«Slutten for USA som verdensmakt»

8
USAs underskudd på handelsbalansen med Kina bare øker og øker

Samtidig som USA ruster til krig og viser muskler fra Finskebukta til Jemen, er det tydelig at USA ikke lenger er hva det var. Den tyske nettavisa Deutsche Wirtschafts Nachrichten (DWN) mener at vi ser Slutten på USA som verdensmakt.

DWN mener at det begynte med Syria. Obama hadde planlagt å gå til krig. Krigsutbruddet var praktisk talt annonsert. Det dreide seg om dager. Men plutselig ble angrepet avblåst. DWN mener å vite at det skyldtes opprør blant de militære i USA. De mente at USA ikke hadde kapasitet til å føre denne krigen slik amerikansk opinion helst vil, med lave kostnader og med små egne tap. Dessuten pekte de på at det ikke fantes noen exit-strategi.

DWN peker på at spindoktorer og medier i USA prøvde å gi Russland skylda for problemene i Syria, men at de ikke klarte å dekke over at Vladimir Putin framsto som «fornuftens stemme i Midt-Østen».

Riktignok, skriver DWN, har USA klart å framprovosere en ny kald krig med utgangspunkt i Ukraina og tvunget EU med på sanksjoner mot Russland. Men alliansen er i strid med seg sjøl. De som ønsker sanksjoner og militær opptrapping er særlig Polen og de baltiske statene. I følge DWN kommer det ikke minst av at de vet at de rundhåndede EU-subsidiene snart tar slutt og at de håper på at tilskudd til opprustning skal gi arbeidsplasser og vekst.

Flertallet av det øvrige EU er imot sanksjonene, skriver DWN, og legger spesiell vekt på italienske Federica Mogherini som ny utenrikssjef i EU etter den blodfattige baronesse Lady Ashton. «En brite som utenrikssjef i EU er omtrent like meningsfullt som å utnevne en veganer til sjef i slakteriet,» skriver DWN fornøyd.

Det tyngste nederlaget for USA var likevel da praktisk talt alle deres allierte nektet å adlyde odre fra Washington og sluttet opp om Kinas nye utviklingsbank. De viser til tidligere finansminister Larry Summers som mener at dette var selve vendepunktet.

DWN mener også at krigen i Jemen også viser et USA på vei ned. Der støtter de Saudi Arabias krig, samtidig som Washington Post argumenterer for at dette vil bli Saudi Arabias Vietnam.

DWN viser også at Jemen-krigen sammen med USAs rolle i konflikten i Ukraina viser hvor inkonsekvent USAs utenrikspolitikk er. Det som er hellige prinsipper i ett tilfelle, feier man til side i det neste. Og all retorikk om menneskerettigheter og demokrati faller sammen når man allierer seg så tett med et føydalteokrati som Saudi Arabia.

DWN mener at USAs makt går mot solnedgangen, men at den herskende eliten vil gjøre alt så står i dens makt for å bevare den.

Men nederlaget overfor Kina i tilfellet AIIB blir ikke det siste, mener DWN, det er heller et varsel om det som kommer. Og når det gjelder prinsipper, vil man se at «Erst kommt das Fressen, dann kommt die Moral.»

 

KampanjeStøtt oss

8 KOMMENTARER

  1. Pål: «DWN mener også at krigen i Jemen også viser et USA på vei ned. Der støtter de Saudi Arabias krig, samtidig som Washington Post argumenterer for at dette vil bli Saudi Arabias Vietnam.» Mange av de sterkeste støttespillerne til Israel (pro Israel høyrevridde evangelisk kristne), i det amerikanske militærindustrielle kompleks, mener at det er i Israels interesse at alle muslimske land i Midtøsten og Nord Afrika blir kraftig svekket, slik at de ikke kan utgjøre en trussel mot Israel eller bli en militær støttespiller til Palestinerne. Mange mener at det er i Israels interesse at Saudi Arabia og Iran utkjemper en langvarig og kostbar krig, enten gjennom stedfortredere eller direkte med hverandre. Krigen i Yemen er en spe begynnelse på slik krig. Hvis du ser på hva som har skjedd i Midtøsten og Nord Afrika de siste 10 årene så ser du et mønster. I tur og orden blir Israels potensielle fiender knust av sine egne innbyggere, med entusiastisk støtte fra tilreisende islamske terrorister, ofte med finansiering av royale oljediktaturer.

    • I Irak fjernet USA en diktator med militærmakt; det gjekk forferdelig galt.
      I Libya aksepterte de NATOs flystøtte til opprørne; det gjekk heilt galt.
      I Egypt applauderte de folkevalgte islamister; det gjekk ikkje bra.
      I Jemen har Saudi Arabia tatt føringen; der kan det fort gå forferdelig galt.
      I Syria har Russland og Iran tatt føringen; der går det forferdelig galt.
      Israel fortrekker nok at islamistene slåss mot hverandre; det kan vel ingen klandre dem for.
      USA har vel trukket noen konklusjoner angående Midtøsten?
      For Russland er valgene verre. De har viktige baser i Syria og Iran som strategisk alliert i Kaukasus og Sentralasia.

  2. Ja, slutten for USA som verdensmakt og det monetære systemet i dagens setting helt sikkert. Og i og med land betaler gjeld og litt annet med å øke pengemengde så begynner vi sikkert at nærme oss sluttet på «festen».

    «Hyperinflation is when the prices of most goods and services skyrocket, usually more than 50% a month. It usually starts when a country’s Federal government begins printing money to pay for fiscal spending. As the money supply increases, prices creep up as in regular inflation.»

    Som nå Stoltenberg (ikke populær kanskje men han har humor) sa etter valget sist «vi nordmenn har det kjedelig men snart blir det noe annet». 100% sant…

  3. Og hva med Kina? Boligboble, større forskjeller på rik og fattig med en middelklasse som stagnerer og menneskerettigheter som trues. Kommunistisk kapitalisme ser ikke ut til å bidra til noe verdensherredømme akkurat.

    • «Boligboble»i et samfunn kan vi få når vi forveksler penger og reelle verdier i et samfunn.
      Et samfunn ( i vekst) tar ikke skade av noen boliger for mye. Det motsatte kan være ille, spesielt i et vinterland, og hvis man ikke har arbeidskrefter til bygging.
      Kina er er utbygging , generelt.Da er er veien, og håpet/muligheten til å få det bedre materielt like viktig som å komme frem.
      Jeg synes Kina ser ut til å se forskjell på «sølvdollar» ( ref. Opiumskrigene) og virkelig materiell velstand.
      Vårt håp er at landets ledelse ikke tar over/lar seg styre av vår rentestyrte slave-øknomi, og dets bakmenn.

  4. Et viktig poeng i artikkelen; i Syria framsto Putin som en fornuftig statsmann. Uansett hva en ellers kan kritisere Putin for (og det er ikke så rent lite), innkasserte han en diplomatisk seier USA sannsynligvis aldri har tilgitt. Og i Libya hadde den afrikanske union (AU) kommet godt igang med å mekle ei våpenhvile. Dette kunne NATO tydeligvis ikke tillate. USAs og NATOs tilnærming til Ukraina følger det samme mønsteret; det gjelder for enhver pris å ikke innse at USAs verdensherredømme går mot slutten. Herrefolkets krampetrekninger kan bli svært farlige.

    • USA har vel vært «hegemon» siden 1990 og fram til nylig; og ingen liker slike.
      Men er det grunn til å tro at for eksempel Kina kommer til å bli meir omtykt i tilsvarende rolle?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.