Facebook: Kolonialisme 2.0

10

Facebook: Kolonialisme 2.0

«Mark Zuckerberg og Facebook har som mål å få hele planeten på nett, for så å kontrollere hva vi alle ser og leser,» skriver Tony Cartalucci. Han viser blant annet til en rapport fra National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS) under tittelen Experimental evidence of massive-scale emotional contagion through social networks, der det heter:

Vi viser, via et massivt (antall involverte = 689 003) eksperiment på Facebook, at følelsesmessige tilstander kan overføres til andre via emosjonell smitte, slik at folk vil oppleve de samme følelsene uten at de er klar over det. Vi gir eksperimentelle bevis for at emosjonell smitte skjer uten direkte samhandling mellom mennesker (kontakt med en venn som uttrykker en følelse er tilstrekkelig), og i fullstendig fravær av ikke-verbale signaler.

Ikke bare er funnene problematiske, skriver Cartalucci, fordi de illustrerer at Facebook har evnen til å påvirke brukernes følelser uten at de er klar over det gjennom forsiktig manipulering av  nyhetsstrømmer men de invaderende, uetiske metodene som Facebook brukte i eksperimentet er problematiske også.

Som jeg skrev i artikkelen Opp alle Facebooks laboratorierotter,

I juni 2014 kom det fram at Facebook sjøl også driver manipulasjon av sine brukere, og da tenker jeg ikke bare på den uønskede reklamen som dukker opp. Det handler om bevisst manipulasjon av folks følelser. Sammen med Cornell University og University of California har Facebook gjennomført et svært omfattende eksperiment der selskapet har manipulert informasjonen til 689.000 brukere og gjennom dette funnet ut at selskapet kan få folk til å føle mer positivt eller mer negativt om en sak gjennom en “følelsesmessig smitte”.

Så når du og jeg bruker Facebook er vi ikke bare med på å bygge opp selskapets verdi og på den måten øke Mark Zuckerbergs formue, vi er også med på å bygge opp det nettverket av innhold som vil bli brukt mot oss for å kontrollere og styre følelsene våre, enten for å drive oss som kveg i den retninga eliten til enhver tid ønsker. US Department of Defense har et program kalt DARPA som tar i bruk disse metodene for å påvirke folks holdninger og følelser via nettsteder som Facebook og Twitter.

Så hva er alternativet? I følge Cartalucci er alternativet å bygge våre egne nettverk utenfor Facebooks, Googles og CIAs kontroll.

KampanjeStøtt oss

10 KOMMENTARER

  1. Anbefaler å lese Evgeny Morozovs artikler. Han var nylig i Oslo også. Han tar opp en del av problemene knyttet til sosiale medier, illusjonen av frihet og kontroll

  2. Usch…vi kan ju inte bara låta det var så här! Jag är själv väldigt aktiv på Facebook och tycker det är mycket trevligt att ha kontakt med folk från olika delar av världen som jag lärt känna. MEN rent ideologiskt så vill jag inte vara med och stödja ett vidrigt kolonialverktyg. Har du något förslag på något bättre nätverk? Vad ska vi göra för att skapa en motmakt?

  3. TIL FORSVAR FOR FJESBOKA (og andre sosiale media, og bloggere).
    Ingen grunn til å tvile på at Fjesboka påvirker leserne, og ofte ikkje gjennom saklige argumenter, men kjære vene: folk som Gøbbels, Stalin (vel også Gerhardsen og Erlander) skjønte verdien av å bruke statskontrollerte massemedia til å innarbeide «politisk korrekthet» med tale til hjertene.
    Slike navn er for lengst borte og de håndfaste sanksjonene ligger på historiens skarphaug. Men, at etablerte massemedia sperrer for avvik fra politisk korrekte oppfatninger er vel virkelighetsbeskrivelse av Sverige i dag? Og vel av Norge for 10 år siden? I Norge synes det som nettopp små nettaviser, blogger, fjesbokgrupper går i spissen for å sette problemer under debatt og avsløre løgner/fortielser. Først når de små har fått sin dose av fortielse, avsky og tvilsomme sympatierklæringer, følger etablerte media etter. Og uten nettet hadde de etablerte mediene hatt nesten fullstendig fortielsesmonolpol..
    Men ingen grunn til å la seg dulle inn i Fjesboka er uten baktanker. Skrekkscenariet blir vel om Fjesboka skulle oppnå dominans som norske hovedmedia for 10 år siden (og svenske i dag?).

    • Det er mange problemer med Fjesboka. Som jeg nevner driver de et omfattende samarbeid med CIA der man studerer hvordan man kan manipulere folks følelser gjennom manipulert bruk av news-feed. Og de er altfor enerådende. osv. Men, som du ser, jeg bruker jo FB sjøl for blant annet å bygge opp en liten opposisjon mot de kapitalkreftene som står bak Fjesboka, altså de 0,01%. Komplisert dialektikk.

      • «FORSVAR FOR FJESBOKA» var vel et påfunn for fange oppmersomhet. Men jeg gjetter at du neppe møter blanke ark om du sender ytringer til de etablerte mediene. De vil antakelig neppe utfordre oppfatninger som anses politisk korrekte i sine lesergrupper, og må vel ha fortsatt offentlig pressestøtte i tankene. Og selvfølgelig kan det hende at redaktører der er uenige med innlegget og derfor setter foten ned. Det virkelig paradoksale er vel at NRK og de etablerte papiravisene markedsfører ideen om at de sikrer ytringsfriheten, og derfor kvalifiserer til statsstøtte; mens statsstøtte kan hemme kritikk av staten (f. eks. ref. bombinga av Libya).

  4. Ideen med Facebook-aktivitet er vel at det er en arena der mange treffes. Som et utsted blir populært når mange går dit. Ikke at det har noen andre fortrinn. Men hva foregår der? Hva møtes folk på, hva deles? Like interessant som å lese VG som en avis?
    Blokker som tar temaer opp til diskusjon burde være mer nyttig og interessant.
    At noen nettaviser setter som krav at man har en Facebook-adresse er underligerlighet. Krav om en åpen adresse i kommentarspalter styrker vel ikke mer åpenhet og demokrati mer enn om vi ikke lengre skulle få ha hemmelige valg?

  5. Fortsettelse:
    Muligheten til å kunne kommentere presentererte artikler og medie-meninger burde få større positiv oppmerksomhet enn det det får. Det er en ny mulighet i vårt liv vi aldri tidlig har hatt. Man får trening i å formulere og presentere egne meninger. På den måten får man også en større forståelse av hva man selv mener. Dette burde være viktigere enn å stemme ved valg hvert annet eller fjerde år.
    At meninger kan ytres umiddelbart, kanskje i frustrasjon, gjør at vi bør være tolerante i forhold til fremleggelse i noen år. det er en læreprosess.
    Facebook er vel en ting i tiden i en slik digital medie-utvikling. Men et forbigående fenomen.

    Så lurer jeg på ny:
    At «publiser-feltet» blir borte når innlegget når en viss lengde ( her på denne bloggen), hvorfor skjer dette?
    Kan det være at jeg bruker Opera?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.