Historiske avtaler mellom Kina og Russland

11

Som kjent fører USA (med et nokså uvillig EU på slep) en sanksjonspolitikk som tar sikte på å straffe og isolere Russland. Det er mulig strategene i Det hvite hus har glemt å sjekke kalenderen og tror at den fortsatt viser 1970, men disse tiltakene kan vise seg å ha nøyaktig motsatt virkning av det som var meningen. Antakelig har sanksjonene satt fart på samarbeidet mellom Kina og Russland. Uansett har de to landa under Vladimir Putins besøk i Kina undertegnet et sett med avtaler som kan vise seg å ha verdenshistorisk betydning.

Et betydelig slag mot dollarens posisjon

I følge kommunikéet etter møtene skal Russland og Kina utvide bruken av egen valuta i bilateral handel og i investeringer i hverandres økonomier. Det betyr at handel og investeringer som vil beløpe seg til hundrevis av milliarder dollar ikke lenger vil bli notert i dollar, men i rubel og renminbi (yuan). Les: Valutakrigen.

Den kinesiske valutaen har allerede passert euro som nest største valuta innen internasjonal handel og finans, og svært mange finansfolk rundt om i verden regner med at den vil overta dollarens rolle som reservevaluta.

USAs forsøk på å skade Russland økonomisk driver tydeligvis opp tempoet i et samarbeid som i det lange (og kanskje ikke så veldig lange) løp vil undergrave dollarens rolle som verdensvaluta.

Kina og Russland utvikler også egne betalingstjenester som svarer til Visa/MasterCard og SWIFT, bankenes betalingsordning. Dette er et svar på at USA har ville ramme Russland også på disse områdene.

Rask økende handel og investeringer

Kina og Russland erklærer at de ønsker at den bilaterale handelen skal øke til 100 milliarder dollar i 2015 og 200 milliarder i 2020. (Bare for å ha et sammenlikningsgrunnlag: I 2013 var EUs import fra Russland 270 milliarder dollar.)

Kanskje vel så viktig er det at Russland nå åpner dørene på vid vegg for store kinesiske investeringer i transport infrastruktur, gruveutvikling og boligbygging. Dette passer begge land yppelig. Russland har store etterslep i slike investeringer, og Kina har kapital og kunnskaper til å gjennomføre dem.

Det første store prosjektet er å bygge ei jernbanebru over grenseelva Amur for å forbinde den kinesiske Heilonjiang-provinsen med Den jødiske autonome regionen i Øst-Sibir. Dette er historisk, fordi det er den første brua av noe slag mellom de to landa. Brua er en del av en transportkorridor som både skal øke varetransporten og transporten av olje og gass til Kina.

Olje og gass til Kina

Den kinesiske industrien har et voldsomt behov for olje og gass, og kinesiske ledere er smertelig klar over at importen sjøveien er sårbar for eventuell amerikanske blokade. Derfor er det et gjennombrudd for begge parter at de nå er blitt enige om et storstilt samarbeid i petroluemsindustrien, rask utviking av transportkapasiteten for naturgass til Kina (OBS Obama!) og felles utvikling av kullgruver i Russland. De tar også sikte på å bygge kraftverk i Russland som kan forsyne Kina med strøm.

Avtalen har en verdi av 1000 millarder dollar. Det har tatt ti år å forhandle den fram. I denne avtalen vil den russiske energigiganten Gazprom forplikte seg til å levere 3,75 millioner kubikkfot med flytende naturgass per dag i tretti år til China National Petroleum Corporation fra 2018. Det svarer til en fjerdedel av Russlands gasseksport til EU. Gazprom vil fortsatt hente mesteparten av profitten sin fra Europa, men inntektene av avtalen med Kina vil bli brukt til å investere i en utbygging i Øst-Sibir som også kan forsyne Sør-Korea og Japan.

russland kina rørledninger

Militært og teknologisk samarbeid

Kina og Russland har bestemt seg for å samarbeide om store prosjekter innen fredelig utnyttelse av atomkraft, sivil luftfart, romforskning, staellittnavigasjon og bemannede romferder, i følge kommunikéet.

De to landa vil også samarbeide om den nordlige skipsruta via Arktis, noe som vil forkorte transporttid og kostnader for kinesisk vareeksport til Europa og redusere sikkerhetsproblemene som finnes langs den sørlige ruta.

De to landa samarbeider allerede i Shanghai Cooperation Organization (SCO), shanghai cooperation organizationmen er nå blitt enige om å utvide dette samarbeidet. Det vil også omfatte datasikkerhet og datakommunikasjon, noe som ikke er lite aktuelt etter avsløringene av NSAs massive kontroll av internasjonal datatrafikk. SCO vil også utvikles til å bli en økonomisk plattform for investering og industrielt samarbeid mellom medlemslanda. Eurasia-unionen, som vil bli etablert 1. januar 2015 vil også bli inkludert i dette samarbeidet.

Det økonomiske silkeveibeltet

Da den kinesiske presidenten Xi Jinping besøkte Tyskland 29. mars 2014 foreslo han opprettelsen av noe som kalles Silk Road Economic Belt, eller det økonomiske silkeveibeltet. Det handler om å utvikle en handelsvei fra Kina til Duisburg i Tyskland med jernbane som viktigste transportmiddel. Det skal ikke bare være en transportvei, men en økonomisk utviklingssone for industri og handel. (Her er en presentasjon av prosjektet.)

Russland gir nå sin tilslutning til denne planen, og ønsker å satse på å utvikle den. Et av mange perspektiver denne planen åpner, er en akse Berlin–Moskva–Beijing. Dette er bortimot det verste strategene i Pentagon kan tenke seg.

Sanksjonene øker tempoet i maktskiftet mot øst

Den avtalen som Vladimir Putin og Xi Jinping undertegnet i Beijing vil ha enorme virkninger på verdensøkonomien. Den vil defintivt flytte tyngdepunktet østover på det eurasiske kontinentet. Slik sett er det CIA-ledede kuppet i Kiev i februar 2014 og sanksjonene mot Russland kanskje blitt de utløsende faktorene for at Gazprom og Kina endelig er blitt enige om den store gass- og energiavtalen. Og det har utvilsomt satt fart i arbeidet med å skape økonomiske alternativer til det vestlige økonomiske systemet som USA har dominert siden 1945. På møtet mellom BRICS-landa i Brasil i juli er det planen å etablere et alternativ også til Det internasjonale pengefondet (IMF). Vi nærmer oss fort det kineserne kaller en av-amerikanisert verden.

En skjebnens ironi

I sine velmaktsdager var USA kjent som verdens fabrikk og verdens innovasjonssenter. USA vant fram, ikke bare gjennom militærmakt, men også gjennom sin enorme konkurranseevne. For USA må det oppleves som en skjebnens ironi at det nå er Kina som tilbyr investeringer, teknologi og handel, mens USA driver med regimeskifte, bombing, droner og militærebaser.

 

KampanjeStøtt oss

11 KOMMENTARER

  1. Åssen strategene i USA kan ha noe håp om at de kan lykkes med å innringe Russland og Kina og hindre at de utvikler seg til stormakter som kan utfordre USAs verdensherredømme, er vanskelig å forstå. Men antakelig har de ikke noe valg. Den amerikanske kapitalen har blitt så enorm og så sentralisert, og kan neppe opprettholde profittraten på annen måte enn å ha et verdensomspennende imperium å herske over. Department of State i USA (utenriksdepartementet) sier det klart i sin politikk for «East-Asia Pacific Rebalance» (gjenopprette balansen i Stillehavet, dvs at USA og ikke Kina skal dominere, ikke akkurat det en ville kalle balanse):
    «Through the rebalance, we are positioning the United States to better promote its interests as the center of global politics, economics, and population growth continues to shift to the East Asia-Pacific. By increasing our engagement in the region, the United States is:

    • Supporting efforts that create and sustain American jobs (in 2012, $555 billion in U.S. exports of goods and services to the region are estimated to have supported as many as 2.8 million U.S. jobs);

    • Making America safer and more secure;

    • Helping expand the ranks of democratic and prosperous states.»
    (http://www.state.gov/r/pa/pl/2013/218776.htm)

    Norske politikere, kapitaleiere og kapitalforvaltere synes tydeligvis det er kjekt å være medansvarlig for USA-strategien (stikkord: F-35, Libya, Stoltenberg) og ser ut til å være villig til å følge USA inn i undergangen. EU er som du skriver mindre interessert, men må vel henge med siden USA har et så solid grep om Tyskland. USA har mange titalls baser i Tyskland og sikkert tusenvis av troppestyrker, fly osv. (Kunne vært interessant å få nærmere klarhet i.) Russland og EU-landene er allerede tett integrert økonomisk, mange russiske oligarker har store interesser i Vesteuropeisk økonomi, og EU er avhengig av russisk gass. Dette er i strid med USAs interesser, og det gjelder for dem å bryte båndene mellom Russland og EU. Midlene er å holde tett om USAs ansvar for kuppet og ultrahøyreregjeringa i Kiev og framstille denne regjeringa som legitim, og holde uroen oppe i Ukraina slik at Putin kan demoniseres og Russland framstilles som en aggressiv stormakt, og bruke dette som argument for å flytte NATO-styrker østover, slik både generalsekretær Fogh Rasmussen og NATOs øverste militære leder, Supreme Allied Commander Europe, General Philip M. Breedlove, har annonsert. Dette har også indremedisinsk virkning i Vesteuropa ved at det bidrar å styrke oppslutninga om NATO i opinionen.

    En skulle tro at det ikke bare for folk i Europa, men også for europeisk storkapital på lang sikt ville være lønnsomt å svekke båndene til USA og styrke kontakten med Russland og Kina. Men det kan vel ikke skje før det globale dollarhegemoniet bryter sammen og USA blir kraftig svekka som stormakt.

    • Viktige poenger du har, Erik.
      Dette med Tyskland blir interessant å følge framover. USAs sanksjonspolitikk skader Tysklands interesser i veldig stor grad. Russland kan til en viss grad avverger skader ved å vende seg østover og inngå avtaler med Kina. Men Tyskland har ingen alternativer til russisk gass, og tysk kapital mister enorme muligheter til å gjøre profitt hvis USA blokkerer den fra å delta i den kinesisk-russikse aksen. Hvor lenge vil tysk kapital finne seg i dette? Hvor lenge kan den finne seg i det?
      Det ser ut som om Tyskland og Frankrike prøver å trå vannet. Man er med på USAs sanksjoner, men man prøver å holde dem på et minimum. Frankrike har f.eks. opprettholdt kontrakten på bygging av det russiske amfibiefartøyet Vladivostok til tross for press fra USA, som vil ha kontrakten annulert. http://www.nytimes.com/2014/05/15/world/europe/frances-sale-of-2-warships-to-russia-worries-us.html?_r=0
      Jeg vil tippe at tysk kapital satser på liknende løsninger. Men jeg skal følge med.

  2. Hvilke aviser/andre nyhetskilder leser du daglig for å oppdatere deg på hendelser i internasjonal politikk?

    • Godt spørsmål, Ruben, men det er nok riktigere å si hva jeg leser ukentlig, for jeg klarer ikke alt hver dag.
      Innen finans leser jeg Financial Times, Wall Street Journal, The Economist og en del bloggere, alt fra libertarianere til marxister. zerohedge.com snapper opp veldig mye av det som skjer i amerikansk økonomi, Michael Roberts har veldig mye god systemkritikk, og det har også Jack Rasmus. Bloomberg er ganske gode på finansnyheter. På italiensk leser jeg Repubblica, L’Espresso og noe ujamnt Il Messaggiero og Corriere della Sera. Ingen av dem er særlig gode. Il fatto Quotidiano er ganske bra. På tysk leser jeg særlig Der Spiegel, men jeg sveiper innom junge Welt og et par andre. Die Welt har av og til noe bra. Ellers naturligvis på engelsk The Guardian, Al Jazeera, Huffington Post, Z-Net, Monthly Review, China Daily, South China Morning Post, og ikke minst Asia Week (stort sett veldig bra). På fransk blir det Liberation og Le Monde, men det er langt mellom drammene hos dem, mye dårligere enn før. Le Monde Diplomatique er også blitt dårligere. Om Ukraina leser jeg Kyiv Post, Russia Today og The Voice of Russia. Mye propaganda, men særlig RT har en del veldig gode journalister som bringer mye interessant til torgs.
      Trotskistene i verden har delt seg i mange deler. Noen er helt proimperialistiske, men wsws.org har masse bra stoff. de leser mye på tvers og viser til kilder som jeg så kan følge opp sjøl. De pleier riktignok å avslutte artiklene med at «ellers mener jeg at Trotsky hadde rett», men det overlever man når de ellers skriver så mye interessant. Jeg leser mye fra eliten i USA, Foreign Policy, CIA og diverse «foundations», simpelthen fordi de har mye stoff og dessuten fordi det da er makta som taler. En del økonomifakta henter jeg fra Forbes. John Pilger må jeg også ha med meg.
      Om miljø leser jeg mye amerikansk stoff, NASA er ofte bra, Climate and capitalism, Resilience, Countercurrents, Energy Matters, Earth Policy Institute. Og via alt dette snubler jeg over andre ting. Jeg er innom El Pais en gang eller to i måneden, men den er også blitt veldig dårlig.

      • Nyttig oversikt! Da ligger neste spørsmål i lufta: hvordan klarer du å katalogisere og arkivere det du finner av interessant og viktig stoff, slik at du kan finne tilbake til det når du trenger det?

        • Når jeg jobber med et bokprosjekt, bruker jeg et program som heter The Brain, og som er en slags grafisk database som er fullt søkbar, og der det egentlig ikke betyr så mye om du har valgt en gærn disposisjon eller kategorisering fra starten av. Du kan egentlig legge alle slags data inn i The Brain og vri og vrenge på den i sann tid. Denne grafikken er lagd i The Brain, men den er bare en svært enkel versjon. Inn i dette kan jeg legge nettsider, bilder, videoer, dokumenter, adresselister, avtaler og statisikk.
          http://steigan.no/2014/05/13/yatsenyuks-foringsoffiserer/

  3. Jeg har et litt annet spørsmål: Hva legger du i det å være kommunist? Hvordan ser et kommunistisk samfunn ut etter din oppfatning? Og kan du peke på noen perioder i moderere historie som du mener var preget av en slik samfunnsstruktur?

    • Jeg har skrevet et kapittel om dette i Boka Sammenbruddet der jeg lanserer begrepet Kommunisme 5.0. Slik jeg ser dette, er prosessen i retning K5.0 allerede i gang rundt omkring i verden, stort sett på grasrotnivå. Når jeg snakker om K5.0, så er det fordi jeg ser på den som den femte fasen i kommunismens historie, der den første kan regnes som den religiøse kommunismen fra urkristendommen og til og med deler av klostervesenet. Men som sagt: les Sammenbruddet, så kan vi drøfte de tankene videre. Jeg ser K5.0 ikke som EI riktig linje, men som en busk av kreativ eksperimentering der alle som ønsker det kan være med.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.