I sin tid som utenriksminister ble Hillary Clinton den politiske lederen for en internasjonal kampanje for grenseløs skifergassutvikling. Under hennes ledelse arbeidet State Department nært med de store energiselskapene for å spre ”fracking” over hele kloden. Hensikten var å svekke den posisjonen olje- og gassproduserende land som Russland hadde og å etablere nye profittmuligheter for amerikanske energiselskaper.
Motstanden mot fracking i Bulgaria
I 2011 undertegnet Bulgaria en avtale verdt 68 millioner dollar med Chevron som skulle sikre selskapet konsesjon på skifergassutvinning i et område på 4000 kvadratkilometer (som Østfold fylke). Bulgarerne ble rasende og mobiliserte en kraftig massebevegelse mot planene. Rett før Hillary Clinton skulle besøke Bulgaria i 2012 demonstrerte titusener av folk i gatene i Sofia med bannere som sa: Stop fracking with our water! og Chevron go home! Dette førte til at det bulgarske parlamentet med overveldende flertall avviste avtalen med Chevron.
Inn kommer Clinton
Dette ville ikke Hillary Clinton godta, så hun lvte den bulgarske regjeringa «hjelp av USAs beste eksperter på denne nye teknologien for å forstå hvor fordelaktig den er for det bulgarske folket». Men motstanden bare vokste. I nabolandet Romania begynte også protestene mot fracking å vokste, og parlamentet begynte å vurdere forbud mot fracking. Også her kom Clinton på banen og sendte sin spesialutsending for eneri i Eurasia, Richard Morningstar for å rydde vei for fracking. Og han drev så effektiv lobbying at Romania forkastet forbudet mot fracking og Bulgaria åpnet opp for det.
Det er amerikanske Mother Jones som forteller denne historien, og som viser hvordan Hillary Clinton og hennes folk i State department fungerte som politiske støttropper for amerikansk frackingindustri.
Fracking var en hjertesak for Clinton, helt fra hun ble tatt i ed som utenriksminister i 2009. På Georgetown University sa hun til studentene:
Dette er en tid for grunnleggende forandring. Land som plaide å være avhengig av andre for sin energiforsyning blir nå produsenter. Hvordan vil dette forandre verden? Hvem vil tjene og hvem vil tape? … Svarene på det blir utformet nå, og vi akter å spille en hovedrolle.
For å styre dette opprettet State Department noe de kalte Global Shale Gas Initiative, som fikk i oppgave å drive denne kampanjen verden rundt. I Europa spredde de rapporter som fortalte at EU kunne spare 900 milliarder euro hvis unionen satset på fracking-gass framfor fornybar energi for å oppfylle sine klimamål innen 2050.
Kontrakter over hele verden
Ved utløpet av 2012 hadde Chevron sikret seg konsesjoner i Argentina, Australia, Canada, China og Sør-Afrika, samt i Øst-Europa, der Polen alene hadde gitt konsesjoner til fracking på et område som omfattet en tredel av landets areal. Skifergass ble også solgt inn til Ukraina som den magiske løsningen som med et trylleslag skulle gjøre landet uavhengig av gassimport fra Russland.
Står klare til å plyndre Ukrainas skiferolje- og skifergassreserver
Ukraina har reserver som er anslått til 1200 milliarder kubikkmeter gass, tredje størst i Europa. Amerikanske Chevron og europeiske Shell har kontrakter om å utnytte disse forekomstene. I andre europeiske land har det vært folkelige protester mot skifergassutvinning på grunn av de store miljøskadene den fører med seg – som jordskjelv og forurensing av drikkevannet. Kievjuntaen tar ikke slike smålige hensyn. Men problemet for både juntaen og oljegigantene er at de største forekomstene ligger i det russisktalende Øst-Ukraina. Det er derfor en opplagt sammenheng mellom den hensynsløse krigføringa, ikke bare mot væpnede separatister, men også mot sivilbefolkninga som Kievregjeringa fører. Over en halv million mennesker har flyktet fra krigshandlingene, og det virker som om det også har vært noe av hensikten med Porosjenkos krigføring. Området klargjøres for rovdrift på olje og gass. Og for å være på den sikre sida har sønnen til USAs visepresident Jo Biden, Hunter Biden, fått en toppjobb i Burisma Holdings som skal drive nettopp gasutvinning i Ukraina. Og der sitter han sammen med Polens tidligere president Aleksander Kwasniewski, som dessuten ofte var gjest på Maidan-plassen.
Motstanden vokser og fracking blekner
Lobbyistene har imidlertid ikke klart å knekke motstanden. I 2013 ble planlagte frackingområder i Romania blokkert av demonstranter. Og anti-fracking bevegelsen har vokst fram i Storbritannia og Polen.
Det viser seg også at utsiktene til en gyllen framtid med billig fracking-gass var blåst opp over alle proporsjoner. 21. mai 2014 nedgraderte det amerikanske energibyrået EIA de utvinnbare forekomstene i Monterey-formasjonen, som er rangert som nummer 1 i USA. Og det var ikke hvilken som helst nedgradering. Vi snakker om nedgradering med 96%!
Monterey-formasjonen ble in 2012 estimert til å innehold 13,7 milliarder fat olje. Den nye vurderinga fra EIA lyder på 0,6 milliarder fat, altså 4,3% av forrige anslag.
De første prøveboringene i Polen har gitt et resultat som er bare 30% av det som er nødvendig for å få til en kommersiell produksjon. De magre resultatene har fått flere selskaper til å gi opp fracking i Polen, blant dem den franske oljegiganten Total. Selskapet eier at feltene i landet simpelthen ikke er økonomisk drivverdige. Shell har bestemt seg for å utsette sine frackingplaner i Ukraina.
Men State Department presser på
På tross av elendige resultater, på tross av store, og kanskje katastrofale konsekvenser for miljøet, og på tross av sterk folkelig motstand fortsetter State Department under Clintons etterfølger John Kerry å presse på. Under hans ledelse har man fått igjennom konsesjoner i 30 nye land fra Kambodsja til Papua Ny-Guinea. Og visepresident Joe Biden har vært i Ukraina for å støtte planene til Chevron og Royal Dutch Shell om omfattende fracking i landet. «Vi skal støtte dere,» sa Biden, vel vitende om hvor lønnsomt dette er for sønnen hans.
Dette er en kamp om globalt hegemoni, og kontrollen over energiressurser – og dermed også kontrollen over land og områder. At det truer drikkevannet og matjorda vil ikke stoppe verken State Department eller energigigantene. Og den neste presidenten i USA heter kanskje Hillary Clinton.