Sverige: Migrationsverket ber om ekstra milliarder

7

– Kassa er tom, sa den svenske finansministeren, sosialdemokraten Magdalena Andersson, da hun presenterte den rødgrønne regjeringens prognoser. – Det finnes ingen penger til ufinansierte reformerEkonomistyrningsverket (ESV) sier at hvis det skal bli noen reformer, må det spares på andre områder. På tross av en viss økning i skatteinntektene blir resultatet negativt blant annet på grunn av økte kostnader til innvandring og sjukepenger, sier ESV. Det var ikke dette som var tema i valgkampen i 2014. 

Dette var i januar 2015. Nå har Migrationsverket sett på behovene og har beregnet at det vil komme 350.000 asylsøkere til Sverige de neste fem årene. Om dette inkluderer familiegjenforening framgår ikke. Aftonbladet skriver:

Trycket på Migrationsverket ökar när fler än väntat beräknas söka asyl i Sverige. Myndigheten ber nu om 18 miljarder kronor extra de närmaste fem åren för att kunna klara sina kostnader. … Den större delen av de extra pengarna ska gå till ersättningar till kommunerna för bland annat hyreskostnader, ekonomiskt bistånd och hälso- och sjukvård.

Så hvis kassa var tom i januar, hva er den nå? I Sverige regnes det som rasisme å ta opp de økonomiske kostnadene av den økte innvandringa, så dette er stort sett et ikke-tema i den offentlige debatten. Fredrik Reinfeldt ba svenskene om å öppna sina hjärtan. Det viser seg nå at han mente at de skulle öppna sina plånböcker. Men dette blir sikkert ikke noe problem, for eliten vil sikkert stå i kø for å få lov til å betale mer skatt. Eller?

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

  1. For et samfunn burde det være en fordel med innbyggere til å dele på produksjonen, forutsatt at det har grødeland og boligområder nok ( , og det har vel Sverige).
    Hver person kan i dag, ved hjelp av maskiner og teknologi, lett produsere mer enn det ønsker å forbruke. – Hvis vi ser at en nasjons viktigste marked er eget hjemmemarked og vi skiller mellom hva som er utgifter og hva som er reelle inntekter i samfunnsregnskapet.

    At man, uten å spørre egen befolkning, lar store grupper med en annen kultur bosette seg i landet er en annen sak. Det er et politisk eksperiment man kan undre seg over hvem som står bak.
    Sverige har dessuten store landområder i nord som kunne bygges opp av de som trengte krigs-beskyttelse en periode før de reiste tilbake og bygget opp eget land. Flyktninger har sikkert nok resurser de kan dele og utvikle med landsmenn, både innen husbygging, jordbruk og håndverk slik at de ville være selvforsynte til de måtte dra tilbake. (Lediggang og «hjelp» er ikke noe som gir stolthet og livsdyktighet. ( Penger er kun byttemidler i et dugnadsregnskap i et samfunn, og det kunne lett produseres egne byttemidler til disse midlertidige samfunnene, slik at man ikke trengte å blande dette med Sveriges egen økonomi.)

  2. Den svenske statsgjelda har auka kraftig på eit år. Vistnok med omlag 100 milliardar?

    Den svenske innvandringspolitikken kan fungere så lenge svenskar kan reise til Noreg for å jobbe. Eller så lenge Sverige kan få lån. Det humoristiske er at svenske politikerar kritiserar Noreg for Noreg sin innvandringspolitikk. I røynda er det truleg Noreg som har berga svensk økonomi i mange år.

    https://www.riksgalden.se/sv/For-investerare/upplaning_statsskuld/Sveriges-statsskuld-oversikt/Historik-i-diagram/

    • «Den svenske innvandringspolitikken kan fungere så lenge svenskar kan reise til Noreg for å jobbe.»

      Det er jo det morsomme («»). Her er det altså en nasjon som har så mye arbeidskraft at egen ungdom reiser til et annet land for å arbeide. Trenger ikke nasjonen arbeidskraften? Jo, men det er det økonomiske systemet som ikke ser forskjell på penger og virkelig materiell velstand. Da har jo heller ikke samfunnet noe mål med arbeidet som skal utføres. Det dreier seg kun om «arbeidsplasser» og penger.
      Skaper ikke svensker noe når de arbeider i Norge? – Ikke noe som kan sendes verden rundt kanskje, men en velstand i det norske samfunnet? Og kunne de da ikke gjøre det samme i Sverige? Jo, men Sverige har ikke penger ! (tall).
      Så får vi det underlige at «Noreg som har berga svensk økonomi i mange år.» , – ved å benytte Sveriges arbeidskraft i Norge.!
      At Sverige i tillegg tar inn store mengder arbeidskrefter med en annen ( arbeids-)kultur for å «hjelpe» viser jo at (det døde) systemet er viktigere enn det levende samfunnet.
      Hvis en nasjon ikke har noe mål med bruk av arbeidskreftene annet enn å holde et pengesystem og et upersonlig forbruk/administrasjon med penger, er det sikkert like «lønnsomt» å «arbeide» med administrasjon, skatter og politikk som virkelig produksjon til eget hjemmemarked. Det er «økonomien» som skal berges.
      Vi ser det ikke bare i Sverige og Norge, men også i resten av Europa. Og i Afrika. Antagelig verden rikeste kontinent, både når det gjelder arbeidskrefter , resurser, grødeland og sol.
      Men de må «hjelpes»; de har ikke tall, i form av vestlig valuta.

      Om utgangspunktet er som galest….

      • Truleg kan Sverige bruke ein god del meir pengar for få folk i jobb. Det er nok rett. Diverre er det og nokre vanskar med dette:

        Tilset ein folk i det offentlge så skal desse ha løn. Rein pengetrykkiing for å betale for offentlege utgifter er prøva i ein del land. Ein kan ikkje sei at det har fungera bra i lengda. Ein kan og auke statsgjelda eller auke skattane. I Sverige er det truleg ikkje politisk fleirtal for å auke skattane. Ved å bruke meir lån for å betale løner vil statsgjelda kunne auke. Dersom staten ikkje får inn meir pengar på skatteauke. Dette vil vel gjelde også for mange u land.

        Elles er eg einig i at mange U land er rike på verklege verdiar. Dei kunne
        satse på fleirkultur. Dei ville då få inn folk med høgare utdaning frå vestlege land med høg arbeidsløyse. Teknikerar og legar mm. Etterkvart ville dei då truleg få betre samfunn.

        • «Truleg kan Sverige bruke ein god del meir pengar for få folk i jobb. »

          Det viktigste når man ønsker å bygge velstand i en nasjon, er å skille mellom (reelle) utgifter og inntekter, og å skille hva som (kun) er produksjon og hva som er penge-«produksjon».

          Å øke en statsgjeld ( med lån utenfor landet) er vel nesten det samme som å leve på kredittkortene sine.
          I et samfunn er penger kun byttemidler i et (dugnads-) regnskap. Hvem skal man ta lån fra (Bakmennene som styrer verdensvalutaen og rentene, eller egne innbyggere?). Hvem skal betale dette lånet? Selvfølgelig det samme samfunnet. Penger har ingen egenverdi. Penger fungerer som regel som spikeren i eventyret om spikersuppa.
          Det er alltid hoder og hender som bygger velstand. Er det «arbeidsledige» i et samfunn kan hvert årsverk lett produsere mer enn det selv ønsker å forbruke, med dagens maskiner og teknologi. Også uten, hvis man reduserer alt upersonlig forbruk og administrasjon, «utdannelse», politikk og konstruerte motsetninger.

          «Elles er eg einig i at mange U land er rike på verklege verdiar. Dei kunne satse på fleirkultur. »

          Det er nok bedre å sats på egen kultur. *Kultur er måten vi lever på*
          Og et homogent samfunn kan lettere finne sine mål, enn en Babylon-globalistisk ide` styrt av de som ønsker seg splitt og hersk og En verden/En leder.

          Alle land må (bør) ikke følge vår vestlige modell, men velge sin veg og sine mål utfra geografi/klima og folkelynne.
          Så bør vi heller være med på å stoppe utbytting av andre land sine resurser, i vår iver etter å løpe omkapp med Faaan for å tjene en seddel.

          Hvis vi vil hjelpe, kan vi jo gi bort ideer og teknologi, til bruk i deres eget samfunn til eget behov ( ikke verdenshandel), hvis de ønsker en slik materiell utvikling. – Og -kun med et tastetrykk på datamaskinen.
          Alle nasjoner er i stand til å bygge velstand og egen kultur i eget land. Dette er en langsom prosess som alle nasjoner bør få tid og anledning til, uten innblanding fra andre land. Der veien er like viktig og gledesfylt som målet.
          ( Hvis de, – og vi, ikke forveksler utgifter og inntekter, penger og virkelig materielle verdier.)

  3. Det var «ladorna» som var tomme, ikke «lådorna». Låda = eske/skuff, lada = låve.

    Du antyder at Reinfeldt ikke sa noe om kostnadene også da han sa «öppna era hjärtan», men det gjorde han. Aftonbladet siterer sånn: «– Det leder till diskussioner hemma i Sverige, vad kommer det kosta och jag kan redan nu säga att det kommer leda till stora kostnader, säger Fredrik Reinfeldt.
    – De är så pass omfattande att det kommer att lägga ytterligare restriktioner för vad som finns utrymme för i offentlig finansiering. Därför lovar vi nära nog ingenting i den här valrörelsen, det kommer inte att finnas utrymme för det.
    […]
    Fredrik Reinfeldt sa också att finansminister Anders Borg senare kommer att ta upp hur det här kommer att påverka statsbudgeten.
    – Nu ber jag svenska folket att ha tålamod med detta. Att ha solidaritet med världen utanför. Vi behöver samla oss för att kunna göra det. I långa loppet skapar vi på det sättet en bättre värld, säger Reinfeldt.
    […]
    – ”Det kommer att kosta pengar, vi kommer inte ha råd med så mycket annat men det är verkligen människor som flyr för sina liv” sa Fredrik Reinfeldt och uppmanade svenskarna att öppna sina hjärtan […]»

    http://www.aftonbladet.se/nyheter/article19374579.ab

    Sjakktrekk å komme med en sånn uttalelse på tampen av valgkampen. Hva i all verden trodde han at effekten i valget skulle bli? Kan jo nesten se ut som han ikke ville at Moderaterna skulle vinne valget.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.