Juge-Juncker truer Hellas mot å stemme feil

0

Jean-Claude Juncker, EU-kommisjonens president, vil for alltid kommer til å være herostratisk berømt for sine ord under finanskrisa «Når det blir vanskelig, må vi lyve» og for å ha etablert Luxemburg som et lukrativt skatteparadis. Dette prakteksemplaret av en 0,01% har vært farmpå og truet grekerne med konsekvenser dersom de finner på å «stemme feil».

EU-eliten ser at det venstreradikale partiet Syriza kan komme til å vinne et ekstraordinært parlamentsvalg, så Juge-Juncker syntes det var på tide (11.12.2014) å advare grekerne mot å finne på noe sånt. EU-kommisjonen prøver til vanlig å gi et skinn av at de ikke blander seg inn i nasjonal politikk, så dette var spesielt selv for dem å være.

Statsminister Antonis Samaras fra høyrepartiet Nytt Demokrati truet torsdag velgerne med at Hellas ville oppleve en «katastrofe» hvis hans parti skulle tape valget, som om ikke nettopp han er adminsitrator av den katastrofen som er Hellas av i dag. Og det var da Juncker, med vanlig retorisk eleganse, slo til med følgende:

Jeg antar at grekerne – som ikke har noe lett liv, særlig ikke de mange fattige – vet veldig godt hva et galt valgresultet ville bety for Hellas og for eurosonen. Jeg vil ikke uttrykke min mening. Jeg vil bare ikke at ekstremistiske krefter skal ta over roret.

En meningsmåling i oktober viste at Syriza hadde støtte fra 32,9% av velgerne mot 26,1% for Nytt Demokrati og bare 4,7% for det sosialdemokratiske PASOK.

På samme tid har finansbanken Goldman Sachs, som i sin tid hjalp den greske regjeringa med å forfalske nasjonalregnskapene for å sikre inntreden i euroen, funnet det riktig å true Hellas med alvorlige konsekvenser «hvis en gresk regjering skulle komme på kant med kreditorene».

 

 

 

 

 

Forrige artikkelGeneralstreik i Italia – demonstrasjoner i 54 byer
Neste artikkelVerdens børser tapte et oljefond på ei uke
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).