30. april 2015, 40 år etter Vietnams seier over USA-imperialismen, velger Klassekampen å feire slik:
Jeg avstår fra kommentarer.
Kampanje
Slik feirer Klassekampen 40-årsdagen for frigjøringa av Vietnam
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
Är detta möjligt? Hur kan en tidigare revolutionär tidning degenerat på detta sätt?
Det er lenge siden avisas tittel «Klassekampen» virkelig betydde noe.
At noen skriver innlegg på debattsida i Klassekampen om hvor fælt det var at USA tapte Vietnamkrigen, er jo greit. Men at avisa setter det øverst på forsida med «gikk fra å være et fritt land» i 1975, er en redigering, og rett og slett merkelig.
Dagbladet klarer i hvert fall dette: http://www.dagbladet.no/2015/04/29/nyheter/utenriks/krig_og_konflikt/politikk/vietnam/38926563/
Seierherrene skriver historia, heter det, og det er sant. Sjøl om USA tapte krigen, kan de etter noen år prege store deler av verden med sitt bilde, fordi de er ei imperialistisk stormakt. Skolebøkene har endra sin beskrivelse av Vietnamkrigen (de jeg har sett på). Her er for eks NRK/skole: http://www.nrk.no/skole/emnedetalj?topic=oid:T220285954
Wikipedia har denne innledninga: «Vietnamkrigen (fra siste halvdel av 1950-tallet–1975), også kalt andre indokinesiske krig, startet da FNL-geriljaen som var støttet av Nord-Vietnam, gikk til opprør mot det sør-vietnamesiske styret for å forene Vietnam under kommunistisk ledelse.»
Jeg håper riktig mange ser pekeren din, Pål, til Anders Romelsjö:
https://steigan.no/2015/04/30/40-ar-sedan-vietnams-stora-seger-over-usa/
Slik at de kan sammenlikne Wikipedias innledning med Romelsjö sin. Romelsjö: «Först hade USA alltmer stött Frankrike i dess ansträngningar att behålla sina kolonier i ”Franska Indokina”. Mot slutet betalade USA 80 % av Frankrikes krigskostnader.» Sannheten er jo at USA var der, og tok over kampen for å kolonisere området. Helt alminnelige imperialistiske mål.
Hvis ungdom danner seg et verdensbilde fra de er 15 til 25 år (en generasjon er i denne sammenhengen 10 år), er det mange generasjoner nå som ikke veit bakgrunnen for Vietnamkrigen og konsekvensene av den. Slik er det med mange kriger. Det er nettopp jobben til Klassekampen å fortelle det som virkelig skjedde. Klassekampens 1. mai-nummer sitt budskap på forsida er USA sitt budskap. Klassekampen kan jo spørre om å få trykke teksten til Romelsjö snart. Det ville gi ny info til veldig mange yngre lesere.
Det er et redaksjonelt valg å lage stikktitler. KK valgte å markere 40-årsjubileet med en hyllest til USA og en sjikane mot Vietnam. Og det er også den eneste dekninga avisa har av jubileet. Ord blir fattige.
Pål,
Hun som skriver dette nevner jo «Gud» i innlegget sitt. Man kunne jo spørre henne hvor denne guden var, mens bombing av landet foregikk? En trist side ved KK, er at det de senere år har blitt mange som fortsatt har sterke forhold til sin «Skybert» (imaginary friend in the sky) 🙂
»Skybert’ kommentar er like tragisk som eventyret om Vietnam jentungens omgivelser har overlevert.
Makan til fjernhet fra virkeligheten skal man se langt etter. Den som skriver må tilhøre det lille vietnamesiske miljøet som vil ha tilbake det USA innsatte militærregime i sør før det totale nederlaget for regimet og USA imperialismen 30.april 1975.
En politsk bevisstløshet uten grenser fra Klassekampen. En skam.
En nordmann som har bodd regelmessig i Vietnam i 14 år.
Er dette frigjering av eit folk?
In the aftermath of the war, under Lê Duẩn’s administration, the government embarked on a mass campaign of collectivization of farms and factories.[73] This caused economic chaos and resulted in triple-digit inflation, while national reconstruction efforts progressed slowly. At least one million South Vietnamese were sent to reeducation camps, with an estimated 165,000 prisoners dying.[74][75] Between 100,000[74][76][77] and 200,000[78] South Vietnamese were executed in extrajudicial killings;[79] another 50,000 died performing hard labor in «New Economic Zones».[74][80] In the late 1970s and early 1980s, millions of people fled the country in crudely built boats, creating an international humanitarian crisis;[81][82] hundreds of thousands died at sea.[83]
http://en.wikipedia.org/wiki/Vietnam#1976.E2.80.93present:_reunification_and_reforms
Det er vel omtrent den samme formen for «frigjøring» som hadde blitt Norges befolkning til del om vi hadde hatt en revolusjon i regi av AKP(m-l).
Jeg kan ikke verken bekrefte eller avkrefte disse opplysningene. Men før du trekker for vidtgående konklusjoner, bør du ta en titt på de alliertes behandling av tyske og italienske krigsfanger etter 1945. Krig er noe faenskap, og når så mye folk er drept blir også folk på «vår side» ofte noen hensynsløse bøller.
Så det var liksom ikke vold og korrupsjon i Vietnam før 1975? Minner om eksilkubanere som svermer for Batista, og som får ubetinget støtte for det av amerikansk høyreside. Fortjener regimene i Vietnam og på Cuba kritikk? Så absolutt. Var det bedre før? Nei, på ingen måte. Ønsker nå likevel Steigan og alle som følger denne bloggen en god 1. mai.
«Slik feirer Klassekampen 40-årsdagen for frigjøringa av Vietnam»
(Førsteside-toppoppslag 30.04/01.05.15 for debattinnlegg av Kieu Thanh Thi Do: «Kieu Thanh Thi Do er økonomisjef i Geelmuyden Kiese«. Innlegget er også publisert på hjemmesidene til Geelmuyden Kiese. – Faren til Do er visstnok tidligere oberst i den Sør-Vietnamesiske hær.)
Altså ikke akkurat et balansert, upartisk innlegg fra Do: «Foreldrene mine var flinke til å fortelle hvor vi kom fra, og som barn pleide jeg å be til Gud hver kveld om at det skulle bli fred i Vietnam, slik at mine foreldre og jeg kunne vende tilbake til moderlandet.» – M.a.o. indoktrinert fra barndommen av om «moderlandet», uten mulighet for det korrektiv omgivelsenes virkelighet ville gitt. Dette gir en klassisk «expat»-effekt, med kjærlighet til et land som kun finnes i noen utflytteres romantiserte hukommelse. Do-innlegget i Klassekampen bærer preg av nettopp dette.
Som debattinnlegg, javel – om enn fortsatt temmelig betenkelig i forhold til Klassekampen som «Venstresidas dagsavis», særlig siden innleggsforfatterens klart reaksjonære bakgrunn ikke opplyses.
Som topp-forsideoppslag er innlegget besynderlig. Man kan bare undres hva som ligger bak, av redaksjonelle vurderinger. Kanskje helt ordinær bevisstløshet?
Ex-cia analytiker Ray McGovern skriver på Consortnews.org i dag i den lange, men lesverdige artikkelen «The lasting pain from Vietnam Silence»:
«Many reflections on America’s final days in Vietnam miss the point, pondering whether the war could have been won or lamenting the fate of U.S. collaborators left behind. The bigger questions are why did the U.S. go to war and why wasn’t the bloodletting stopped sooner. (…) The fortieth anniversary of the ugly end of the U.S. adventure in Vietnam is a time to speak – and especially of the squandered opportunities that existed earlier in the war to blow the whistle and stop the killing.»
Dette er den typen artikkel Klassekampen burde trykket for dagen. Et bra korrektiv til Do-innlegget.
Etter Klassekamp-redaktør Bjørgulv Braanens leder 2. mai 2015 er avisens holdning til Vietnamkrigen klargjort, og renommeet sterkt restituert i forhold til Kieu Thanh Thi Dos debatt-innlegg i utgaven for 30.04./01.05.2015.
Jf. http://klassekampen.no/article/20150502/ARTICLE/150509994
Begrunnelsen bak oppslaget for Dos innlegg øverst på førstesiden 1. mai forblir likevel noe av et mysterium.