Frankrike har aldri hatt så mange arbeidsløse

4
Arbeidsløsheten er størst i nord og sør. Innfelt et detaljkart som viser at arbeidsløsheten i Paris er største i nord.

Ved utgangen av november 2014 var det registrert 3 488 300 arbeidsløse i Frankrike blant «aktive arbeidssøkere», totalt 5 176 300 hvis man tar med undersysselsatte og folk som har gitt opp å søke arbeid. Det er en økning på 291 000 på et år og er det største antall arbeidsløse Frankrike har hatt. OECD regner ikke med noen bedring de nærmeste to årene.

Dette er en knusende dom over det regjerende Sosialistpartiets nyliberale politikk, men det er også en demonstrasjon av hvor djup den økonomiske krisa i hele EU er. Frankrike har (så lenge det varer) verdens femte største og EUs nest største økonomi.

KampanjeStøtt oss

4 KOMMENTARER

  1. Så kan man jo undres hva som bestemmer at en nasjon har arbeidsløse («»), samtidig som det har innbyggere som ønsker materiell velferd. Enten dette er gjelder land i Afrika eller Europa.
    Når vi så lar dette være en kamp om priser og/eller lønninger har vi beveget oss et godt stykke fra virkelig økonomisk tenkning, og solgt oss til en forunderlig penge-økonomisk eventyrfortelling.
    At vi så går i strupen på hverandre partipolitisk istedet for å se at ved hjelp av moderne «slaver» (maskiner og teknikk/teknologi)) kunne vi fint produsere oss til arbeidsløse alle sammen, i et samfunn. «Arbeid macht frei».
    Alle vil selvfølgelig bli rike, i betydningen større forutsigbarhet, stolthet, materiell velstand og mer fri tid, enten man er «kapitalist» eller «arbeider». Her er det ingen motsetning. Men det er når vi ikke ser at motsetningen er mellom fiktiver (penger/tall) og virkelig materiell velstand det blir kamp alle mot alle.

    • Fortsettelse:
      Når vi bruker et økonomisk system som lar penger ( tall) og renter (tall av tall) være en herre istedet for en tjener (verktøy).
      Et system som forteller oss at vi har «gode tider» når vi mangler det meste, prisene stiger og renter blir satt opp, og vi må arbeide 24/7. Og at en nasjons produksjon ikke «lønner seg», hvis det ikke kan penge-konkurrere med «barnearbeid i India og Kina».
      Og at vi har «dårlige tider» når stabburene snart er fulle, priser og lønninger synker, og vi, som samfunn og enkeltindivider, kan ha anledning til mer fri tid.
      Et samfunn som har arbeidskrefter ledig, og vet at eget hjemmemarked er nasjonens viktigste marked, vil ha ( spiker)suppe nok til alle, – selv uten spiker.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.