobbeltmoralske preferanse er også kjent som McMoral’s Go Large Menu w/ Deep Fried Ethics.

    • «– Narsissismens triumf»

      Tiltredes. – Både Steigans Tvedt-referat med tillegg, samt Henriksens korte kommentar.

      *

      Det er virkelig både skammelig og kriminelt hvordan Norges politikere i de nye angrepskrigene «vi» ivrig har sluttet opp om siden Jugoslavia-bombingen i 1999, nå får merkelige videreskruinger av selvbedragene.

      Nå går de absurde forvridningene ut på at: «Vi som er så snille, og rike, må hjelpe disse stakkars helt årsaksløst vilkårlig nødlidende – som kun er ofre for slemmingene Norge så flinkt og snilt har bidratt til å fjerne (les: rettsløst drepe, eller – som Assads regime – angripe), så som han fæle Saddam og han fæle Gadaffi og han fæle Milosevic og han fæle hvem-det-nå-blir-igjen som jaget folket sitt på flukt – for det var det som skjedde, ikke sant?»

      Og når/om vi tar imot – som SSBs forskningsleder Erling Holmøy påpekte på Dagsrevyen 26.05.15 – opptil 5.000 (dvs. halvparten av de magiske 10.000) nær-analfabetiske, uutdannede, nær uansettelige kvinner «fra kulturer der kvinnene hverken utdanner seg eller jobber», de fleste i burka, hijab eller skaut, så skal vi senere bli overrasket og fordømmende (særlig mot negativt reagerende nordmenn) over at dette skaper gettoer, og dernest skaper motsetninger til de fattigste nordmenn som flyktningene vi har skapt og importert, konkurrerer om jobber, offentlige bidrag og andre goder med.

      Dette er selvfølgelig oppskrift på sosial uro. Og dernest påskudd til mer politimakt.

      Alt grunnet selvbedragene om at «vi» bare vil og gjør godt i utlandet, slik at dette selvbildet – uavhengig av at det er helt galt og motsatt av viktige realiteter – krever at vi viser vår godhet ved å «redde» flyktninger til gettoliv og småkriminalitet her, fra slemmingene og nøden der ute.

      Slik kan da vårt forvridde og helt gale, sinnssyke, selvbilde opprettholdes – en stund til.

      Om flyktningene som så importeres hit er forbitret mot Norge og vesten for at vi a) angriper lederne deres og bomber landene deres til småstein og kaos, og så b) fjerner dem fra deres egen, kjente kultur og gjør dem til fornedrede og ofte foraktede innflyttere, og derfor c) blir f.eks. terrorist-trusler eller hasjselgere på gata her (i mangel av andre gode jobber), så skal vi bli forundret igjen og se på dem som utakknemlige som ikke vil integreres greit i norske lokalsamfunn.

      Slik får vi dermed ytterligere grunn til å anse de brune hvorsomhelst (æ’kke så nøye med å skille, davøttø – det er jo en smørje alt samma «der ute»…) som mindreverdige, ikke kapable til å skjøtte sine egne kulturer, og som dermed trolig må bombes litt igjen.
      Inntil de forhåpentligvis en gang lærer å oppføre seg som «vi» mener er «demokratisk», «humanistisk» og bra.

      (Og så må de slutte å tro på islam, alle sammen, for det er overtro, og ikke bra for dem. I mellomtiden bør de delta i handelsavtaler med oss, for det tjener de litt på mens vi tjener mye, for vi er jo flinkest, for eksempel til å holde fred – det vet alle.)

      Slik er kaos-oppskriften selvrettferdighetene våre og USA-NATO underkastelsene våre trekker oss inn i.

      Parallelt skaper vi sterkere klassesamfunn i Norge, under et svimete dekke av vår «egalitet», med brune «landsmenn» nederst, jobbløse og ofte rusnytende nordmenn nest nederst (ca 10 % av befolkningen), hektisk virkelighetsfornektende etniske nordmenn i midten (med en og annen «alibisk» brun), og et pussig nytt aristokrati av politi- og vekterskjermet, velstående elite, like under de definitivt rike og mektige. Øverst troner, bokstavelig talt, kongefamilien, som et «folkelig» skalkeskjul for de reelle og oftest like selvbedratte maktutøverne.

      Nettopp fordi alle gruppene (og klassene) på hvert sitt nivå svirrer rundt i sine egne sosiale miljøer og selvbedragssirkler, med hver sine utvalg og innslag av de felles offentlige selvrettferdige, feilinformerte selvbedragene, kan selvbedragsskuespillene fortsette.

      Lat bare ikke som om du ikke ser det, oppfatter det og vet det.

      *

      Løsningen på dette håpløse sammensuriet av selvbedrag, velvilje, kynisme, bevisste løgner (gjerne i nødvendighetens navn), kortsyntheter, feilinformertheter, selvberikelser og ansvarsfraskrivelser kunne være at klimaforstyrrelsene og derav fremtvungne økonomiske kriser blir så påtrengende at Norge isoleres mer, og at landet derfor selv må ta felles ansvar for at samfunnet her fungerer godt og er meningsgivende for de fleste, med landets opplyste egeninteresser holdt sentralt og erkjent.

      Kort sagt trenges en fornyet og oppdatert sosial kontrakt, mellom offentlige tjenestefolk (ledere), deres oppdragsgivere (befolkningen ellers) og næringslivsaktører (rike).

      Dette kan godt se ut som en revolusjon, men behøver ikke være hverken særlig voldelig eller ødeleggende, bare vi er smarte nok. Og Norges befolkning har gode tradisjoner for å være smarte når det gjelder.

      Men dit, til den «rekonfigureringen» er fallet for tiden langt. Uansett hvor fort krisene strømmer på nå. Dess større reelle behov, dess sterkere avsporinger. F.eks. i småkriger eller emosjonelt baserte panikkbølger av forfalsket medlidenhet – som rundt flyktninger i Middelhavet i disse dager.

  2. «Det er ene og alene krigen mot Assad som har skapt flyktningekatastrofen i Syria. »

    Men hvordan skal våre politikere forstå dette, da all informasjonen det ser ut til at får lov å se på som sann, er propaganda fra aviser og NATO-kilder?

    Hvordan skal folk i det hele tatt forstå at målet med 911, og de påfølgende krigene var å få i gang borgerkrig mellom islamister og moderate muslimer, slik at muslimene skulle slutte å tro at løsningen på muslimske lands problemer, er en renere og mer bokstavtro form av Islam.

    Ved å starte borgerkriger i muslimske land, hvor man får jihadister og andre fundamentalister til å begå de uhyggeligste overgrep mot vanlige muslimer, så vil man ved å hele tiden støtte de moderate nok til at de vinner til slutt, oppnå at muslimene er vaksinert mot jihadisme og fundamentalisme i generasjoner fremover.

    Hadde ikke disse muslimske borgerkrigene kommet nå, kunne vi risikert at Kina væpnet fundamentalistiske muslimske land om 20 år, slik at disse landene kunne brukt muslimske innvandrere til Europa, som fotsoldater i en hellig krig på Europeisk jord.

    Gadaffi måtte vekk, fordi han sto i veien for borgerkrig, Assad fikk bli enn så lenge, da Vesten fikk borgerkrigen de ønsket alikevel, osv.

  3. Narsisismens triumf.

    «Jeg vil takke Gunhild Stordalen for å vise oss sammenhengene, sa kronprinsesse Mette-Marit med grøtet stemme. ….. – Nå samler jeg også plast på stranda, men med et trist hjerte .«
    ( Og kronprinsesse Sonja pusser jo tennene i kaldt vann, som et bidrag.)

    «-IDÈ PÅ OVERTID: Jonas Gahr Støre støtter opp Gunhild Stordalens tankegang rundt EAT-prosjektet. – Dette er en idé på overtid, det verste som kan skje er at det ikke lykkes.»

    http://www.dagbladet.no/2015/06/01/nyheter/eat/kronprinsesse_mette_marit/39449476/

    Trist hjerte. Trist hjerte.

    • Haha. Æsj (til Dagblad-art.).

      Her (i Dgbl-art om EAT-konferansen) ser vi godt hvordan gode, politisk bevisste initiativer kuppes, opptas og ufarliggjøres, til en svimete historieløshet (à la Obamas forræderiske: «We need to look forward as opposed to looking backwards.” «, om å tilgi krigsforbryterne GWBush & Cheney):
      «Kronprinsessen legger vekt på at vi heller enn å tegne skremselsbilder, bør fokusere på hva det er vi ønsker å bevare; frisk fjelluft, hvit vinter og summende bier.»

      «Skremsesbilder» om å legge ansvaret for tilstandene på noen, slik at natur-overgrepene og vettløsheten ikke gjentas og videreføres, er nok EAT-konferansens samling av rike næringslivfolk glade for å høre at kronprinsessen med hoff ikke «legger vekt på».

      (Under EATs «Main Business Partners» finner vi bl.a. Nestlé S.A, Kapital Media & Publishing, samt «SEB» – som det ikke står mer om under «read more» enn at er «Main business partner». Men Wallenberg-eide Svenska Enskilda Banken – SEB – «er en ledende nordisk leverandør av finansielle tjenester.».)

      Vi «bør fokusere på hva det er vi ønsker å bevare» forkynner kronprinsessen over «utagerende festing». – Regn med at de par milliarder fattigste, og den nær milliarden kronisk sultende brune i verden, ikke er blant «hva det er vi ønsker å bevare», f.eks. ved å bedre rettferdigheten i handelssystemene, aka. «kapitalisme», og spesielt ikke å fjerne rentesrente-presset som utarmer mennesker og klode med evig vekst i den endelige Biosfæren om planeten.

      EAT-konferansen er ikke for de sultende.

      – Med mindre de evt. flyr inn én eller ti fra Afrika et sted – kanskje rett fra en druknende båt i Middelhavet? – for å vise hvor tragisk de har det, og demonstrere «Science, politics and business sharing food for thought», for en gang i fremtiden kanskje «ultimately be able to feed 9 billion healthy people within safe planetary boundaries». – «Good luck with that» ved å samle rike til fest i Sverige.

      I EAT-konferansen har det gode, bevisst bevisstløst maktaksepterende selskap samlet seg godt sammen, til selvgratulerende tiltak. De er så flinke, så – og her ser de det selv. Dette er den perfekte selvbedragssirkel av folk. Ingen kan med noen rimelighet beskylde dem for ikke å være velmenende. Ikke sant?

      Og så er det jo så synd på syke Dr. Gunhild, da. – Hun som flott forkynte på Dagrevyen før hun ble syk at hun er blitt «Fleksitarianer» – ikke vegetarianer – hvilket betyr at hun spiser kjøtt bare når hun virkelig har lyst på. Tenk, så miljø-engasjert og villig til personlige ofre!

      EAT-konferansen kunne sikkert være noe for Steigan.no å rekke opp litt. Lett nok.
      Les mer morsomt og tilslørende på http://www.eatforum.org/

      Var det noen som sa noe om «Narsissismens triumf»?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.