Kina og Vietnam – konflikt eller samarbeid?

0
Vil den vietnamesiske tigeren og den kinesiske dragen være fiender eller partnere?

Under havbunnen i Sør-Kina-havet finnes det antakelig store olje- og gassreserver og havet har rike fiskeressurser. Og området har vært omstridt i hundrevis av år. Både Kina, Vietnam, Filippinene, Brunei, Malaysia og Indonesia gjør krav på hver sin del av området. Og problemet er at kravene står i skarp motsetning til hverandre. I 2014 har det vært en serie småkonflikter i området. I mai utvekslet Kina og Vietnam protester etter et par kollisjoner mellom vietnamesiske og kinesiske fartøyer. Og fra sidelinja kommer USA inn og støtter enhver som har en konflikt med Kina. Vil det hele ende i en større konfrontasjon? Eller vil Kina og Vietnam finne ut at de er bedre tjent med samarbeid?

Vil den vietnamesiske tigeren og den kinesiske dragen være fiender eller partnere?
Vil den vietnamesiske tigeren og den kinesiske dragen være fiender eller partnere?

Tradisjonelle fiender

Da jeg var i Vietnam i januar 2014 spurte jeg noen få amerikanere jeg traff om de opplevde noe fiendskap fra vanlige vietnamesere fordi de var amerikanere. Jeg mener, USA drepte jo noen millioner vietnamesere og påførte landet skader som folk fortsatt dør av, så fiendskap eller til og med hat ville være forståelig. De påsto alle sammen at de aldri hadde opplevd noe sånt. Derimot sa flere vietnamesere at deres rangering av fiender var slik: 1. Kina, 2. Frankrike, 3. USA.Dette går hundrevis av år tilbake til perioden med det kinesiske keiserrikets dominans over Sørøst-Asia, og det ble naturligvis forsterket under den kortvarige, og for Kinas del ydmykende, grensekrigen i 1979.

Under feiringa av det vietnamesiske nyttåret, tét, hadde man satt opp montre som skulle vise Vietnams historiske krav på Paraceløyene, som også Kina gjør krav på. I mai plasserte Kina en stor borerigg i et område som Vietnam har definert som sin økonomiske sone. Kina gjør også krav på Spratlyøyene, som også Filippinene, Vietnam, Malaysia og Brunei gjør krav på. I juni 2014 var det snakk om at kinesiske selskaper ville slutte å investere i Vietnam, så skarpe var motsetningene. Inn i dette vepsebolet av noen konflikter kommer så USA, som gjennom Obamas «vending mot Asia», ser ut til å ville skjerpe den militære opptrappinga mot Kina til havs. Spillet er altså satt for en stormaktskonflikt med massevis av konfliktmuligheter. Eller slik har det sett ut.

(The Council of Foreign Relations, sjølve tenketanken blant tenketanker for eliten i USA, har en oversikt over disse konfliktene her. Ikke helt overraskende er dette noe som interesserer dem.)

Milliardinvestering og samarbeidsprosjekter

Men så 19. desember 2014, bare to dager etter at Kinas statsminister Li Keqiang hadde undertegnet en serie med avtaler med Balkan-landa som til sammen tegner bildet av et svært omfattende samarbeid, stiller han på møte med Kambodsja, Laos, Myanmar, Thailand og Vietnam og tilbyr dem omfattende økonomisk støtte. Det er snakk om en milliard dollar i støtte til infrastrukturutvikling, 490 millioner dollar i fattigdomsbekjempelse og 10 milliarder dollar i utviklingslån.

Li lovte støtte til nye og effektive jernbanenett, støtte til utviklinga av kanaler og elvesystemer i det nedre Mekong-området og industriutvikling med vekt på elektroindustri, telekommunikasjon, stål- og sementindustri og veiutbygging. Han lovte at kinesiske selskaper ville bli oppmuntret til å gjøre egne investeringer i området – og det var klart at dette samarbeidet ikke vil gå via dollar, men i landenes egne valutaer. Eller for å si det mindre diplomatisk – i yuan renminbi.

Og kort etter disse møtene har Kina og Vietnam gått ut og sagt at de vil prøve å løse konfliktene sine til havs «uten å bruke megafoner», så kanskje de lykkes å bryte den negative spiralen fra bare et halvt år tidligere.

En del av det globale skiftet

2014 har vært året da Kina for alvor har begynt å bruke sin enorme kapital på å skape politiske endringer. Rivalen USA trapper opp med kriger via stedfortredere. Kina svarer med å bygge et stort antall økonomiske allianser, som alle har til felles at det handler om sårt tiltrengte investeringer og en kraftig økning av handel og samarbeid. Og dette skjer mens dollaren skyves til side og et kreditt- og handelssystem bygd på yuan renminbi vokser fram.

 

Les også:
Petro-yuan kommer
Russland og Kina planlegger eget SWIFT-system for banktransaksjoner
Kina tar over
Kinas “Marshallhjelp” til Balkan
Vesten mislyktes med juleangrepet på rubelen

 

Forrige artikkelFrankrike har aldri hatt så mange arbeidsløse
Neste artikkelUSA – nytt rekordunderskudd på handelsbalansen med Kina
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).