Ga KGB penger til nei-bevegelsen?

0

Dagbladet skriver 12. august 2014: «KGB finansierte Nei-siden fra den spede begynnelsen, står det i Mitrokhin-arkivet.» Er dette sant? Og i så fall hva betyr det?

kgb nei-sida

Jeg vil ikke utelukke at KGB kan ha gitt noen penger til en tidlig versjon av nei-bevegelsen i Norge, for både KGB og CIA drev med sånt på den tida. Men at Folkebevegelsen mot EEC eller Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid skulle ha fått KGB-penger anser jeg som temmelig usannsynlig. Dertil var skepsisen til Sovjet for stor, og det ville ha lekket ut for årtier siden.

Derimot er det interessant å se at denne formen for finansiering av opposisjon som det her er tale om, og som skaper en nokså forsinket skandale, er standard rutine fra CIA og State Department i alle stater de ønsker å destabilisere. Her er for eksempel oversikten over hva CIA-fronten National Endowment for Democracy har gitt til såkalte NGOer i Ukraina. For ikke å snakke om at USAs viseutenriksminister Victoria Nuland som skrøt av at USA har investert fem milliarder dollar (over 30 milliarder kroner) for samfunnsendringer i Ukraina.

Man kan si hva man vil om KGB, men deres eventuelle pengegaver på sekstitallet er bare amatørmessig barnemat mot hva proffene i CIA gjør – og som de anser som sin fulle rett.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelForstå denne plansjen så forstår du mer av kriser og kriger i dag
Neste artikkelNSA-avsløringene i én plansje
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).