Hellas rokker det strategiske spillet i Europa

21

Det tok to dager før Tysklands Angela Merkel klarte å sende en lunken gratulasjon til Alexis Tsipras etter SYRIZAs valgseier, mens Vladimir Putin var den første statslederen som sendte en svært positiv hilsen. Ikke lenge etter kom også varme gratulasjoner fra Kina. Samme dag som han tiltrådte møtte Tsipras Russlands ambassadør. Den nye statsministeren har lenge vært en tydelig motstander av EUs sanksjoner mot Russland. Valget i Hellas rokker ved det strategiske spillet i Europa.

tsirpas hope

Tradisjonelt gode forbindelser

Russland er den største eksportøren til Hellas, og dermed en betydelig handelspartner. Hellas importerer 40% av energien sin fra Russland, og har ikke mange alternativer. Den greske eksporten til Russland er langt mer beskjeden, men for det hardt prøvde greske landbruket har den vært viktig. Derfor svei det for Hellas da Russland svarte på sanksjonene med å slutte å importere frukt og grønnsaker fra EU.

Det er også religiøse og kulturelle forbindelser mellom de to landa, siden begge holder seg til den ortodokse kirke. Splittelsen i kristendommen mellom øst og vest går jo tilbake til det store skismaet i 1054, så vi snakker om lange linjer her.

Det siste tiåret eller mer har også russisk turisme vært en viktig inntektskilde for Hellas. Sanksjonene, og ikke minst valutakrigen mot Russland, har ført til betydelig reduksjon i denne inntektskilden. Hellas har altså alt å tape og ingenting å vinne på den sanksjonspolitikken som USA har tvunget EU til å følge.

SYRIZA mot sanksjonene

I opposisjon var SYRIZA en klar kritiker av NATOs og EUs sanksjonspolitikk. Den nye greske utenriksministeren, Kostas Isyhos, ble intervjuet av russiske RT i august 2014, og han var krystallklar i sin kritikk:

Russland har vært en strategisk partner for Hellas når det gjelder landbruksprodukter og mataksport, og vi mener at sanksjonene som har blitt fulgt av motsanksjoner er en prosess vi er kritiske til fordi den bidrar til å skjerpe konfliktene og konfronatsjonene som følger av krisa i Ukraina. Så vi er svært kritiske til og uenige i den greske regjeringas politikk med å følge disse sanksjonene.

SYRIZA har også vært en meget klar kritiker av kuppregimet i Kiev.I en TV-debatt mellom kandidatene til vervet som EU-president sa Alexis Tsipras i følge Athen News Agency at: «Vi burde ikke godta eller anerkjenne denne regjeringa av ny-nazister i Ukraina.»

Bare timer etter at han tok over har Tsipras protestert mot EUs Ukraina-resolusjon. På dette området trenger EU fortsatt enstemmighet mellom medlemslanda for å kunne fortsette eller trappe opp sanksjonspolitikken. SYRIZA vil nok bli presset til å gi opp både det ene og det andre punktet i politikken sin, men dette er et punkt der de ikke har noe å vinne på å gi etter, tvert om.

Forholdet til Russland og Kina

Allerede dagen etter SYRIZAs valgseier var Russland på banen og foreslo samtaler om gjensidig gjenopptakelse av normale handlesforbindelser med Hellas. Slike lettelser ville ha umiddelbare positive virkninger på økonomien i Hellas og vil være en lettkjøpt framgang for den nye regjeringa. Kina har vært svært tydelig på at man ser fram til å bedre forbindelsene med Hellas under den nye regjeringa, slik Hua Chunying, fra den kinesiske utenriksdepartementet sa allerede dagen etter valget.

Riktignok har SYRIZA stoppet salget av 67% av havna i Pireus til kinesiske Cosco, men Tsipras ønsker å overbevise markedene om at de kan stole på hans regjering, så det er ingen tvil om at det gode forholdet til Kina vil fortsette. Kina investerer i en betydelig utvidelse av Sues-kanalen for å frakte kinesiske varer til Europa, og da i første rekke via Hellas. Kina har også forpliktet seg til å bygge jernbane fra Pireus til Budapest og investere tungt på Balkan. Dette er ikke noe Hellas vil skape hindringer for, snarere tvert om. Kinas interesse for Hellas gir SYRIZA et kort på handa overfor EU-kommisjonen og IMF.

Kina etablerte sommeren 2014 sammen med de andre BRICS-landa et alternativ til Verdensbanken og Pengefondet. Skulle forhandlingene med Troikaen skjære seg helt, er det mulig at Hellas vil kunne finne en åpning der. Kina grep muligheten da Vesten prøvde å knekke rubelen i desember 2014 og stilte seg som garantist for russisk økonomi, og i forhold er en gresk løsning et mye mindre trekk for Kina.

Alternativ for gresk kapital

Etter en mangeårig ørkenvandring gjennom et ruinlandskap av nyliberalisme og nedskjæring er det mange som opplever det greske valget som noe nær en sosialistisk revolusjon. Det er det naturligvis ikke. De grunnleggende maktforholda og klasseforholda er de samme, men Hellas har fått en ny regjering som vil forandre politikken på en rekke områder. Hvor stor forandring det faktisk blir, gjenstår å se. Valget var en viktig protest mot EU-troikaen, og særlig mot Tyskland. Men man skal ikke se bort fra at også deler av gresk kapital er interessert i en omlegging av kursen. Nedskjæringspolitikken har også rammet nesten alle investeringsmuligheter i Hellas, så det er bare finanseliten og deres aller nærmeste som har tjent på den.

Bidrar til sprekker i EU-prosjektet

Alexis Tsipras har forsikret om at han ikke ønsker noe brudd med EU eller med euroen, og det er nok sikkert riktig. Han sier at han ønsker å revitalisere EU og gjøre unionen mer «demokratisk og rettferdig» Europa. De europeiske sosialdemokratne har sagt at de vil teste ut hva dette betyr.

Demokrati er jo ett av de viktigste ordene Hellas har gitt til det internasjonale vokabularet, og skal jo bety folkestyre. I europeisk kontekst er det bare to måter dette eventulet kunne virkeliggjøres på: enten en løs union av uavhengige stater der hvert lands folkevalgte parlament er suverent til å fatte sine egne beslutninger eller en europeisk forbundsstat der et felles parlament er valgt av folket i hele Europa. I en slik stat vil Hellas være et slags Louisiana, og det er neppe slik greske velgere tenker når de hører paroler om mer demokrati. (Les Mario Draghis artikkel om dette, og legg spesielt merke til konklusjonen.) EU av i dag er som kjent ingen av delene, men et monster som gjør nasjonale parlamenter mer og mer irrelevante, samtidig som EU-institusjonene er meget langt fra demokratiske.

Krisa i europeisk økonomi gjør at det ikke lenger kommer noen milde gaver fra Brussel. Det eneste Brussel har å tilby er krav om innstramming. Hvert land overlates derfor i praksis til seg sjøl. Det greske valget innevarsler derfor neppe noen ny vår for det europeiske prosjektet, men heller en periode hvor hvert land i økende grad må søke de løsningene som passer best for dem sjøl – simpelthen for å overleve.

 

KampanjeStøtt oss

21 KOMMENTARER

  1. Når ble det god politikk å IKKE la hvert land styre sin egen økonomi og samhandel med andre land. Enten det dreier seg om Hellas i forhold til Russland, eller Norges forhold til EU og Russland.
    Og er dette nasjonalisme, fascisme eller demokrati ? Og hva bør vi i så fall være redd for?

  2. Att just den kapitalistiska konkurrensen kallas för samarbete är nog en viss överdrift, men den visar i alla fall vilka egenskaper man tillskriver marknadsekonomin, nämligen att i sig vara ett demokratiskt värde. Detta faktum visar, hur de intressen som man gemensamt vill fullfölja inom EU, är konstruerade: konkurrensmaskinen EU har tagit bort barriärer i Europa för att få en ”blomstrande” ekonomisk tillväxt gentemot konkurrenten och världsmakten USA , en väg, som de inte klarar av var för sig, utan bara med gemensam konkurrenskraft och den gemensamma valutan – det har inte fört till mindre motsättningar inom Europa, för varje EU-nation kan bara skapa en tillväxt på de andras bekostnad. På annat sätt fungerar ju inte konkurrensen i en marknadsekonomi.
    Hur denna värdegemenskap vill klara av sin ekonomiska kris, visar de politiska åtgärder, som ledarmakterna i EU har hunnit med under det sista året (störande demokrati och expertstyre)!
    När det gällde Grekland fick man lära sig, att demokratin, som ska vara det största framsteg i folkens liv som någonsin har nåtts, bara stör, när det handlar om den viktiga frågan att rädda euron i Europa: i alla fall när det gäller idealet man ska föreställa sig, nämligen att folket jämt håller på och röstar i detta systemet och alltid ger sina representanter i regeringen konkreta uppdrag, som dessa måste hålla sig till. Experterna i politiken, medierna och vetenskapen varnade för att använda den principen i Grekland just då (år 2012), när det protesterades så mycket i landet emot sparprogrammen.
    Därför överensstämmer inte Syrizas program för att rädda nationen med den europeiska euro-räddningen: För det är ju upprätthållandet av skulderna och deras återbetalning, som ska bevara Grekland från insolvensen Sen dess har Grekland för sin räddning fått betala med en framskridande ruinering av ekonomin och ett ännu fattigare folk – alla finansmedel som kan uppbringas var ju reserverade för att betala tillbaka skulderna till finanskapitalet.
    Att Grekland måste få i gång näringslivets konjuktur och växa igen, men att det inte kan fungera utan hänsyn till den sociala välfärden, det lovar Syrizas program. Grekland ska stanna i euroklubben och bidra till att stärka Europa. Men eftersom staten behöver pengar och politisk kredit, för att kunna främja den kapitalistiska tillväxten, som ju gäller som alternativlös, vill Syriza ta upp förhandlingar med fordringsägarna för att få mindre skulder. Att bevara statens handlingsförmåga inklusive en befolkning som också används av kapitalet och på det viset få igång den kapitalistiska konjunkturen – det är Tsipras marknadsekonomiska program.

  3. «Hellas har altså alt å tape og ingenting å vinne på den sanksjonspolitikken som USA har tvunget EU til å følge.»

    Er det virkelig riktig? Det er da vel ingen som tror de vinner noe på dette annet enn å skape et press for å endre Russisk atferd og bedre situasjonen i Ukraina. Likevel kan det absolutt være noe å tape for Hellas ved å bryte med EU. Hva feks med siste rest av egen anstendighet og siste rest av sympati som evt måtte finnes for Helles i Europa?

    Det er nesten vanskelig å tenke seg noe mer uanstendig enn om Hellas for egen vinning skulle ofre Europas solidaritet med Ukraina samtidig som Hellas ber om solidaritet og reforhandlinger om den gjelden de på uærlig vis har pådratt seg. Det ville gjort Hellas til en paria i Europa og ville neppe gitt et godt utgangspunkt for å få gjort noe med gjelden. Det kunne kanskje gitt muligheter for ytterlige lån fra Russland, men hvilken pris vil Hellas måtte betale for slike sølvpenger?

    Og «tvang» fra USA? Sanksjonene er jo enstemmig vedtatt av demokratisk valgte statsledere. Og det skulle bare mangle. Russland opptrer jo som om landet på noe vis skulle ha rett til å bestemme utenrikspolitikken til sine naboer og har null respekt for både menneskeliv og demokratiske spilleregler. EU og USA er kanskje ikke perfekte, men sammenlignet med Russland er det vel neppe tvil om hvor det virkelig store demokratiske underskuddet ligger.

    Vestlige reaksjoner på Russisk framferd er mer enn berettiget. Sanksjonene kunne også gjerne utvides til et omfang som avvæpner Russland militært. Det ser ut som det bare er mangel på militær evne som holder Russland i ørene. Det skorter tydeligvis ikke på viljen til å opptre som Europas bølle. Russland nærmer seg nå mer Iran og Nord Korea enn Europeiske idealer. Heldigvis har vi EU, Nato og USA som motvekt. Og det burde vi sette mer pris på. Se for deg Europa, uten EU, uten Nato, og uten støtte fra USA, med et hegemonistisk, udemokratisk og militarisert Russland som nabo. Jo takk skal du ha. Det er helt sikkert Putins våte drøm, men det hadde blitt vårt mareritt.

    • Sanksjonene er «enstemmig vedtatt av demokratisk valgte statsledere» sier du. USAs visepresident sa det annerledes. Han sa at EU-lederne ikke ønsket noen sanksjoner, men: «Men igjen var det USAs ledelse, og det at USAs president insisterte, og noen ganger måtte vi nærmest gjøre dem forlegne for å få dem til å stå opp og ta økonomiske tap for å påføre kostnader.» Så mye for det demokratiet.
      Det du anbefaler er full økonomisk krig mot Russland. Ikke spesielt klokt. Hvor lenge kan man føre full økonomisk krig før den blir til virkelig krig?
      Og hvor konsekvent er det? Har du gått inn for noe liknende mot USA? USA har jo bombet sju land på fem år og ødelagt Afghanistan, Irak, Libya og Syria. Hvor var de norske boikotterne da? Hvor var du? Vi snakker om minst en million menneskeliv på femten år, og enorme øvrige humanitære og økonomiske tap. Russlands forbrytelser blekner i forhold.

      • Sanksjonene er enstemmig vedtatt. At USA har bedt enkelte statsledere skaffe seg en ryggrad er ikke udemokratisk. Alle statsledere har hatt full mulighet til å velge annerledes. Ingen ville blitt invadert av USA om de stemte mot. Dette er normale diplomatiske sonderinger og prosesser for å enes om felles politikk.

        Mht ytterlige økonomiske sanksjoner mot Russland, så må du også vurdere alternativet. Under nåværende regime bruker Russland en ekstremt stor andel av statsbudsjettet på å bygge seg opp militært. Det er den største posten på budsjettet og den som skjermes mest mot kutt. Dette gjør ikke Russland bare for moro skyld. Fortsetter dette vil Russland bli en stor trussel mot Europa som må møtes med økte forsvarsbudsjetter i alle berørte land. Dette blir svært kostbart og farlig. Det kan da være billigere å redusere Russisk overskudd gjennom sanksjoner slik at de ikke kan finansiere sine militære ambisjoner. Jeg tror heller ikke det er så risikabelt. Russland er fortsatt klart konvensjonelt underlegen vesten og de vil ikke starte atomkrig for å bedre budsjettbalansen.

        Om det er konsekvent? Ja, jeg mener det. Jeg støtter et verdisyn basert på demokrati og menneskerettigheter og mener det er viktig å ikke la barbariske regimer herje fritt. Afghanistan var et barbarisk rottereir som ikke kunne få fortsette slik de gjorde. Irak var ikke stort bedre selv om jeg er enig i at resultatet ikke har blitt så bra der heller foreløpig. Vi kunne heller ikke sitte stille og se på folkemord i Libya. Og kampen mot IS støtter jeg fullt ut. Det er ikke alle verdensproblemer vesten kan løse, men det betyr ikke at vi ikke skal prøve å gjøre noe. Skulle forøvrig gjerne også ha grepet inn militært mot noe av galskapen i Afrika. Bla Boko Haram.

        Jeg mener du sammenligner epler og pærer. Ser du virkelig ikke forskjell på vestlige forsøk på å redusere barbariet i verden og Russlands kapping av land? Er det ikke forskjell på politiet og røveren i din verden ?

        • Du skriver:
          «Sanksjonene er enstemmig vedtatt. At USA har bedt enkelte statsledere skaffe seg en ryggrad er ikke udemokratisk. Alle statsledere har hatt full mulighet til å velge annerledes. Ingen ville blitt invadert av USA om de stemte mot. Dette er normale diplomatiske sonderinger og prosesser for å enes om felles politikk.»

          Verken du eller jeg vet konkret hva USAs press har bestått i. Det vi vet er at Europas ledere ikke ønsket å gjøre det. Dette kan man godt forstå, siden det er Europa, og ikke USA, som tapr milliarder og massevis av arbeidsplasser. At disse politikerne er knehøner som forråder sine velgere for å tekkes USA, viser jo dette til perfeksjon.

          Du skriver:
          «Mht ytterlige økonomiske sanksjoner mot Russland, så må du også vurdere alternativet. Under nåværende regime bruker Russland en ekstremt stor andel av statsbudsjettet på å bygge seg opp militært. Det er den største posten på budsjettet og den som skjermes mest mot kutt.»

          USA har ca. 1000 baser i utlandet og har et militærbudsjett som er nesten 8 ganger så stort som Russland. USA har baser tett opp til Russlands grenser, mens Russland ikke har tilsvarende baser nær USA. USA driver aktivt regimeskiftpolitikk tett opp til Russlands grenser, mens Russland ikke gjør noe tilsvarende i fx Mexico eller Canada. Du snur virkeligheten på hodet. All logikk tilsier at det er USA som er den største trusselen mot verdensfreden. USA rangeres da som den største trusselen mot freden i Gallups internasjonale undersøkelse. Selv i Ukraina var det langt flere som så USA som en trussel enn Russland.

          Du skriver:
          «Om det er konsekvent? Ja, jeg mener det. Jeg støtter et verdisyn basert på demokrati og menneskerettigheter og mener det er viktig å ikke la barbariske regimer herje fritt. Afghanistan var et barbarisk rottereir som ikke kunne få fortsette slik de gjorde.»

          Afghanistan ble ikke invadert fordi det var «et barbarisk rottereir». Det ble invadert som en følge av 11/9 2001, som landet beviselig ikke hadde noe som helst med å gjøre. Etter at USA har kriget der i 13 år og drept utallige mennesker er landet fortsatt er «rottereir» for bandittgrupper. Men USA holder hånda si over Osama bin Ladens hjemland, Saudi Arabia, som sannelig er et barbarisk rottereir. Konsekvent du?

          Du skriver:
          «Irak var ikke stort bedre selv om jeg er enig i at resultatet ikke har blitt så bra der heller foreløpig.»

          Saddam var en skurk og en morder, men han var svært lenge støttet av USA. Han begikk sine største forbrytelser (giftgassen i Halabjah) da han var «vår allierte». Irak ble invadert for å ødelegge masseøldeleggelsesvåpen som ikke var der. Dt hele var en propagandaløgn. USA har drept hundretusener av mennesker i Irak, ødelagt landet og skapt grunnlaget for den katastrofale situasjonen som er nå. Brudd på folkeretten, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
          Absolutt ingenting Russland har gjort kommer på noen måte i nærheten av dette.

          Du skriver:
          «Vi kunne heller ikke sitte stille og se på folkemord i Libya.»

          Som jeg skriver i dag, så visste Pentagon og Joint Chiefs of Staff at det ikke var fare for noe folkemord i Libya. Dette var en propagandabløff fra Hillary Clinton og State Department, som var helt i strid med de etterretningsrapportene som USA hadde. Du er offer for en propagandabløff.

          Du skriver:
          «Og kampen mot IS støtter jeg fullt ut.»

          Vel, IS er skapt og finansiert og væpna av USAs nære allierte oljediktaturer i Midtøsten og med USAs direkte medvirkning.
          USAs krig via stedfortreder i Syria har ødelagt et av de mest velfungerende landa i regionen og drevet millioner av mennesker på flukt.

          Du skriver:
          «Skulle forøvrig gjerne også ha grepet inn militært mot noe av galskapen i Afrika. Bla Boko Haram.»

          Hvor Boko Haram får penger og våpen fra er nokså uklart. En del våpen får de helt opplagt fra våre allierte jihadister som vi brakte til makta i Libya. Kanskje får de også støtte fra våre allierte oljediktaturer i Midtøsten. Fra Russalnd får de dem i hvert fall ikke.

          I din rause oppstilling har du tatt stilling for kriger som har drept over en million mennesker, ødelagt fem land, drevet nærmer 10 millioner mennesker på flukt og ødelagt sivilisasjonens vugge. Og så skal du belære meg om epler og pærer og krig og fred?

          • Takk for et utfyllende svar.

            Det er mye av det du sier som burde vært kommentert, men det er neppe noe poeng. Dette handler uansett ikke om enkelthetene, men om perspektivet og helheten.

            Generelt mener jeg «vesten» jobber for en bedre verden basert på demokrati og menneskerettigheter, og at intensjonen er god selv om det gjøres mange feil. Selv om jeg er enig i at det gjøres mange feil betyr det imidlertid ikke at det er despotene og diktatorene som har rett.

            Etter mitt syn handler det store bildet mye om hvilke incentiver som skapes. Det bør lønne seg å arbeide for fred, frihet, menneskerettigheter og demokrati. Og det bør straffe seg å gjøre det motsatte. Både USA og EU bidrar til dette. USA og EU framstår også som rollemodeller med stor tiltrekningskraft som noen graviterer til og andre søker å lære av. I sum utgjør dette en svært sterk positiv kraft i internasjonal politikk. Det er en slik kombinasjon av pisk og gulrot som er en av de viktigste årsakene til at verden beveger seg i positiv retning. På de fleste indekser blir verden stadig et bedre sted å være. Mht antall drepte i krig som du var inne på, kan du jo bare gjøre en liten sjekk på hva som er den faktiske utviklingen på historisk basis. Fortsetter det slik noe år til er det jo en viss mulighet for at dine barnebarn vil oppleve en verden så og si uten krig.

            Kort sagt mener jeg du heier på feil lag. Til tross for alle feil og mangler finner du i dag at det fremste av sivilisasjon og framskritt har utspring i vesten, herunder EU og USA. Nettopp de du primært ser ut til å kjempe i mot. Og politikken virker. Verden blir stadig bedre, ikke verre slik du ser ut til å tro.

            Det er i en slik kontekst jeg mener det er lite konstruktivt å motarbeide sanksjoner mot Russland og hvor jeg mener det Europeiske samholdet gjennom EU er helt sentralt. Lykkes Russland med å splitte EU og bilateralisere forholdet til det enkelte land blir det svært vanskelig å føre en effektiv politikk. Jeg syns derfor at din vurdering mht at Hellas har alt å vinne på å bryte konsensus i EU blir både perspektivløs og direkte feilaktig på flere plan.

      • Forøvrig;
        Jeg hadde egentlig ikke tenkt å engasjere meg i denne debatten, men så dukket ditt innlegg opp som et sponset innlegg på min face book side og jeg ble litt nysgjerrig. Hva er budskapet og hvem er er det som kan tenkes å sponse noe slikt?

        Slik jeg leser ditt innlegg er det primært Russland som har noe å tjene på å spre et slikt budskap. Jeg tror derfor ikke du bruker dine egne sparepenger på å sponse deg selv på FB, men man vet jo aldri. Kan du opplyse om hvem som står bak sponsingen av denne artikkelen på FB?

        • Jeg skal svare på hovedinnlegget ditt seinere i dag. Jeg ser fram til det.
          Men du reiser spørsmålet om hvem som har sponset mitt innlegg. Det er et godt spørsmål. Svaret er at det har jeg betalt av egen lomme.

          • «Svaret er at det har jeg betalt av egen lomme.»
            Ok. Men jeg syns fortsatt det lukter litt av dette. Mottar du støtte fra noen aktører som har noe å tjene på en slik politikk? Og om ikke, hva er din personlige interesse av en slik politisk linje?

            Beklager slike blunte spørsmål, men jeg stusser rett og slett på et så pussig syn på verden fra en som ellers ser ut til å være svært oppegående. (Leste noen flere av dine innlegg som både framstår kunnskapsrike og godt skrevet )

            Ser forøvrig fram til din kommentar. Dette er eksotisk og jeg er rett og slett nysgjerrig. Samtidig er jeg småbarnsfar og har begrensede muligheter til å følge opp på samme måte som jeg ser du prisverdig nok gjør.

          • Jeg skjønner ikke hva som skule «lukte» av at jeg sponser mitt eget arbeid. Jeg mottar ikke støtte fra noen. Jeg er fullt og helt min egen herre og driver min egen undersøkende journalistikk og mitt eget analytiske arbeid. Og du må bare trekke tilbake insinuasjoner om noe annet.
            Hvorfor jeg gjør det? Jo, fordi jeg mener at all nøktern analyse viser at verden er gått skikkelig av hengslene, at vi lever i en svært farlig periode med krig og andre menneskeskapte katastrofer, og at nesten alle store medier juger eller forvrenger fakta. Da må folk med evne til å tenke sjøl gjøre det. Og jeg prøver å gjøre min del. Dette bruker jeg gjerne hundrevis av arbeidstimer på i året samt en del tusen kroner for å drifte og fremme bloggen min. Som bestefar er det det minste jeg kan gjøre for barnebarnas framtid.

  4. Da vil jeg gjerne beklage. Vi deler i hvert fall samme mål. Samtidig må jeg innrømme at det for meg er åpenbart at din medisin verken er i Norges eller Europas interesse.

      • Takk. Jeg tok meg den frihet å google deg og skjønner nå bedre hvor du kommer fra og at du er oppriktig. Vi er nok på veldig forskjellige steder politisk, men det er greit. Det er argumentene som teller. Har dessverre registrert ganske mye aktivitet i ulike fora som jeg antar er betalt er Russland og mistok deg for å kunne være være brukt av slike agenter. Beklager det.Jeg burde ha sjekket bedre først.

        • No hard feelings. Jeg har ikke noe imot at folk er uenige med meg hvis de bruker argumenter. Og det er lov å gjøre en tabbe hvis man retter den opp når man innser det. Jeg gjør tabber sjøl, så det må jeg godta.

    • John: Det ser ut til at du argumenterer med at USA og Vesten kan oppføre seg som de gjør på grunn av “American exceptionalism”. Som svar vil jeg sitere Paul Craig Roberts:

      (Sitat)
      At West Point Obama told us, to the applause of West Point cadets, that “American exceptionalism” is a doctrine that justifies whatever Washington does. If Washington violates domestic and international law by torturing “detainees” or violates the Nuremberg standard by invading countries that have undertaken no hostile action against the US or its allies, “exceptionalism” is the priest’s blessing that absolves Washington’s sins against law and international norms. Washington’s crimes are transformed into Washington’s affirmation of the rule of law. Here is Obama in his own words:

      “I believe in American exceptionalism with every fiber of my being. But what makes us exceptional is not our ability to flout international norms and the rule of law; it is our willingness to affirm them through our actions.”

      Actions indeed. In the 21st century “American exceptionalism” has destroyed seven countries in whole or in part. Millions of people are dead, maimed, and displaced, and all of this criminal destruction is evidence of Washington’s reaffirmation of international norms and the rule of law. Destruction and murder are merely collateral damage from Washington’s affirmation of international norms.
      “American exceptionalism” also means that US presidents can lie through their teeth and misrepresent those they choose to demonize. Listen to Obama’s misrepresentations of the Putin and Assad governments:

      “Russia’s aggression towards former Soviet states unnerves capitals in Europe . . . In Ukraine, Russia’s recent actions recall the days when Soviet tanks rolled into Eastern Europe .” Obama misrepresents Assad as “a dictator who bombs and starves his own people.”
      Did any of the cadets in Obama’s West Point audience wonder why, if Assad is a brutal dictator who bombs and starves his own people, the Syrian people are supporting Assad instead of the American-backed “liberation forces,” the combination of imported jihadists and al Qaeda fighters who object to Assad’s government because it is secular? The US military is taught to respect its civilian commander-in-chief, but if West Point cadets actually do obtain an education, it is remarkable that Obama’s audience did not break out in laughter.

      The reference to Soviet tanks rolling into Eastern Europe is a reference to the Hungarian (1956) and Czech (1968) “revolutions” when the Hungarian and Czech communist leaders attempted to assert independence from Moscow. It is doubtful that Washington’s response to countries attempting to exit NATO would be any different. A few months ago Washington responded to political talk in Germany and England about leaving the EU by informing both governments that it was not in Washington’s interest for them to depart from the European Union.

      Obama used the image of Soviet tanks in order to color Russia with the Soviet Threat, to mischaracterize Russia’s response to the Georgian invasion of South Ossetia, and to misrepresent Crimea’s vote in favor of reunification with Russia as “Russia’s invasion and annexation of Crimea.” These lies are still a mainstay in the US media and in Washington’s official propaganda.

      Obama’s speech is probably the most disingenuous ever given by a Western politician. We could have fun for hours with all the crimes that Washington commits but buries in rhetoric directed at others. Perhaps my favorite is Obama evoking a world in which “individuals aren’t slaughtered because of political belief.” I am sure Obama was thinking of this just world when he murdered without due process of law four American citizens “outside of areas of active hostilities.”

      Another favorite is the way Obama flushed the US Constitution of its meaning. Obama said, with reference to bringing the Guantanamo prisoners to the US, that “American values and legal traditions don’t permit the indefinite detention of people beyond our borders.” No, Obama, the US Constitution prevents the indefinite detention of US citizens by the US government anywhere on earth, especially within our borders.

      By detaining and by murdering US citizens without due process of law, Obama has violated his oath of office and should be impeached. It was only a short time ago that President Bill Clinton was impeached by the US House of Representatives (the Senate saved him from conviction) for lying about his sexual affair with a White House intern. How times change. Today a president who violates his oath of office to protect the Constitution from enemies foreign and domestic gets a free ride. The Constitution has lost its power to protect citizens from the arbitrary power of government. The US isthe Constitution. Without the Constitution the US ceases to exist, and the country becomes a tyranny, both at home and abroad.Today the US is a tyranny cloaked in the garb of “freedom and democracy.”

      Instead of laughing our way through Obama’s ridiculous speech to what apparently was a dumbed-down West Point graduating class, lets pay attention to Obama’s bottom line: “America must always lead on the world stage. . . . The military is, and always will be, the backbone of that leadership.”

      In other words, Washington doesn’t use diplomacy. Washington uses coercion. The favorite threat is: “Do as you are told or we will bomb you into the Stone Age.” Obama’s speech is a justification of Washington’s criminal actions on the grounds that Washington acts for the exceptional Americans whose exceptionalism places them and, thereby, their government above law and international norms. In this way of thinking, only the failure to prevail constitutes failure.

      Americans are the new ubermensch, the new master race. Inferior humans can be bombed, invaded, and sanctioned. Obama’s West Point speech asserts American superiority over all others and Washington’s determination to continue this superiority by preventing the rise of other powers. This arrogant hubris was not enough for the Washington Post editorial board. The newspaper’s editorial damned Obama for binding US power and limiting its use to “a narrow set of core interest,” such as direct threats to America.
      The American “liberal media” object that Obama’s claim of exceptionalism is not broad enough for Washington’s purposes. Obama’s address, the Washington Post wrote, bound “US power” and “offered scant comfort” to those militarists who want to overthrow Syria, Iran, Russia, and China.

      The world should take note that the most militarily aggressive American president in history is considered a wimp by the neoconized American media. The media drives wars, and the American media, firmly allied with the military/security complex, is driving the world to the final war.

      http://www.paulcraigroberts.org/2014/06/02/obama-told-us-west-point-paul-craig-roberts/

  5. Roger,
    Til en viss grad gjør jeg det. Så lenge det sitter så udemokratiske stater med vetorett i sikkerhetsrådet som det gjør, ville det være veldig galt om disse fikk avgjørende inflytelse i absolutt alle saker. Vesten har demokratisk valgte ledere som har legitimitet. Kina er et diktatur. Russland nærmer seg det samme. De har ikke en legitimitet som jeg for egen del anerkjenner. De meler stort sett bare egen kake i sikkerhetsrådet.

    Operasjoner i regi av USA, EU eller Nato skjer med så mange velgere i ryggen at det gir en viss legitimitet i seg selv. Jeg er også tilhenger av et ansvar for å beskytte andre og seg selv. Dersom feks Iran utvikler kjernevåpen vil jeg støtte en aksjon for å få fjernet disse, uansett hva Kina og Russland måtte mene om det i sikkerhetsrådet. Samtidig er proporsjonalitet og menneskerettigheter viktig. Her har USA noen ganger tråkket feil. Feks var USAs behandling av fanger svært kritikkverdig og skadelig for USA. På slike områder støtter jeg absolutt ikke noen amerikansk eksepsjonalisme.

    Mht legitimitet er imidlertid noe jeg sliter med å forstå. Mange mener EU har demokratisk underskudd og er motstandere av norsk medlemskap. De samme menneskene er imidlertid ofte svært opptatt av FN og mandat fra sikkerhetsrådet. Sikkerhetsådet som jo antagelig er noe av det minst demokratiske som kan tenkes. Der sitter altså en diktator og en halvfascistisk kleptokrat med veto. Hvordan er det mulig å kritisere demokratiet i EU uten å samtidig se det demokratiske problemet med sikkerhetsrådet i FN ? Problemet med Eu er jo en bagatell ift dette.

    Internasjonal politikk er et anarki. Heldigvis tar vesten, og USA i særdeleshet, ofte ansvar for å gripe inn når det er nødvendig. Det er en god ting. Det holder mange despoter i sjakk og det gir håp til mange undertrykte. Feks noen av naboen til den russiske bøllen. At feks sanksjonene mot Russland ikke har forankring i sikkerhetsrådet syns jeg er helt uproblematisk. Vestlig eksepsjonalisme? Mulig det, men alternativet er verre.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.