NATO klarer ikke å løse krisene i Ukraina og Irak
NATOs toppmøte i Newport, Wales er utropt til «et av de viktigste i alliansens historie». Og det var mye tøff retorikk og besluttsomme gruppebilder. Ukrainas Petro Porosjenko fikk en masse klapp på skulderen. Men det var også omtrent det han fikk. Norske mediers rapportering fra Wales er det umulig å få noe ut av. Les da heller denne nøkterne oppsummeringa fra Paul Taylor og Adrian Croft for Reuters: NATO’s new missions won’t solve Ukraine, Iraq crisis.
«På noen måter løser vi et ikke-eksisterende problem fordi vi ikke klarer å løse de problemene som eksisterer,» sa en vestlig forsvarsekspert som snakket under løfte om anonymitet.
Det ble vedtatt å opprette en hurtigreagerende styrke, som helt åpenbart har brodd mot Russland, og det ble snakket om å øke forsvarsbudsjettene med to prosent. Men etterpå skal politikerne hjem til parlamenter som har problemer med å få kriseridde budsjetter til å gå opp som det er.
Bak den besluttsomme fasaden er det også tydelig at alliansen ikke er enige om mål og midler. Våpenhvilen i Ukraina, som var godt timet til NATO-møtet gjorde at Tyskland og EU slapp å trappe opp sanksjoner som rammer deres egen økonomi nesten like mye som de rammer Russland.
Det sørlige NATO, Hellas, Italia, Spania, ønsker ikke noen flere sanksjoner mot Russland. Det gjør heller ikke Tsjekkia, Slovakia og Ungarn. Tysk næringsliv brummer sint om sanksjoner som ødelegger markeder og investeringer for milliarder. Så de virkelige entusiastene bak USAs krigsretorikk er Polen og de baltiske statene.
NATO – An Idea Whose Time Has Gone, skriver Craig Murray på Anti-War. Han har åpenbart noen poenger.