Blod, olje og våpen – debatt om norsk imperialisme

7

I vår ga jeg ut den lille boka «Blod, olje og våpen – norsk imperialisme» på forlaget Rødt!. Den er nå anmeldt av Vegard Velle på nettstedet Radikal portal.

«En skuffet forfatter»

Vegard Velle innleder anmeldelsen slik:

Blod, olje, og våpen – norsk imperialisme er skrevet av en skuffet forfatter, en som har vært stolt av landet, flagget og grunnloven. En som skulle ønske ting var annerledes. Han ligger våken på natta og bekymrer seg, siden han er glad i Norge og ikke hadde trodd nasjonen ville synke til dagens nivå.

I diskusjonstråden som følger er det en debattant (Edgar Strand) som følger opp dette punktet i anmeldelsen ved å skrive:

Heile utgangspunket for boka er tydelegvis at Steigan har mista trua på den norske nasjonen, noko som ikkje er så rart med maoistanes tradisjon for nasjonalistisk retorikk og politikk. Det er nettopp slike anti-proletære haldninger som skapar skile, og det med rette.

Jeg vet ikke om Velle er enig i dette, men ved å legge vekt på dette med «skuffet forfatter» kan han oppfattes i denne retninga. I så fall ligger det en større uenighet under her, som Velle med fordel kunne ha gjort eksplisitt. Det pågår en internasjonal kamp om nasjonenes rolle i dagens verden. Den ledende delen av den norske kapitalistklassen og deres politikere går aktivt inn for å bygge ned norsk sjølråderett og legge oss inn under det som er planlagt å skulle bli en europeisk supermakt. Politikerne abdiserer fra politikken og gir kontrollen til et ikke-valgt byråkrati i Brussel. Og samtidig utvikler de en aggressiv norsk imperialisme.

omslag olje blog våpen

Store deler av den europeiske venstresida har akseptert premisset til globalistene: nasjonen er problemet, ja til europeisk integrasjon. Så viser det seg at denne integrasjonen fører til et ukontrollert og ukontrollerbart kapitaldiktatur i form av EU-troikaen, og at velgerne over hele Europa reagerer med raseri på dette.

Stort sett har «venstresida» i Europa vist seg ute av stand til å fange opp dette raseriet og føre an i kampen mot globalistene. De oppfattes med rette som deler av det samme. Det finnes noen få hederlige unntak, men stort sett er det partier på ytre høyre som fanger opp raseriet mot EU-diktaturet – med de konsekvensene det måtte få.

Så spørsmålet er ikke om jeg er skuffet, men om jeg fanger opp en følelse som er reell og utbredt i norsk arbeiderklasse og blant norske småkårsfolk. Jeg tror jeg gjør det. Den svenske historikeren Henrik Arnstad mener at norske bunader og 17.maitog tyder på at vi er et folk på vei mot fascismen. Han ser bort fra at kampen for norsk sjølråderett på grasrota ble båret fram av arbeiderbevegelsen og folkebevegelsene, og at den for det aller meste har spilt en progressiv og anti-imperialistisk rolle.

Det jeg har gjort i Blod, olje og våpen er å stille denne progressive norske najonalismen opp mot overklassens militarisme og imperialisme på Norges vegne. Hvis venstresida igjen skal bli relevant i Norge, og ikke overlate motstanden mot globalismen til ytterliggående høyrepartier, tror jeg dette er den eneste farbare veien. Om Vegard Velle er enig i det eller ikke, skal jeg ikke ha sagt. Men han later i hvert fall ikke til å ha forstått det.

Mangel på teori?

Vegard Velle skriver videre:

Boka har en rekke interessante fakta. Det jeg likevel er kritisk til er måten disse faktaene er systematisert, hvordan den nyere utviklingen i norsk politikk og økonomi blir lagt frem. En ting er flommen av tall og fakta. Disse fremmedgjør i hvert fall meg fra teksten. Jeg husker dem ikke, og tallene flyter over i hverandre. Teksten ender opp som en eviglang Wikipedia-artikkel om norske selskapers synder i utlandet, med politikerne på slep, attpåtil relativt usystematisk organisert.

For det andre er de prinsipielle og teoretiske poengene som faktaene kunne illustrert vekke, de fins så å si ikke. I beste fall er de implisitte. Det blir for mye empiri som ikke er knyttet til teori.

Jeg er lei meg hvis jeg har fremmedgjort Vegard Velle eller andre lesere. Det var ikke meningen. Men jeg tror vi ser litt ulikt på oppgaven. Jeg ser det slik at norsk imperialisme og militarisme er lite kjent for folk i Norge, og at det er svært viktig å dokumentere den med tall og fakta. Det er dette jeg har sett som min viktigste oppgave i Blod, olje og våpen. Det er ikke et teoretisk verk. Det er en pamflett der jeg gir et detaljert riss av den store forandringa av norsk kapitalisme som har skjedd siden oljealderen startet i 1970. Og jeg viser sammenhengen mellom privatisering, globalisering, oljeimperialisme, militarisme og krig. Jeg har villet gjøre dette, ikke via teoretiske utlegninger, men gjennom ugjendrivelige tall og fakta, slik at det vanskelig kan avvises.

Dette er min metode. Den er ikke hevet over kritikk, men det er nå en gang slik jeg jobber. Jeg pleier å si «Følg pengene!», og det viser seg at det er en uhyre effektiv metode. Det går an å ha uendelige kollokviediskusjoner om Marx, Hobson, Hilferding og Lenin uten å komme en millimeter nærmere en forståelse av hvordan kapitalismen av i dag egentlig er. Ved å følge denne metoden har jeg kommet ganske langt i å gi en konkret beskrivelse av maktforhold både i Norge og i den internasjonale kapitalismen. De som følger meg på steigan.no vil kjenne til dette arbeidet, slik som for eksempel i artikkelen Finansoligarkiet eller Norge og den internasjonale storfinansen.

Velle har rett i at jeg har en del implisitt teori. I bakgrunnen ligger en tilslutning til Marx’ økonomiske teorier og Lenins imperialismeteori. Da Lenin skrev Imperialismen – kapitalismens høyeste stadium hadde han først sittet og lest og analysert enorme mengder med data om jernbaneutbygging, stålproduksjon, energi osv. Marx tilbrakte et uendelig antall timer på British Museum med å studere statistikk og parlamentsarapporter. Det er sånn man bør jobbe for å utvikle teori.

Sånn jobber jeg også. Men jeg er ingen Marx eller Lenin, men kanskje jeg kan være en Diderot, altså en encyklopedist, en folkeopplyser. Det holder for meg.

Før jeg ble marxist, altså før jeg ble seksten år gammel, prøvde jeg å være en slags eksistensialist eller Platon-tilhenger. Jeg hadde ikke noen sans for Aristoteles, fordi han var blitt misbrukt av kirken. Men når jeg i dag leser dem, foretrekker jeg Aristoteles’ beskrivelse av dyrene framfor Platons. Aristoteles skriver som en som har vokst opp på gård, du kan formelig kjenne luktene av brunst, blod og møkk. Platon skriver som en aristokrat som forholder seg til ideen hest framfor den virkelige hesten.

Det går an å trekke en rekke teoretiske slutninger av Blod, olje og våpen. For meg er ikke fakta noe som brukes «til å illustrere teorier», slik Vegard Velle sier. Fakta er det stoffet teorier må utvikles ut fra og føres tilbake til. Jeg ser en rekke mulige tråder som det vil være interessant å følge videre. Det gjelder sammenhengen mellom profittratens fall rundt 1970 og privatisering og globalisering. Det gjelder sammenhengen mellom utviklinga av en globalisert kapitalistklasse og rovdriften på stadig minkende ressurser. Det gjelder sammenhengen mellom den enorme kapitalopphopinga og avskaffelsen av demokratiet. Her er det mye jobb å gjøre.

Men det var ikke oppgaven for Blod, olje og våpen. Det jeg ville gjøre var nettopp det Vegard Velle kritiserer meg for å gjøre, nemlig å skrive en «wikipediaartikkel om norsk imperialisme». Ideelt ville jeg hatt den med lenker, men siden det funker dårlig på papir, får folk nøye seg med fotnoter.

Og sjøl om Velle tydeligvis har blitt forvirret og kanskje har kjedet seg, så har jeg da heldigvis klart å gi ham noen aha-opplevelser:

Steigan fremhever to sentrale utviklingstrekk – utviklingen av en oljeøkonomi, som går hånd i hånd med veksten i finanskapital. Et interessant faktum her, som jeg ikke var klar over, er at oljefondet faktisk er større enn summen av verdens ti største dollarmilliardærer og på størrelsen med BNP for verdens 70 fattigste land.

Forfatteren retter pekefingeren mot den voksende norske krigsindustrien, som ifølge et sitat av daværende statssekretær Roger Ingebrigtsen, skal løfte Norge videre når oljealderen tar slutt.

Det er nettopp det jeg har prøvd å gjøre, ikke teoretisere, men å avdekke virkeligheten. For meg som materialist, er teorier ikke annet enn mer eller mindre heldige forsøk på å forstå virkeligheten. Altså begynner og slutter det hele med virkeligheten. Og teoriene prøves på om de faktisk fungerer i denne virkeligheten.

Ikke på noe punkt kritiserer Velle meg for å framstille virkeligheten feil. Det er jeg glad for. Det utelukker naturligvis ikke at jeg likevel kan ha gjort feil. Men det betyr i hvert fall at en kritisk leser ikke har funnet dem, og det betyr kanskje at boka kan brukes videre.

Avslutningsvis kritiserer Velle meg for ikke å gå inn i en rekke pågående internasjonale debatter og dropper en serie med navn i den forbindelsen. Men det er altså ikke den boka jeg har skrevet.

Denne boka handler om Norges vei fra en sosialdemokratisk velferdsstat til en mer og mer aggressiv krigerstat med globale imperialistiske ambisjoner. Og den er basert på tall og fakta.

Avslutningsvis vil jeg takke Vegard Velle for at han har tatt seg tid til å lese boka og skrive en anmeldelse. Kanskje det kan føre til at vi får en større debatt om norsk kapitalisme av i dag og norsk imperialisme.

 

KampanjeStøtt oss

7 KOMMENTARER

  1. Teorier er kun ledetråder for handling. Det kan heller ikke herske noen tvil om at praksis kom før teoriene. Jeg syntes ditt svar til anmelderne er virkelig bra! I min ungdom studerte jeg den politiske økonomien grundig. For meg har dette vert en god ballast å ha, som har gjort det lettere å orientere seg i virkeligheten. Men det er alltid det virkelige liv som er avgjørende. Er helt enig med deg når du beskriver hvordan den norske virkelighet har utviklet seg. Jeg mener forsvar av det borgerlige demokratiet og gjenreisning av dette er en av tidens presserende oppgaver. Her burde det være grunnlag for samarbeid over partigrenser.

    • Takk skal du ha. Det er så utrolig få i Norge som driver konkrete studier av hvordan norsk kapitalisme og imperialisme faktisk er, altså sånn i det virkelige liv, så det er det jeg vil drive med. Og det er fullt av sprengkraft.

  2. Det kan nok bli litt voldsomt for noen å få så mye fakta presentert i en ellers stort sett intetsgende mediavirkelighet. Sannsynligvis burde anmelderen lest kun ett kapittel i uka, for så å ha kommet med en anmeldelse til høsten.

    Selv leser jeg din blogg for å forstå Norges situasjon i samtiden, og bloggen til John Michael Greer for å forstå de store historiske linjer som har brakt oss til sivilisasjonens avslutning.

    Selv ser tre muligheter:

    1) Vi innfører absolutt demokrati og tar full kontroll over de gjenværende naturressursene gjennom inngruppe-demokratiet.

    2) Vi fortsetter i samme sporet med mindre og mindre demokrati og stadig verre utplyndring av ressurser og økosystemtjenester, til vi sitter tilbake med ingen sivilisasjon og en befolkning på bare noen fragmenter av dagens.

    3) Korporasjonene blir verdens nye supermakt og tar over verdens militærkapasitet med USA som en marionett-stat, hvor de som sitter med makta gjennom genteknologi utvikler seg til transmennesker eller supermennesker. De vil så spørre seg, hva skal vi med alle disse undermenneskene? De trenger oss ikke til å krige, da denne oppgaven stort sett er overtatt av roboter. Da er veien kort til en utryddelse av alle oss milliarder av unyttige undermennesker, som kun er en pest og en plage for overmenneskene.

    • Ps! Jeg ser det er mange innen fagbevegelsen her. Kunne noen legge press på fagbevegelsen til å bevilge 42 millioner til Terje Bongards forskningsprosjekt MEDOSS, som skal utrede hvordan vi innfører inngruppe-demokratiet i praksis, er jeg takknemlig. Bongard fikk nylig avvist sin søknad av Norges forskningsråd.

      Selv ser jeg ingen annen mulighet enn å innføre et absolutt demokrati som har full kontroll over naturressursene og produksjonen, og samtidig en full frigjøring av all menneskelig kunnskap, inklusive patenter etc. Det finnes ingen bedre modell for å gjennomføre dette enn inngruppe-demokratiet, alle andre modeller vil uunngåelig bli torpedert av korrupsjon og maktmisbruk grunnet menneskets nedarvede adferdsbiologi.

      Vi er nødt om å få innført denne demokratiformen, hvis ikke vil alt bli et mareritt på den ene eller andre måten. Steigans arbeid er av umåtelig betydning for å få en forståelse av alvoret i situasjonen.

  3. Du har rett. Det er mye her som er fullt av sprengkraft. Ditt arbeid er viktigere for hver dag som går. Men tro for all del ikke at folk (Jeg snakker nå om vanlige folk på grasrota) er dumme. Min erfaring når jeg snakker med folk er at mange er bekymret over utviklingen. De føler seg maktesløse. Nå er jeg en gammel mann og har ingen kontakter innen fagbevegelsen lenger. Kanskje har du større muligheter til å komme på talefot med fagorganiserte? Der finnes det mange som sikkert vil kunne motiveres til forsvar av de demokratiske rettigheter. Noe som jo er i det store flertallets interesse. En mulighet er å kontakte de lokale enheter innen fagbevegelsen. Jeg tror denne viktige kampen må organiseres på grasrotnivå. Du gjør en stor jobb som jeg vil kalle vår tids folkeopplysning. Den kan ikke være forbeholdt et mindretall men bør ut til det breie lag av folk. Det jeg gjør er å sette inn de fleste av dine artikler på min hjemmeside. Har et økende lesertall som jeg selvsagt er glad for, men i den store sammenhengen er det jo lite.
    La kjempen få mange stener i skoen!

  4. Hei, Pål, jeg er en fast leser av bloggen din og setter stor pris på det du formidler. Jeg synes det meste er uangripelig, men nå ønsker jeg å komme med en innvending. Som det fremgår ovenfor hevder du i boken din at oljefondet er på størrelse med formuen til de ti rikeste dollarmilliardærene i verden. Her antar jeg at du refererer til oversikten til Forbes. Det er bare det lille aberet at verdens aller rikeste ikke er med på listen. Ved å følge denne Forbes-lenken, http://www.forbes.com/2002/02/28/0228dynasties.html, får vi vite at: «…the Rothschilds, Rockefellers, Michelins and 35 other billionaire families don’t appear on the Forbes World’s Richest People list. Why not? It’s a question of degrees. We have tried to distinguish between fortunes that belong to individuals or nuclear families, and those that have been passed down through more than one branch of the family tree and are often shared by dozens of heirs».

    Som dere ser videre presenterer Forbes en liste over «eight extended families we find especially noteworthy», med tilhørende angivelse av samlet formue. Vær imidlertid oppmerksom på at de oppgitte tallene ikke er i nærheten av å representere de reelle formuene disse dynastiene kontrollerer. Forbes 500 selskapene er stort sett disse familienes lekegrind. Samlet formue representerer eventyrlige beløp. Her blir selv det norske oljefondet en mygg. Og enda har vi ikke begynt å se på verdens sentralbanker og hvem som kontrollerer disse. Good luck, Pål, følg gjerne pengene, men utvid søket.

    Ellers vil jeg legge til at Pål Steigan er i godt selskap; Karl Marx fikk heller ikke helt dreis på dette. For meg blir det tale om en så stor blind flekk at byggverket til Marx på et vis mangler halve grunnmuren. Marx, skal vi si, unnlater å fortelle oss hvem som som «eier verden» og beveger den med sine gigantiske formuer, eller sagt på en annen måte, trekker i trådene i det rådende gjeldsbaserte pengesystemet.

    • Hei. Takk skal du ha. Det var nyttig for meg. Jeg har nok blinde flekker, men de er ikke så mye politiske, som mangel på kunnskap. Jeg har for eksempel klart å følge pengene helt til de fire største investeringsselskapene i verden, men jeg har ikke klart å vise hvem som står bak dem. Men det er åpenbart for meg at noen må stå bak dem. Larry Fink i BlackRock har ikke fått kontroll over 9000 milliarder dollar sånn uten videre. Jeg har hatt mistanke til at det står dynastipenger bak disse formuene, men så lenge jeg ikke har kunnet bevise noe, så har jeg latt spørsmålet stå åpent. Se f.eks: https://steigan.no/2014/03/11/hvem-er-larry-fink-og-hva-er-blackrock/

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.